25 mar

Nytt kamera! Nytt liv!

Etter 11 år med mitt Nikon D50, var tiden inne for utskifting.

Spørsmålet var: til hva? (Bildet er kun til illustrasjon)

Jeg sverger til NIKON. Jeg har jo tross alt lært meg disse forskjellige kodene på «hjulet» man bruker for å velge lys, lyd, mørke, natt, etc. Altså autofunksjonen… Den er den viktigste av alt. Skulle jeg liksom begynne å forholde meg til Canon sine særegenheter? Enn si Sony? De er jo helt gærne! Nei! NIKON har det vært, og NIKON  skal det værra! Dessuten hadde jeg et fabelaktiv objektiv, som går fra 18 til 200 mm (zoom).

Så ble det NIKON. D5300. Ikke det nyeste. Ikke det hippeste. Men det står jo i stil til eieren, ikke sant? Vi kan bli gamle sammen, om vi passer på hverandre ordentlig! Dessuten var det adskillig rimeligere enn det nyeste de reklamerer for, som kun kan betjenes av ingeniører.

Nå skal det sies at mitt nye også har vært innom ingeniørbransjen. Det var skrekkelig mange knapper man ikke behøver for å ta bilder. Selv for nettmagasiner, hovedstadsaviser, glansede magasiner og alt man tenker at man kan ha bruk for de kommende sesonger. Min ilske personlighet kommer fram. «MÅ DET VÆRE SÅ VANSKELIG»?

Da er det Sørensen trer fram fra intet og forsøker å løse flokene. Beundringsverdig nok, løser han de fleste. (Det er jo egentlig skrekkelig irriterende. Da har man ingen gode argumenter til neste fight).

For andre gang i mitt liv skjønte jeg brått grunnen til at jeg ikke ble fotograf. Første gang var da jeg deltok på fotokurs hos Simen Myrberget i Oslo i 2007, eller 2008. Jeg husker ikke. Jeg husker at jeg overnattet hos min nevø i Urtegata under kurset. Kanskje han kan minne meg på årstallet.

Ikke at det er så viktig å huske nederlagene. Men…

Hva skal jeg med dette, da?

Fra høsten er jeg fri fra alle åk. I form av arbeidsavtaler. Da skal jeg tilbake til det frie liv, som jeg tross alt har levd i Spania i ni år før jeg dro fluksens til Gran Canaria for 2,5 år siden. Jeg tar sjansen på en sponsoravtale med NAV. Selv om den ikke er noe å snakke om. I hvert fall om jeg hadde flyttet tilbake til Norge. I Spania klarer jeg meg godt. Og sammen med Sørensen blir det jo enda bedre. Og sånn skal det fortsette!

Så skal jeg ta bilder som tar pusten fra deg og andre. Det kan være at investeringen var verdt det! —-

Del dette:
12 feb

Da verden mistet sin uskyld

For en overskrift! Verden har vel ikke vært uskyldig siden Adam og Eva befant seg i Edens hage. Vel å merke FØR de spiste det skjebnesvangre eplet. Men jeg skal holde meg til nær fortid.

Den arabiske våren! For en optimistisk tid! For et oppgjør med diktatorer og for en seier for folkerøsten og demokratiet!

«Startskuddet for Den arabiske våren blir som regel satt til 17. desember 2010, da en ung grønnsakhandler i Tunisia, Mohammed Bouazizi, brant seg selv til døde i protest mot styresmaktene. Mange tunisiere kjente seg igjen i Bouazizis livssituasjon. Hendelsen utløste derfor et opprør som spredte seg fra småbyen Sidi Bouzid til flere deler av landet, inkludert hovedstaden Tunis. Mange hundre mennesker mistet livet i urolighetene som fulgte demonstrasjonene.» (sitat: Globalis).

