26 mai

Endelig på tur

Det er uendelig lenge siden vi har vært på tur, for å gå/spasere og ikke minst raste. I dag var tiden inne. Ikke minst for å teste hvordan nyinnkjøpt kjølebag til bilen fungerte.

– Embalsa Pedrera i Torremende

I sommer skal vi kjøre bil til Norge, samtidig som vi skal feriere oss oppover og nedover Europa. På de lengste transportetappene, som er av opptil ti timers varighet, sparer vi mye tid på å innta måltider enten i bilen, eller på en rasteplass. Selv om denne kjølebagen spesielt tilpasset Mercedes var ganske dyr, kommer vi til å spare inn den summen bare på vegen oppover ved å gjøre det på denne måten. Et godt tips. Så kan heller de pengene gå til bomstasjonene i Spania og Frankrike.

I dag gikk altså prøveturen til Embalsa Pedrera (Pedrera-reservoaret) noen mil inn fra havet og Orihuela Costa. Vannet er fantastisk turkis, og smakte ganske godt, i følge Sørensen. Jeg mener å ha hørt at det er drikkevannskilde. En liten oase i det ellers tørre landskapet rundt vannet.

Skuffende å se all søpla. Fantastisk mye! Neste gang tar vi med plastposer og samler opp. Jeg tror det er spanjolene selv som forsøpler. Det ser man også i andre sør-europeiske land. Kan det skyldes manglende kunnskap om nedbrytingstid og hva plast eller glass gjør med faunaen i området?

– Sånn var det OVERALT. Stusselig for alle parter!

I Torremendo på en benk i en park ble lunsjen inntatt. Kjølebagen fungerer perfekt! Den gjør seg nok best etter noen flere timer i bil før kaldt drikke skal inntas. Bagen går både på 12 v batteri og 220 v, så man kan ta den med på rommet om natta og ha kaldt drikke til oppstarten på neste dags etappe. Kan ikke si annet enn at dette var en kjempelur investering.

Del dette:
23 mai

Det er sommer i Spania når….

Intet gleder oss mer enn at barn, barnebarn og venner for øvrig i gamlelandet har hatt full sommer i mange dager. Det ser ikke ut til at den skal ta slutt med det første heller. Men én ting vet vi; den tar slutt. Lenge før den burde, og lenge før det er slutt på sommeren her i Spania.

Man lager seg noen regler etter å ha bodd i Spania en del år (12 for mitt vedkommende) og her tilkjennegir jeg noen typiske kjennetegn for sommerens ankomst. Har du flere kjennetegn, kanskje?

  1. Man trenger først litt svale kvelder innendørs i form av gjennomtrekk fra åpne vinduer over hele huset. MED myggnetting.
  2. Når det ikke lenger hjelper, starter vi jukseriet med air condition. Jada, jeg vet at mange advarer mot dette, men for min del kan jeg dele livet opp i to hoveddeler; før og etter air condition på soverommet og kontoret. Livet er blitt et helt annet, og det er definitivt sommer når dette må tas i bruk. På soverommet gjelder regelen at det må være over 21 grader gjennom natten før vi setter i verk rød krisebedredskap (air condition). Tilfeldigvis sov jeg ikke ett sekund forleden natt, og fulgte blant annet med på temperaturen. Den viste aldri under 21,4 grader, so here we go!
  3. Gatelangs begynner lyserøde turister med solstoler og parasoller å dukke opp, på veg til og fra stranden. Jeg planlegger for øvrig første strandøkt i morgen. Notatbok medbringes. Jeg har alltid vært mer kreativ med havet som utsikt enn hus med blomster og hekker, som jeg har til utsikt fra kontorvinduet.
  4. Biltrafikken tar seg kraftig opp. Nå må jeg legge til at det er ganske stor biltrafikk blitt hele året, men køene vokser nå. Nå er det barnefamiliene som kommer. Før det blir for varmt.
  5. Det er deilig å sitte ute på yndlingsrestauranten til langt på kveld
  6. Urbanisasjonen begynner å fylles opp av sommergjester. Spanjoler fra Madrid og andre innlandsregioner trekker til kysten når sommeren kommer. Før kom de når august startet, som var fellesferiemåneden for Spania. Nå kommer de når som helst, og blir så lenge som helst…
  7. Fuglesangen er helt fantastisk. De starter mellom 05.30 og 06.00. Senere på dagen legger du ikke merke til den på grunn av tidligere nevnte punkter.
  8. Man forbereder seg på innetilværelse når gradestokken kryper over 35 grader. Foreløpig er det lenge til. Nå er sommeren på sitt aller beste!
  9. Kakerlakkene kommer! I dag så vi årets første på rygg i patioen. Når vi reiser på sommertur skal hele huset sprøytes av et skadedyrselskap. På den måten skjønner nok kakerlakken, som har overlevd alle kriger, jordskjelv og bombinger, at de ikke skal komme i nærheten av vårt hus. Det garanteres at det ikke skal være levende kakerlakker å oppdrive i et helt år. Det har forekommet at vi i starten av perioden har funnet noen døde innendørs. De er tross alt enklere å hanskes med.
  10. Sirissene kommer. De kommer ikke før det blir sen juli eller august. Mange synes de er eksotiske og de forbindes med Syden, ferie og alt sånt. Når du blir liggende våken i timevis fordi en av dem har slått seg til i det nærmeste treet og gnikker sin sang over rettferdige og urettferdige, i ukevis, blir du ganske lei. Men det er umulig å finne dem. De har en helt spesiell vernefarge.
  11. Mygg og fluer forekommer stort sett hele året, så de nevner vi ikke. Vepsen har vært mye på besøk så langt. Kanskje den gjør seg ferdig før høysommer?

Livet er lett å leve når solen skinner og varmen kjennes helt inn i sjelen. Vi takker også for litt skyer, og måtte vi være så heldige å få en ordentlig regnskur, takker vi godt for den også.

Hva forbinder du mest med sommer?

Del dette:
17 mai

Stemningsrapport fra en 17. mai

Nasjonaldagen forekommer uansett hvor man befinner seg i verden. Det er bare at den feires på forskjellige vis. Etter å ha vært del av norsk skole i utlandet tre 17. mai på rad, tar vi det piano i dag.

Meningen var at vi skulle dra bort til Sjømannskirken på fest klokka 14. Det blir ikke noe av. Jeg har en rygg som holdes kunstig oppe ved dopingmidler. Å sitte rett opp ned, selv om det er gode stoler i sjømannskirken, blir ikke et tilskudd til snarlig bedring.

Så nå surrer NRK1 uten kommentarer, men med uavlatelig korpsmusikk av forskjellig kvalitet i bakgrunnen. Sørensen har tatt fatt på de siste 15 års pcer. Viktige data skal reddes, før skjelettene gis bort til en datareparatør, en slags pc-enes skrotKalle. Med dertil hørende duppeditter. Det blir god plass her nå, gitt…

Det blir pølser og lompe MED rekesalat senere i dag. Dessuten jordbær. Cava har vi også på kjøl. Så man kan sitte i loungen i anden etage og reflektere litt over hvor heldige vi er som er født i frihet. Og hvordan akkurat vi kan bidra til at det fortsetter slik.

Det er en tid for alt. Å ha små barn som maste seg av gårde tidlig på morgenen var en del av livet i noen år. Senere var det andre plikter. Nå kan man prise naturen og nyte friheten som man vil. 17. mai er en festdag, ikke en demonstrasjonsdag, slik jeg ser det.

God 17. mai!

Del dette:
11 mai

Jeg gir meg ende over!

Selv etter 12 år + i Spania glipper det i byråkratiets irrganger. Sørensen var kjempefornøyd etter et par byråkratiske Gulløyeblikk tidligere i uka. Her kommer litt salt i såret…

Stridens kjerne var purringer på ubetalt SUMA for motorsykkel som ble ervervet på Gran Canaria for noen år siden. SUMA er en slags skatt for blant annet motorkjøretøyer, hus og andre eiendommer. Vi hadde reist av gårde fra denne øen uten smålige bihensyn til regninger som måtte komme.

På vårt stedlige SUMA-kontor ble vi nemlig opplyst om at den kunne betales her, og så kunne de overføre beløpet til SUMA-kontoret på Gran Canaria. Fornuftsmessig en tiltalende løsning.

Ved andre gangs besøk viste det seg at dette gikk ikke an. Og når vi satte fornuften i høygir forsto vi at; nei, dette går ikke an. Gran Canaria, og for såvidt alle de kanariske øyene, har helt andre systemer enn fastlandet. Momsen er til og med forskjellig.

Jeg tilbød meg å forsøke å finne ut av om det gikk an å betale det over nett. Joda,  men da måtte man ha digital signatur. Og det fikk vi ikke på SUMA-kontoret her om dagen, for det kunne man bare få før klokken 10:00…

Da kom det godt med at Sørensen saumfarte sin venneliste fra øya, og valget falt på en hyggelig og hjelpsom kar på det lokale forsikringskontoret. For å gjøre en forutsetningsmessig lang historie kort, han betalte de 30 euroene SUMA-kontoret i vår gamle kommune på Gran Canaria skulle ha, og Sørens vippset over litt mer tilbake. Dette ble garantert rimeligere enn om Sørensen skulle ta seg en tur til Gran Canaria for å betale det kontant i kassen.

Hva jeg gir meg ende over for? At det av og til skal være så inni hampen tungvint. Og dessuten hvor langt man kommer med gode venner og bekjentskaper.

Nå kommer jeg snart til å gi meg ende over hvor gode The Real Group er til å synge. Vi skal høre dem live i Girona. Det blir saker, det!

Del dette:
9 mai

Å innfinne seg med sin skjebne

Gjennom livet opplever vi mye som setter varige spor. Det lutrer og fungerer som en slags veiviser for det videre livet. Folk som rammes ekstra hardt klarer også, i de fleste tilfellene, å innfinne seg med skjebnen. De legger kanskje om prioriteringene, og finner ny mening. Men det kan være tøft.

Store norske leksikon definerer skjebne slik: “Skjebnen, i et religiøst og spiritualistisk verdensbilde, den usynlige makt som råder for verdens og menneskelivets utvikling, og som mennesket ikke har noen innflytelse over.”

Det altomfattende religiøse eller spirituelle skal jeg la ligge, men vi omgås begrepet skjebne, som noe som rammer oss, noe vi ikke kan påvirke. Av en eller annen grunn rammer det oss.

Noe av det som rammer oss kunne vi helt klart ha avverget ved å innta en annen holdning til livsstil og helse, for det rammer ofte relativt sent i livet. Alle disse livsstilstilstandene og sykdommene. Jeg selv har lett for å bebreide meg selv for at jeg ikke lærte meg nok om diabetes før jeg fikk det selv. Min far hadde det, og hadde jeg lest meg opp på hvor arvelig det er, ville jeg kunnet avverge at jeg ble truffet av denne livsstilssykdommen, hvis jeg hadde tatt tak og levd mye sunnere og mer aktivt. Kanskje. Da jeg gikk ut av legekontoret i 1999 og hadde fått diagnosen var min første tanke at jeg var kjempeheldig, for min venninne hadde nettopp fått sin skjebne beseglet med en kreftdiagnose. Jeg lever i beste velgående fortsatt, med noen “småskrammer” her og der, mens min venninne døde i 2002.

Min far var en aktiv mann i alle år. Han var også veldig praktisk og hendig, og hadde mange timer som nødhjelper hos andre når de trengte å få laget en bokhylle, montere et kjøkken eller hva det skulle være. Sent i livet fikk han problemer med nervene nederst i ryggen, og klarte til slutt ikke å gå. Jeg har beundret ham for måten han innfant seg med sin skjebne. Han laget seg til en operasjonssentral ved siden av godstolen i stua. Der hadde han det han trengte i det daglige for sitt syssel. For han sluttet ikke. Han skiftet bare beite. Han gikk inn i pc-alderen da han rundet 80 år, og begynte å ta vare på gamle minner, blant annet. Det har jeg, som etterkommer, stor glede av den dag i dag. Far var kjent for sin nynning mens han arbeidet. Nynningen fortsatte selv om han ikke lenger var mobil. Vel, helt uten mobilitet var han ikke. Gjennom hjelpemiddelsentralen fikk han en “doning” som han kalte det. Med den kunne han tørrskodd ta seg rundt i noen få kilometers omkrets. Det gjorde mye for gleden og livskvaliteten i hverdagen.

Jeg har mistet min lillebror i selvmord. Han klarte ikke å forholde seg til sin skjebne, men tok den i egne hender. Det er altfor mange som dør i selvmord. Mange går under radaren, da de ikke er kjente “tilfeller” for hjelpeapparatet. Da er det en enkel sak å bare bli borte, når ingen våker over deg dag og natt. Spesielt når du har bestemt deg. Eller ikke ser andre utveier. Jeg klandrer ikke min bror, men jeg håper at alle som går og tenker på å avslutte livet tar kontakt med noen, samtaler og finner ut av krisen som gjør livet verdiløst.

Jeg kjenner en god del mennesker som altfor tidlig har mistet sin kjæreste ektefelle. Hvordan livet brått eller over litt tid blir stilt på hodet, og man må orientere seg på nytt for å gå videre. Det er usigelig trist å få livet snudd på hodet ved at det kjæreste du har blir revet bort. Det er umulig å forsikre seg mot at det skjer, for det eneste sikre vi vet er at vi skal dø en dag. Det beste rådet er å leve hverdagene godt og grundig, slik at det ikke er noe ulevd hvis skjebnen skulle ramme.

I nesten samme kategori kommer de som mister sin ektefelle to ganger. Først ved en demensdiagnose. Som kan vare og vare i årevis, der din kjære blir mer og mer fremmed. Hvor det man lovte foran alteret om å bli ved i gode og onde dager får en helt ny betydning. Der du også blir en fremmed og en person din aller kjæreste ikke kjenner igjen, og kanskje blir redd. Jeg må i denne sammenheng gi dere bloggen til Atle Lundhaug, som er midt i denne situasjonen. Han skriver om hverdagene, om tanker og håpløshet, men også om hvordan han praktisk kan gjøre det enklere for sitt Gullhjerte å bo hjemme lengst mulig. Mange av oss vil stifte bekjentskap med demens. Gå inn og les. Han er en klok mann fra landsbygda.

Livet er en reise med store og små gleder og motbører. Sørg for å ha gode mennesker rundt deg, som vil deg vel. Det tror jeg er det viktigste på sikt.

Takk for at du leste.

Del dette:
5 mai

Gjør hotellopplevelsen enda bedre

For de fleste av oss er det å bo på hotell en luksus som vi både ser fram til, og nyter mens vi er der. I hvert fall om vi har brukt tid på å velge oss riktig hotell.

Fantastisk seng! Bred og myk. Og store hotellputer. Det kan man like!

Vi har brukt booking.com som søkemotor i alle år, men har etter hvert lært oss at hvis man virkelig skal komme i posisjon for å oppnå flere fordeler, er direkte booking til hotellet det beste. Dette forutsetter at man kjenner hotellet fra før, selvfølgelig. Derfor er booking.com en god start for å komme i denne posisjonen. Bruk skjemaet i kolonnen ved siden av her, så kan du søke på hoteller hvor som helst i verden.

Tilbake til den opplevelsen du kan få om du forhandler direkte med hotellet. Du kan spørre om gratis oppgradering. Dette får du enklest om du reiser litt utenom sesong, for det er kun om hotellet har ledig kapasitet som ingen betaler for, at du kan oppnå dette. Du kan også spørre om det om du har booket gjennom booking.com eller andre.

Vi var nettopp i Lisboa. Der hadde vi booket oss inn på Corinthia Hotel, bare fordi vi hadde bodd der noen år tidligere. Vi simpelthen elsket det hotellet. Forrige gang bodde vi på juniorsuite, som vi betalte full pris for. Det var praktisk med så god plass siden vi skulle jobbe mens vi var der. Denne gangen bestilte vi et “vanlig” superior rom, da hotellet hadde gått fra fire til fem stjerner siden sist. Det hadde også innvirkning på prisene.

Noen dager på forhånd fikk vi mail med tilbud oppgradering som vi skulle betale for. Har man frekkhetens nådegave, prøver man seg på litt mer… Vi sa derfor at vi ønsket en gratis oppgradering, om det var mulig. Det skulle vi få dersom det var ledig. Ta tammm! Wow! Vi gledet oss, men visste også at vi ville få et helt fint nok rom om de ikke hadde ledige finere rom.

– Man har alltids bruk for et skrivebord med strømtilgang. Om ikke annet sender man vel et postkort når man er på tur?

Joda, gett! Vi ble styrt rett inn i VIP-avdelingen med beskjed om at vi skulle få executive behandling med dertil hørende rom. Først var det meningen vi skulle tildeles en juniorsuite, men det hadde de dessverre ikke. Dermed ble det en executive suite, med stue og kontor i samme rom, samt eget toalett, soverom og velustyrt bad. Dessuten tilgang til VIP-loungen med kaffe, te og vin og tapas hele dagen. Aviser og utsikt hørte også med. Vi fikk også spise frokost der oppe. Blant de soignerte. Stille og fredfullt, vi vet at i det gedigne frokostrommet i første etasje er det mye trafikk og bråk. Her kunne vi dessuten velge oss egg benedict og andre eggevarianter. Dette oppdaget vi litt sent, men undertegnede fikk nyte en crepe med lønnesirup en morgen, i hvert fall.

Siden vi også ble pekt ut som “dagens gjest”, fikk vi gratis tilgang til SPA. Ingen behandlinger, men forskjellige vann-greier. Det  benyttet vi ikke, det ble det ikke tid til, rett og slett.

– Lekkert innredet på alle vis!

Moralen er: ikke gi deg, eller ta til takke med noe dårligere enn du kan få. Men du får neppe førsteklasses service på denne måten om det er første besøk. Vi hadde tross alt ligget der en uke for seks år siden… Jeg ble imponert! Og det er klart at vi skal bo der igjen om vi skal til Lisboa! Ingen tvil. Diskret og overdreven service kan man lett venne seg til! Og joda; prøv deg første gang også! Du kan ikke få noe annet enn nei!

Del dette:
2 mai

Tid for nakenhet

Endelig skriver vi mai, og sola begynner å varme for alvor. Det er fra nå og utover vi skal sprade rundt barføtt og sprike med tærne. Det er slutt på tykke sokker eller strømper. Nakne føtter, her er vi!

Men så er det et spørsmål hvordan de ser ut, da. Etter et liv i vinterens mulm og mørke. Der tørr og hard hud har fått råde grunnen. Neglebåndene strekker seg omtrent til toppen av neglen, og den fliken av stortåneglen som løsnet litt er overhodet ikke blitt filt ned. Det har gått ut over sokkene, ja, men pytt, ingen har sett noe av det som gjemmer seg under vinterskoenes beskyttende ham.

Kjenner du deg litt igjen, selv om ovennevnte beskrivelse var en smule overdrevet?

Den erkjennelsen jeg må dele med dere er at jeg ikke lenger makter å gi føttene den pleien de fortjener foran sommersesongen. Med stive hofter og vond rygg er det ikke mulig å treffe godt med neglelakken, for å si det slik. Jeg kan nok file av har hud, og jeg smører føttene mine med en god krem hver kveld. Men pynten, den som skal vises, der har jeg måttet gi tapt.

Løsningen for meg er å gå til pedikyr. Sist jeg var der, ble mine undersotter stelt med i en hel time. Herlig! Når man ser bort fra ryggen og hoftene, som ikke klarer én og samme stilling en hel time… Men i tillegg til denne filingen, som jeg trodde jeg hadde gjort bra nok et par uker tidligere (ikke visste jeg at det fantes sååå mye overskuddshud under føttene på sååå kort tid), fikk både negler, neglebånd og hele foten en flott pleie. Fordi jeg valgte Shellack, som er en neglelakk som bare sitter og sitter, ble behandlingen noe dyrere enn den kunne ha blitt med vanlig neglelakk. Men så sparer jeg på så mange andre felter da, veit du…

35 euro kostet herligheten hos en litauisk ferm dame, som kunne sine saker. Jeg har allerede bestemt meg for en ny tur før årets sommertur går av stabelen.

Mer skal det ikke til for at jeg skal føle meg forholdsvis lekker, i hvert fall på føttene. Livet blir enklere i sandaler!

Har du gode tips eller triks til å klare fotstellet for den nakne sommertid selv?

Del dette:
17 apr

Forfall

Det synes av og til veldig godt hvordan mennesker har det med seg selv eller hverandre.

– vi vil vel ikke at livet skal bli seende ut som et takras, vil vi  vel?

En relasjon i forfall lar også sine omgivelser forfalle. Helt bokstavelig. Som denne spøkelsesaktige installasjonen. For noen år siden var dette et majestetisk partytelt, godt festet i solid betong, med kapper og dusker og hyggelig bord og sofaer med puter. Det ble mange hyggelige kvelder med familie og venner på terrassen den sommeren.

Så kom høsten, og vinden tok tak i både tak og vegger. Eierne viste ingen omsorg for partyteltet sitt, og lot de enkelte deler rives i stykker av vær og vind. Etter en sesong var det hele ødelagt. Og nå, flere år etterpå, ser det ut som et fraflyttet spøkelseshus.

Da jeg fortalte Sørensen om at jeg ville skrive et innlegg om forfall, spurte han om jeg skulle bruke en selfie som illustrasjon. Makan til frekkhet, ‘a?! Men det ligger noe i det. Vi forfaller også, Sørensen inklusive, om vi ikke tar vare på det vi har fått tildelt som vår utrustning for livet. Jeg har skrevet ganske mange ganger om kampen for helsa. Jeg er inne i en god vedlikeholdsperiode nå. Daglige turer og kolesterol som en ungfole! Det har en sammenheng, det er jeg overbevist om! Så er dette et evigvarende prosjekt. For hvis jeg ikke tar det på alvor, kan både mitt indre og ytre bli mer og mer lik det forfalne partyteltet.

Det kan Sørensen selv tenke på, tenker jeg! Hah!

For øvrig har vi hatt vårpuss og stelt med utemøblene våre. Selv om sola brenner i stykker litt for hvert år, kan vi redde mye med varsom og vennlig omtanke. Så også mellom Sørensen og meg. Og du med dine.

God vår!

Del dette:
3 apr

Når man synes 35 er gammelt

Jeg følger en del med på unge bloggere og leser med stor interesse artikler i aviser som har med utvikling og helse å gjøre. Noen ganger kommer man over disse som synes at det er helt forferdelig å bikke 30 år. Da er livet over, på en måte. For ikke å snakke om 35! Gamlehjemmet neste!

Når jeg leser slikt får det meg til å tenke hva jeg ville ha gjort annerledes fra jeg var 35 år for å stå bedre rustet til jeg blir dobbelt så gammel (forhåpentligvis).

  • Regelmessig og allsidig trening. Jeg får smake baksiden av medaljen nå fordi jeg har sluntret unna før. I 40-årene trente jeg ganske regelmessig, men ble avbrutt av flere sykdomsperioder, som gjorde at jeg måtte starte på nytt hver gang. Fysisk form er ferskvare! I dag er kroppen full av artrose og jeg strever med å gå mine daglige turer og spille min golf en gang per uke.
  • Utdanning. Jeg ville ha tatt mer formell utdanning. Bygget på fagene jeg hadde. Spesialisert meg mer for å være attraktiv i flere bransjer. Jeg er godt fornøyd med arbeidslivet jeg hadde i Norge, men tror at det kunne vært enda mer spennende om jeg hadde hatt flere bein å stå på. Det hadde for øvrig ikke spilt noen rolle når jeg kom til Spania. Her ble man ikke verdsatt for verken utdanning eller annet. Om man tror Janteloven er høyst oppegående i Norge, er den i hvert fall ikke noe mindre i Spania. Her skal man på ingen måte tro at man er noe. Jeg har heldigvis blåst i det, og kommet greit ut av det etter hvert. Etter hvert som jeg skjønte reglene.
  • Vært der mer for barna mine. Jeg var så opptatt av å oppdra dem til selvstendige mennesker at det nok gikk på bekostning av gode stunder sammen, som ikke skulle være krevende av noe slag. Dette innebærer også et idiotisk samboerskap. Som påførte både mine barn og meg mer sorg enn glede. Jeg kan si det høyt nå som vedkommende har vært død noen år. Jeg skulle aldri ha dratt ham inn i livet til mine barn!

Men hva hjelper det å angre? Ikke på det man har gjort i hvert fall. Så får man leve med de valgene man tok, med de konsekvensene det har fått. Skrøpelig legeme, men god på bunnen, tror jeg vi sier. Og så får jeg være mormor, da! Det er nesten det største av alt.

Og det beste av alt; hvis jeg kommer så langt som til 70, tror jeg ikke jeg vil synes at det er gammelt i det hele tatt!

Del dette:
27 mar

Kor skal vi reis hen?

I disse påsketider følger kanskje mange med på Viggo Walles pradioprogram Påskelabyrinten. Vi gjør det ikke fullt så komplisert.

Jeg har forsøkt den utgaven som ligger ute på NRK sine nettsider, og har kommet meg vel i mål, både med og uten flaks. Å stille på direkte radio er nok mye vanskeligere. Har du lyst til å prøve deg? Forsøk denne linken: Interaktiv påskelabyrint for alle og enhver.

For dere som er glad i Spania har vi en bitte liten konkurranse. Hvilket hav er dette bildet hentet fra?

Det kan ligge en liten felle her, så tenk deg litt om før du svarer. Vi trekker en vinner som får en singel i posten…. haha. Det var slik de gjorde det i radioens barndom. Nå driver vi ikke firma med muligheter for sponsede premier lenger, så dette er kun for deg som liker å leke.

Skrive svaret i kommentarfeltet under her. Og du – GOD PÅSKE! Enten du er hjemme, skal til fjells, til sjøen eller til Spania!

Del dette: