Betaling for podcast
Podcast som medium har tatt fullstendig av. Alle skal ha en podcast. Og nå vil de ta betalt for at vi skal høre på.
Det er en oversikt som heter Podtoppen. Den viser lyttertall og rangering av de største podcastene i Norge. Ser man på de øverste plassene, altså de som flest lytter på, finner man opplysnings- og faktabaserte podcaster, bortsett fra toppen, som innehas av Mikkel Niva og Herman Flesvigs Friminutt.
Det er Konspirasjonspodden, som ligger helt nede på 16. plass, som har begynt å tenke på å ta seg betalt. Det høres ut som en lite smart løsning. Uten annen sammenligning; da det var for få som søkte til golfbanene på Gran Canaria for noen år siden, økte de prisene. Gjett hva det førte til!
Mange av podcastene inneholder for det meste småprat og vrøvl. Det er forskjellige kjendis-varianter som starter podcaster, for å gjøre seg mer populære. Noen lykkes en stund, men det er da begrenset hvor mye man gidder å lytte på hverdagslig pjatt? Ta for eksempel duoen Jan Thomas og Einar Tørnquist, som i 111 episoder har gått inn for å bli venner. De var veldig populære en stund. De lå og vippet blant de tre øverste. Nå er de nede på 9. plass. Jeg tipper det har med manglende evne til å gi folket noe å tygge på. Det er kjedelig og platt, gjentakende og politisk korrekt. Jeg sluttet å lytte etter et knapt år. Så hørte jeg på en episode igjen nå – det går i det samme.
Hvordan tenker man seg å ta betalt? Det finnes apper der man abonnerer på et lydbokbibliotek. Betaler opp mot 200 kroner i måneden. Kommersielle TV-kanaler eller strømmetjenester tar det samme. Men skal podcastene hver for seg ta en månedspris? Nei takk! Da mister de i hvert fall meg som lytter.
De aller fleste, større podcaster har sponsorer og reklameinntekter. Det får holde! Bortsett fra de faktabaserte og de som driver folkeopplysning, sitter og småprater en times tid, en gang i uka. De skal ikke ha noe mer betalt, etter min mening. De får betalt for sin tid, samt utgifter de har.
Photo by Nick van der Ende on Unsplash