Er man tilårskommen hører søvnløshet også med. Eller?

Jeg er et menneske med stor indre uro. Det foregår mye og mangt i mitt hode. Spesielt på tider av døgnet da man ellers burde sove.

I natt ble det en søvnløs natt. Joda, jeg vet det ble det, for jeg har sittet oppe hele natta! Jeg vet at noen påstår at vi søvnløse sover mer enn vi tror. I natt er jeg et levende bevis på at jeg ikke har sovet.

En litt urovekkende telefonsamtale, ferdigskriving av bryllupstale for min sønn og hans hustru, på engelsk og diverse tilbakeblikk på meg og min sønn, med snufsing og slikt, så gikk natten.

Nå er klokken over 08.00, så natten er over Solen har steget opp, og dagen ønsker oss velkommen.

Blogging har vært ute av mitt hode i mange dager. Fordi jeg har levd. Det har fått meg til å tenke. Jeg blogger når jeg ikke lever, kanskje? Kanskje det, kanskje. Det er sikkert på tide at jeg kakker hull på kokongen jeg befinner meg i 90 prosent av tiden og sier hallo til  verden.

Det er uansett flott å gå inn i en solfylt dag, selv om sommertemperaturene uteblir. Det er august, og jeg gjenkjenner høsten som banker på døren. Den har jeg ikke gjenkjent på mange år. Tidligere har jeg gjennomført badesesongen til slutten av oktober. Her har jeg aldri begynt på den…

Dagen starter, og jeg med den. Så får vi se hvor lenge jeg holder. Jeg har i hvert fall unnagjort den verste jobben, nemlig  vasket i skapet under vasken. Med salmiakk og grønnsåpe. Så blir resten en ren festreise.

Jeg tar min “husvask” i to deler, selv om kvadratmeterne er ganske få. Hva gjør du?

Og, forresten, lag deg en fin dag der du er, du ukjente.

Photo by Jesse Gardner on Unsplash