Så fulgte den ene staten etter den andre. Vi husker Gadhafi ble styrtet i Libya, Mubarak ble tvunget til å gå av i Egypt, og folket jublet. Og vi jublet med dem. Skulle dette bli starten på varig fred og demokrati for statene i Midt-Østen?

Nei – hvordan kunne vi være så blåøyde? Det er ikke bare å styrte en diktator og tro at resten går av seg selv. Militære trådte til flere steder, og i bakgrunnen begynte noen ekstreme islamister å organisere seg. De erklærte etter hvert en egen islamistisk stat IS. Samlingen hadde foregått i mange år allerede, og i årene etterpå har denne ekstreme organisasjonen skapt frykt over hele verden. De har erklært at de er et anerkjent kalifat som vil legge mer og mer av verden under seg. Deres suksess består i å legge mer og mere land under seg. Et kalifat regnes som den ypperste styringsform for en muslimsk stat.

Hadde vi ikke før begynt å fordøye alle opprørene og begeistringen i Nord-Afrika og Midt-Østen, fikk vi vår store nasjonale terror-katastrofe hjemme i Norge. 22. juli 2011 vil for alltid bli stående som den dagen Norge mistet uskylden. Da en av våre egne med kaldt blod drepte 79 mennesker.

Vi har senere hatt flere store terror-angrep i Europa og er noe av det som truer folk flest i deres hverdag. Selv om det statistisk sett er veldig få som dør i terrorangrep framfor trafikkulykker, hjerteinfarkt og kreft, for eksempel.

Været har vært et hyppig samtaleemne, med ekstreme variasjoner i den ene eller andre retningen som stadig oftere viser seg mange steder i verden.

I det vi gikk inn i 2017 har vi fått et nytt tema for frykt. Først Trump i USA, og høyrepopulister på framgang også i resten av den vestlige verden. Dette har på mange måter en parallell til den arabiske våren. Misnøyen mot det etablerte og lederne av landet. Derfor fikk vi Brexit, derfor kan vi oppleve at flere høyeekstreme blir statsministre og presidenter i Europa i den nærmeste framtiden.

Hvor skal dette ende?

Del dette:
25 jan

Pang!!!

Jeg kan ikke huske en mer innholdsrik start på noe år hittil i mitt liv! Velkommen til 2017!

La meg ta det i kronologisk rekkefølge:

Anno
Allerede 2. januar startet årets utgave av Anno på NRK1. I år er det hele lagt til 1537, og jeg tenkte at det blir jo helt utafor å ha noe såå langt tilbake i historien. Takket være god casting er dette blitt en meget severdig serie. Tre kvelder i uka. Min favoritt er allerede Bjørn. Tannlege og lege med utpreget praktisk sans og god arbeidsmoral. Heia, heia!

Farmen Kjendis
Joa, jeg så på den første episoden for å få mine bange anelser bekreftet – dette blir å melke kuer på en helt annen måte enn Farmen var ment som. Vel? Jeg tok feil! Disse BCG-kjendisene skaper mer moro enn amatørene. Selv om det er litt påfallende at nesten alle damene hadde nypåsatte fake øyevipper da de kom inn. Da slapp de unna å bli avslørt som veldig usminkede! Hederlig unntak er Vendela. Hun er jo skjønn uansett, da. Ikke sant? Ikke noen vinner av Farmen Kjendis, tror jeg, men så utrolig skjønn! På innsiden og utsiden! Og Petter Pilgaard, da! Han har overrasket! Nei, dette er rett og slett god underholdning!

Rettssak I
9. januar startet rettssaken mot tidligere politioverbetjent Eirik Jensen. En veldig spesiell sak. Jeg har hele tiden trodd at han er uskyldig i det han er anklaget for. Derimot tror jeg nok at han har vært en av dem som har tatt noen snarveier og ment at målet helliger midlene innimellom. Det gjør en dog ikke til skurk! Langdryge dager i retten så langt. Jeg har fått en erkjennelse av at jeg, i likhet med Eirik Jensen, ikke husker bæret av hva jeg må ha sendt av SMS eller telefonsamtaler for 2 – 20 år siden. Selv om jeg på et tidspunkt har tenkt at «dette er viktig». Uansett blir dette en drittpakke. Tror jeg. Men man får innsikt i norsk rettsvesen helt fram til langt uti juni. Og da er jo skoleåret over… Det kommer som eget punkt senere.

Rettssak II
25. januar startet rettssaken mot Therese Johaug. Hele Norges skiyndling. Etter første dag forstår jeg at også Antidoping Norge tror på henne. Det som blir spennende her er om de går ned fra den antydede straffen på 14 måneder. Jeg har ingen formening. Hun har altså bare grabbet tuben og smurt på. Uten å sjekke noe mer. Selv jeg, som ikke er idrettsutøver sjekker alle pakningsvedlegg når jeg får nye medisiner. Og må jeg det, så kjører jeg google translate på de avsnittene jeg ikke forstår. Altså, jeg skjønner at Therese og jeg ikke kan sammenlignes, på noen som helst måte. Det var bare et tankespring…

Dimmelenke
Dette er siste halvåret jeg jobber på Gran Canaria. Etter 2,5 år er det slutt. Det har vært en fantastisk tid (jeg unngår bevisst å kalle det «reise»). Å få bakse og leve med disse ungdommene til daglig har vært utelukkende positivt. Jeg ønsker dem så av hjertet lykke til! Disse også! I likhet med de jeg har tatt avskjed med før. Jeg er overbevist om at de kommer til å bli dugende mennesker på hver sin plattform.

Trump
Her skal vi få kjør i årevis. I fire år, kanskje mindre, hvis han blir stilt for riksrett, som Snåsamannen har spådd… Med Trump har vi fått introdusert et nytt begrep; alternativ sannhet. Fantastisk! Etter få dager har han produsert en del av disse. Og det er etter hvert antakelig bare han som tror på dem. Narsissist som han er, i følge spesialistene, vil han nok ikke godta at noen anklager ham for noe som helst. En utrolig historie. Vi som trodde at Reagan skulle bli en nøtt! Hollywood-stjernen. Realty-stjerner er nok mye verre. Noen tror det blir underholdende. Jeg både gremmes og gruer meg. Men, som noen kloke hoder har sagt; Verden består av flere en Trump. På Dagsrevyen i dag fikk vi høre om fiskeriminister Per Sandberg som forhandler stort og flott med et Storbritannia i full oppløsning fra EU. Du skal se at verden står til påske i år også!

Del dette:
13 jan

La ingen forakte deg for din alderdom

Dette kunne blitt et fint innlegg om hvor viktig det er å la seniorer få innpass i maktens korridorer. Hvor mye vi har å tilføre samfunnet sammen med den yngre garde.

– Det er ikke feil å ha møkk på fingra, men det spørs hva slags møkk…

Men, nei. Dette handler om gjennomsnittsalderen på Trump-administrasjonen. I hvert fall deler av den. Jeg tror ikke de jeg ikke har fått med meg trekker gjennomsnittsalderen vesentlig ned. For den er altså 61 år. Det er to som klart trekker gjennomsnittet ned; FN-ambassadør Nick B Haley (44) og stabssjefen i Det hvite hus; Renee Priebus (også 44). Den eldste er 78 år! Det er handelsminister Wilbur Ross. Stakkars arme mann! Han skal få litt å streve med!

Verre enn alt dette er Trumps nepotisme-tilsnikelse ved å la sin svigersønn få en betydelig rolle. Det er strenge regler for sånt! Hittil er alle ministre velberget gjennom sine syretester i Kongressen. De har vel vært på kurs for å lære hva de skal svare?

Jeg høres sikkert negativ ut. Men jeg må innrømme at jeg etter måneder med Trump i daglige doser ikke levner han mye verdi. I betydningen hva jeg mener verdi er. Og jeg tenker med gru på hva han kan stelle i stand. Han er en forfører i ulveklær!

– Det er ikke feil å ha møkk på fingra, men det spørs hva slags møkk…

Jeg tror at langtidsplaner om reiser til både USA, Asia og Russland bør legges på is. Her kan det bli utrygt. Europa ser ikke veldig trygt ut heller med sin Marie le Pen som stormer fram på meningsmålinger for presidentvalg i Frankrike neste år.

Det står om menneskeverd nå! Det står om hvorvidt vi skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Det står om historien. Skal vi stille oss historieløse eller ta opp kampen for alle menneskers rett til menneskeverd?

Del dette:
11 sep

Kongen befaler

Kongen inkluderte alle i sin lille tale på kongeparets hagefest i dronningparken sent i august i år.

– Kong Harald, fra Wikipedia
– Kong Harald, fra Wikipedia

Ikke at han nevnte mitt eller ditt navn. Ikke at han nevnte alle grupperinger i Norge som utgjør nordmenn. Ikke at han omfattet alle avskygninger. Ikke at han uttalte at Norge er perfekt.

Nei, kongen vår pekte på vesentlige punkter som skal til for at samfunnet Norge skal fungere optimalt. De vesentlige punktene har vi på plass, eller vi kan videreutvikle. At vi lever i en verden der det er om å gjøre å hegne om seg og sitt, for derigjennom å utstøte alle andre, hindrer veien fram mot det samfunnet kong Harald pekte på som det ideelle Norge.

At det går an å sutre og klage på den talen! Det var da faktisk noe av det mest optimistiske og hjertevarme som er skjedd i Norge, bortsett fra da Erna tok rotta på Facebook, da…

Kongen pekte på gode, solide verdier som vårt land er bygget på. Verdier som vi har holdt i hevd i århundrer. Samarbeid, inkludering, omsorg og arbeid. Som sammenfatter de aller fleste av verdiene han nevnte. Norge blir ikke det samme om vi skal fortsette å bygge murer ved landegrensen vår. Det som skjer i Finnmark i dag er jo helt horribelt! Hvordan er det mulig at en minister kan trumfe gjennom noe sånt? Som en avis skrev: «Trump snakker om det, Anundsen gjør det!» Det er ikke mye å skryte av – å bli sammenlignet med Trump, og til og med overgå ham.

Vi lekte en lek som het «Kongen befaler» i min barndom. Det betød at alle vi andre, som ikke var konge måtte adlyde og gjøre akkurat som han sa. Kongens tale anno 2016 er ingen befaling, men en sterk anmodning om å tenke seg godt om før en henger seg på trenden med å støte ut alle som lider og søker vern etter forfølgelse og fattigdom i sitt hjemland. De rømmer ikke fordi et land like ved Nordpolen gir dem så gode vilkår, eller er deres drømmereisemål. De aller fleste vil jo ikke til Norge en gang. Nå må de slutte å overdramatisere. 5000 asylsøkere kom det til Norge i fjor. Nå har strømmen stanset. Og Sylvi tar det til egen inntekt. Uten smålige bihensyn til grensekontroll i sør-Europa. Da hjelper det nok også godt å få en mur ved Storskog i Finnmark!

Nei, la oss heller lytte til den kloke kongen vår. Han er kanskje den siste kongen som kjenner folket sitt så godt, og klarer å ta nok avstand til å uttrykke seg slik han gjør.

 

Del dette:
9 sep

De som kom gjennom

– Det var mye verre. Jeg kunne ha vært på avisenes førsteside hver dag i 2o år.

– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2
– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2

Det var det Michael Persbrandt fortalte Fredrik Skavlan og det norske folk i kveld. Og det var rushelvetet det handlet om. Ansvarsfraskrivelsen. Bagatelliseringen. Utsvevende liv med helse og familie som innsats. Men han kom seg gjennom. Kjæresten, Sanna Lundell, datteren av Ulf Lundell, har tidligere forklart hvor forferdelig samlivet med Persbrandt har vært. Hvordan hun valgte å bo alene med barna på grunn av hans rusmisbruk. Og ble medavhengig.

Han runder 620 dager som rusfri i disse dager. Gratulerer med livet!

– Jeg hadde bare fått nok. Jeg hadde drukket ferdig. Sånn, blant annet, forklarer Julie Winge sitt oppgjør med årelangt alkoholmisbruk. Hun forteller at ungene alene ikke var nok til å avslutte festen. Da barnevernet kom, var det en siste advarsel som passet inn med hennes innrømmelse av at nok var nok. Det Julie har gjort gjennom blogginnlegg, podcast, intervjuer og nå også en bok, er å dundre inn i fredagskosen i de tusen hjem og fortelle hvordan det blir når festen aldri tar slutt. Og at det faktisk er mulig å finne glede i et liv uten rødvinsglasset hver dag. For, som Julie sier, det kommer en dag da man blåser en lang mars i det ene rødvinsglasset – man vil ha minst en hel kartong…

– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes http://juliewinge.blogg.no
– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes 

Det er vel godt over 1000 dager siden Julie ble edru. Og takk for det!

Det finnes helt sikkert mange andre suksesshistorier. Eller i hvert fall noen Og jeg gratulerer dem også. Alle og enhver!

fgl795phjx

Så har vi de som ikke greide det. Som valgte å avslutte livet i stedet for rusen. Jeg savner deg, Terje! 

Del dette:
29 aug

Om å være et nav

(Bloggposten er skrevet for over tre år siden, men ikke tidligere publisert)

I kveld hadde vi gleden av å huse en del av mine kollegaer fra året på den norske skolen i Rojales. Jeg hoppet av etter seks måneder. For å sikre meg at jeg forblir i deres minnekrets, inviterte vi dem hit på en terrassefest i solnedgang.

– Et godt utdrag av disse kollegaene!
– Et godt utdrag av disse kollegaene!

 

Gode mennesker med humør, livsvisdom og framtidsutsikter troppet opp.

Det som gjorde mest inntrykk var talen en av kollegaene holdt. Det var for det første overraskende at det i det hele tatt ble holdt tale (fra andre enn meg). For det andre ble jeg helt satt ut av innholdet.

Han snakket om hva et nav egentlig er. (En allegori til NAV, som mange har som hovedsponsor her i Spania.)

Men navet presenterte han som et samlingspunkt, et drivverk for aktivitet, for noe som vi, JaSol, i dette tilfellet, har gått foran og satt i gang.

Det var rørende!

Men egentlig er det jo sant. Vi har igangsatt en del gjennom disse åtte årene vi har bodd her. La meg mimre og ramse opp:

  • Quiz på La Luna
  • Servering av selvlaget rett på La Luna på fredagskvelder to ganger (Gyros første gang, og Chili con carne andre gang)
  • Allsangkveld, også på La Luna
  • Grilling på vårarrangement på La Luna
  • Golfturneringer av ymse slag
  • Quiz i Quesada
  • Mitt Spania – nettmagasinet for alle som er glad i Spania
  • Golfleksjoner
  • PC-hjelp og kurs i heimen
  • Sykebesøk
  • ivaretakelse av medmennesker i nød
  • medvirkning til nye venner

Hvis vi gjennom noe av dette har gjort en forskjell for folk, er det fantastisk. Da blir klaging, syting og misunnelse av null interesse.

Da vi flyttet fra alt har vi ikke lenger peiling på hva som skjer. Haha. Og det er jo kanskje like greit.

Her vi havnet? Her lever vi et mye mer anonymt liv. Deilig!

 

Del dette:
27 aug

Hvor spansk må man være for å bo i Spania?

Nordmenn valfarter til Spania. Helse, sunnhet, børst og klima er begrunnelser for de aller fleste. Enten de bor her på hel- eller deltid, eller er her på ferie noen uker per år.

Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

– Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

Brorparten av de som oppholder seg her over lengre tid om gangen, har en eller annen ytelse fra NAV. Enten er de alderspensjonister, eller har en uføretrygd, eller arbeidsavklaringspenger. Samtlige av disse har en kjempegod inntekt å rutte med i forhold til sine spanske medsøstre eller -brødre. Selv med minstepensjon fra Norge tilhører du en slags middelklasse blant spanjoler flest.

Fordi man drar med seg ulik bagasje når man entrer dette fantastiske landet ved Middelhavets bredd, har man også forskjellig tilnærming til sitt nye oppholdssted.

Litt forenklet kan man dele folk inn i ulike kategorier.

De som synes de har altfor lave ytelser til å bo i Norge/ som har en litt lurvete bakgrunn/ som vil profitere på rimeligere levekostnader.
Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det. Uansett hvordan man snur og vender det, vil alle som har penger og bruker dem her i landet, bidra positivt til den spanske økonomien.

Det eneste kan være at det nettopp er denne gruppen som er med på å stigmatisere nordmenn i Spania. Det er disse som oftest er å finne på barer og puber, som treffer likesinnede og diskuterer hvor de kan få de billigste varene uten å gå omveier om tungvinte systemer som skal ha både skatter og avgifter. Dessuten kan de være dyktige på ryktespredning.

Heldigvis tror jeg ikke det er så mange av disse.

De som har et oppriktig ønske om å bedre livskvaliteten og helsa, og som bor her vinteren igjennom, nøyaktig seks måneder per år.
Dette er de lovlydige, som har et avklart og godt forhold til NAV der hjemme. De oppgir når de reiser, og når de kommer hjem. De planlegger turen slik at de kan få reiseforsikring i 90 dager om høsten og 90 dager om våren.

De lever et aktivt liv, gleder seg over å treffe andre i samme situasjon, prøver seg på litt spansk dagligtale, og har stadig ambisjoner om å lære mer. De blir vennlig mottatt overalt, fordi de oppfører seg som gjester og har respekt for land og folk. Selv om de setter pris på egen kultur og vaner fra gamlelandet.

De tar vare på hverandre, og klarer seg mye bedre og lengre her i Spania enn de ville ha gjort i kalde vinter-Norge.

Disse er i et klart flertall, etter mitt skjønn.

Fastboende pensjonister av det bitre slaget
Dette er dessverre en gruppe som ofte har noe negativt ved seg. De framhever at de bor i Spania for å leve spansk. De handler bare i spanske forretninger, og forakter alle som av og til synes det er godt med fiskepudding og makrell i tomat. De passer på å strø salt i såret ved å komme med stikkende kommentarer på sosiale medier, med velmente råd der de holder annerledes troende nede med ironi eller sarkasme, om ikke direkte avsky.

Det er jo i utgangspunktet bra at de vil støtte det lokale næringsliv. Men har de virkelig oversikt over nasjonaliteten på eierne til samtlige steder de frekventerer? Har ikke sør-amerikanere, russere, kinesere, tyskere, engelskmenn eller, for den del, skandinaver, som driver sin forretning i Spania livets rett? Bidrar ikke kunder til at forretningene kan betale sin skatt og sine avgifter til den slunkne statskassen i Spania? Uansett nasjonalitet!

Fastboende pensjonister av det godmodige slaget
Disse har det godt med seg selv og sitt opphold, fordi de vet at de lever bedre, har bedre helse og bidrar til et avtivt lokalsamfunn der de er. De sparer samtidig Norge for mange penger de ellers ville trengt til sykehus eller annen helsebehandling. Pensjonister som har meldt utflytting lever godt og lenge, og er ofte et positivt bidrag til et aktivt lokalmiljø, ikke bare blant nordmenn i Spania.

Fastboende, næringsdrivende, som ikke er sponset av NAV
Dette er en voksende gruppe i Spania. For noen år siden forsvant mange sør-amerikanere, nord-afrikanere og øst-europeere, fordi byggebransjen kollapset. Men nå øyner mange nye muligheter for en periode eller for resten av livet. Man tar sats, hopper i det, uten sikkerhetsnett, og gjør sitt beste for å skape seg en framtid. De har ikke alltid så mye erfaring fra forretningsdrift og ledelse. Men mange får det til. Entusiasmen holder en oppe en stund. Til Janteloven strøs ut over de som forsøker. Man er for dyr, eller man tar jobben fra spanjoler. Eller det settes ut rykter. Av alle de som har altfor lite å ta seg til. Mot sine landsmenn, selvfølgelig.

En interessant artikkel Mitt Spania publiserte for et par år siden, handlet om at 20 prosent av alle som kjøper bolig i Spania er utlendinger. Av disse 20 prosentene er 5 prosent nordmenn. Utlendinger er og har vært en betydelig drivkraft i utviklingen av den spanske økonomien etter krisen.

Framstillingen i dette innlegget er forenklet. Det er flere særgrupper som er utelatt. Vi har hemmafruerna, som har barn på skole, hvor mannen jobber i Nordsjøen eller i andre, pendlervennlige yrker. Som rett og slett, fortjent tar seg et friår. Vi har de som ser det som et kall å hjelpe grupper av nødlidende i Spania. Vi har mange grupperinger. Men jeg valgte meg disse, som er nevnt ovenfor. Forenklet framstilt.

Hvor spansk må man så være for å bo i Spania?

Akkurat så spansk som du ønsker. Bare du bryr deg om, og har respekt for de lover og regler som gjelder.

  • For eksempel ved å registrere deg i manntallet i kommunen du oppholder deg i, i mer enn tre måneder om gangen. (Empadronamiento), slik at kommunen får mer statlige overføringer for renovasjon, politi og andre offentlig oppgaver.
  • Ved å betale den eiendomsskatten du skal til Spania.
  • Ved å oppgi utleieinntektene dine.

Ha en forrykende flott vinter i Syden!

(Denne saken er tidligere publisert på en annen blogg. Fortsatt aktuell.)

Del dette:
22 jun

Man må prioritere sine gleder!

En ganske forskrudd overskrift, kanskje? Vanligvis sier jeg at man må velge sine ergrelser med omhu. Dette er to sider av samme sak, hvis du ser det med metablikket ditt…

Sørensen er min, men også engasjet i andre
Sørensen er min, men også engasjert i andre

Sørensen er en dedikert og interessert mann. Han lar seg lett rive med i mange sammenhenger. Han gir råd, han tar nesten over bisnissen din, om du ikke passer på, og han er en fantastisk sparringspartner når du får tillit til ham.

Han er over i pensjonistenes rekker. Han har kanskje ikke helt funnet ut hvor den rekken er… For han er faktisk veldig dedikert og interessert fremdeles. En velsignet og vakker egenskap!

Resultatet er at han blandes inn i sammensurier han ikke helt ser konsekvensene av…

I dag hadde vi en god samtale om alt dette. Han har blitt god venn med et par Carlos-er i byen vår. Den ene, Juan Carlos, er en ærverdig gammel mann, kunstner, som først nå er blitt anerkjent. Den andre er en ung innvandrer, fra Tyskland og Portugal, som har mange ideer og tro på seg selv og framtiden.

Hvem skal han satse på?

Jo – kunstneren. Pensjonisten med pasjon. Han skal ikke drive bisniss i den forstand mer. Ungdomsklubber og den slags er for yngre. For en avklaring!

Han skal selvfølgelig omgås begge, ha kaffe og en øl og sånn, men hjertet ligger nærmest den du vet. Også meg da!!!

Godt at vi skiltes som venner….

(Vi reiser på hver vår ferie i mårra)

Del dette: