Bønn

Denne har jeg glatt stjålet fra en bloggvenninne Randis tanker. En fabelaktig bønn for oss litt over halvveis…

Jeg begynner å bli gammel…”

Herre, Du vet bedre enn jeg selv at jeg begynner å bli gammel. Hold meg borte fra den fatale vane å tro at jeg må uttale meg om hvert emne og ved enhver anledning. Fri meg fra trangen til å ordne opp i andres saker. Gjør meg tankefull, men ikke sturende; hjelpsom, men ikke dirigerende. Med min enorme oppsamlede visdom er det nesten synd ikke å få utnyttet den helt, men Du vet Herre at jeg ønsker å beholde noen få venner helt til slutt.

Hold mitt sinn fritt fra ønsket om å fortelle detaljert om alle ting, gi meg vinger til å nå fram til poenget. Forsegl mine lepper mot å berette om mine fysiske svakheter og plager. De øker stadig og min glede av å fortelle dem blir større med årene. Jeg tør ikke be om den nådegave at jeg vil nyte Historier om andres plager, men hjelp meg til å utholde dem med tålmodighet.

Jeg tør ikke be om en bedre hukommelse, men om en voksende ydmykhet og en minskning av min skråsikkerhet når min hukommelse synes å komme i konflikt med andres. Lær meg den storartede leveregel at jeg av og til tar feil.

Hold meg noenlunde elskverdig: Jeg ønsker ikke å bli noen Helgen – noen av dem er så vanskelige å leve sammen med – men en sur, gammel person er ett av djevelens mesterstykker. Gi meg evnen til å se lyspunkter på uventede steder og gode sider hos folk som jeg ikke regner med har dem. Og la meg, Herre, få den nådegave at jeg kan fortelle dem det.

AMEN!

Del dette: