Å blogge en blogg
Min blogghistorie har lengre varighet enn de fleste. Jeg startet allerede i 2006. Den gangen hadde VG en portal. Vi var en god gjeng voksne folk som sprudlet skriftlig.
Senere fortsatte jeg i eget landskap, på WordPress. Hele tiden har bloggen hatt navnet “Betraktninger”. Jeg har aldri hatt sponsorer eller betalte oppdrag for annonsører. Noen kroner har jeg tjent på google-annonser, men det er verken til å dø eller leve av.
Det er morsomt å følge med på bloggene til folk. Vi har disse toppbloggerne som har besøk av over 20 – 30.000 mennesker hver dag. De er unge og freshe. De når et ungt publikum, som sannsynligvis lar seg påvirke i altfor stor grad av disse perfekte, dog så like, bloggerne med sponsede vipper og bryn. De kan nesten ikke skrive mange av dem. Og innholdet er så som så. Likevel får de altså så mange lesere at annonsører finner det vel verdt å bruke mange penger på dem. De tjener uhorvelig mye, de beste av de beste. Jeg vil ikke skjære alle over en kam, da noen er virkelig gode.
Så har du en kategori som er wannabe’s. De har bare noen hundre lesere om dagen, men ter seg på akkurat samme vis som toppbloggerne. Innholdet strekker seg fra “Bilder som ikke kommer på bloggen” til “Q&A” til “Planer for uken” etc. Jeg vet ikke hvorfor disse ikke er så populære. De skriver om akkurat det samme!
En siste gruppe, i denne omgang, er de godt voksne. Det kan være både kvinner og menn. Flest kvinner, dog. De har varierende kvalitet de også, men appellerer til helt andre enn ungpikene. Morsomme, hverdagslige, funderende, kloke og engasjerende. Jeg anbefaler to som jeg har funnet i det siste: Karidansen og Frodith. Jeg tror de kjenner hverandre også. Kanskje har de møtt hverandre gjennom blogglandia. Jeg har også fått venner gjennom bloggingen. Underlige greier.
Hvorfor blogger vi?
Det finnes sikkert varierte svar på det spørsmålet. Før var jeg opptatt av å ha mange lesere. Jeg tror mitt toppinnlegg hadde 10.000 lesere. Det er jo lite sammenlignet med de som skriver om ukens handel og slikt. Jeg ønsker å bruke stemmen min til å uttrykke meninger og betraktninger om samfunnet og alt iboende. Det som faller meg inn. Selvfølgelig hadde det vært gruelig morsomt å få kommentarer og dermed fått en diskusjon i kommentarfeltet, men det er ikke så farlig heller.
Det som virkelig er betenkelig med disse ungdomsbloggerne og andre med mange følgere: er de klar over sin påvirkerkraft? Er de bevisst på sine vaner og uvaner? Er de gode forbilder?
Bilde: Photo by Chang Duong on Unsplash
Begge de to her du nevner har jeg truffet. Flere ganger. Herlige mennesker 🙂 utenpå og inne i seg…Så flott du linket da.
Deres herlighet tydeliggjøres også skriftlig 😊. Så hyggelig!
Så koselig du har anbefalt oss da 🙂 Jeg og Karidansen kjenner hverandre 🙂 Blitt kjent gjennom blogg først, og så flyttet Kari til Oslo 🙂 Blogging er veldig moro, og har gitt kreativiteten min fritt utløp 🙂 Takk for linking <3
Man finner som regel noen med de samme interessene når man kobler seg på andre bloggere. Og jeg er helt enig i at blogging er moro. Det går imidlertid litt i rykk og napp her hos meg…😊
Takk for hyggelig omtale! Ja, blogging har ført med seg noen hyggelige “bieffekter ” i form av vennskap. Jeg har truffet flere av dem jeg har blitt kjent med via bloggen. “Frodithen” har blitt en veldig nær og god venn! Vi bor jo i Oslo begge to nå, så det har blitt mye enklere å treffes.😊
Mine bekjentskaper gjennom blogging har for det meste vært på nett. Jeg har nå flyttet hjem til Norge etter 13 år i utlendighet, men stadig litt provinsiell her på Sørlandet.😊 Hyggelig at dere treffes, da! En fin bieffekt av bloggingen.