2 apr

Ekspedisjon på egen hånd

Etter vi flyttet til Gran Canaria har jeg kjørt veldig lite bil. Dels av bekvemmelighetshensyn og dels fordi vi har en bil som er svært lite egnet for canarisk vegnett.

En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag
En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag

I går, på en av mine velsignede fredagsfridager, bestemte jeg meg for at nå skulle det skje! Jeg skulle ut på tur alene! Med bil og betalingskort. Sørensen var invitert på golfbanen, og så sjelden som han er det for tiden, var det ham vel unt.

Hvor drar man på ekspedisjon sånn helt på egenhånd en fredag? Til IKEA, selvfølgelig! Jeg har ikke vært på IKEA alene siden jeg traff Sørensen for snart 11 år siden. Han er ulik alle andre menn på det området. Han elsker IKEA. Særlig når det må monteres noe i etterkant. Det har antakelig noe med mestringsfølelse å gjøre. Jeg har aldri sett at han ikke har satt sammen verken det ene eller andre, mer eller mindre kompliserte byggesett, på en perfekt måte. Se her for eksempel.

Men nå skulle jeg altså dit alene. Ikke behøvde jeg inn og studere i detalj nye kontormøbler. Hadde det vært elektronikk på IKEA hadde vi måtte sette av to dager, med Sørensen antakelig. Gubb-dagis, holder ikke. Her hadde det vært snakk om en hel treningsleir over flere dager.

Jeg gikk altså rett forbi kontoravdelingen, sofaer, kjøkken og reolmylderet. Plukket riktignok med meg noen små, praktiske greier til kjøkkenet, som jeg aldri har fått gehør for før. Nå behøvde jeg jo ikke gehør! Dernest bar det ned i småplukkjelleren. Det ble masse håndklær (vi får jo tross alt besøk av en fjortis og en nesten fjortis i sommer), nytt sengetøy, noen lys og blomster. Alt dette tok det sin tid å velge ut, men ingen kom med megetsigende blikk på klokka. Handelen ble toppet med to poser køttbullar og potetchips med græddost og løk…

Jeg rakk å sette alt på plass og starte vasking av håndklær før Sørensen kom hjem. Han vil i flere dager få gleden av å finne små overraskelser i skap og skuffer rundt omkring. Om han er oppmerksom nok, da…

En flott utflukt, som frister til gjentakelse. Jeg kjørte feil bare en gang når jeg skulle ut av IKEA-området også. Altså innertier der! Og jeg var enig om at jeg hadde hatt en fin dag!

Del dette:
22 jan

Diabetes – til å leve og dø med

– Det er ingen tvil. Du har diabetes! La oss sette i gang med medisiner!

Bildet er lånt fra hospitaria.com
Bildet er lånt fra hospitaria.com

 

Et morgenbesøk på legekontoret en aprildag i 1999 ble sånn passe nedslående. Diabetes, ja! Det var jo for ingen ting å regne mot venninnen min, som akkurat hadde fått beskjed om at hennes kreftdiagnose var uhelbredelig!

Jeg, for min del, konsentrerte all min oppmerksomhet om sukker. Jeg saumfarte alle varer i dagligvarebutikken før jeg la dem i handlevognen. Det skulle ikke være snev av sukker i mitt kosthold fra nå av!

Sammen med mitt regime på kjøkkenet og metformin (medikament) fikk jeg kontroll over diabetesen. Jeg fikk til de grader kontroll at jeg en vårdag i 2000 gikk i kortvarig koma to ganger på samme morgen. Påskeferie på Geilo. Første deis i bakken var under toalettbesøk etter den obligatoriske morgenrøyken på verandaen. Jeg skjønte at det måtte være føling da jeg våknet på badegulvet. Jeg visste at jeg måtte komme meg ned i det folketomme huset og få i meg raske karbohydrater. Jeg rakk å hente melkekartongen fra kjøleskapet før jeg svimte av igjen. Sønnen min fant meg. Hvor lenge jeg hadde ligget der vet jeg ikke. Hele den påsken var jeg sliten og utmattet. Skitur et par dager etterpå endte med påfyll av konjakk underveis! Det finnes energi og karbohydrater i den også, når det kniper. Jeg forsto at dette var ganske alvorlig.

Etter denne hendelsen ble min fastlege og jeg enige om at jeg kunne droppe medisiner. Jeg kontrollerte kostholdet godt. Og fysisk aktivitet. Jeg var blitt en regelmessig trener. På Sats. Det gikk bra i flere måneder om gangen. Så ble jeg syk. Og fikk langt opphold. Dette skyldtes ikke diabetesen.

Etter noen år måtte jeg begynne med medisiner igjen. Min kloke Dr. Ødegaard på legesenteret på Roa sa at det ikke hadde noe å gjøre med hvor flink eller ikke jeg var. Det var en naturlig utvikling. Han fortalte at jeg til og med måtte begynne med insulin en eller annen gang.

Etter den tid økte dosene innimellom. Jeg hadde symptomer som lignet på et «drypp» og ble satt på lett blodfortynnende. Etter noen år i Spania var det blodtrykket som ikke var som det skulle. Nye tabletter. Kolesterolet var for høyt. Nye tabletter. Jeg var fanget i en daglig medisinsk dans. Uten muligheter til å protestere. Fordi jeg ikke behersket spansk såååå godt.

2009 kom med forsøk på lavkarbo. Blodsukkeret ble kjempefint! Wow! Det ble sagt at man ble helt frisk av dette kostholdet, så jeg seponerte alle tablettene i tur og orden. Jeg kjørte på med fett og lite karbohydrater, og fant livet så lett å leve. Gikk ned et par kilo også, til tross for røykeslutt samtidig.

Blodprøver et halvt år etterpå viste nedslående resultater. På andre ting enn blodsukkeret. Jeg fikk århundrets kjeft (på spansk) for at jeg hadde sluttet med medisiner.

Vi begynte på’n igjen, økte noen doser her og der. Livet var noe tyngre på grunn av dette hormonet som steg og sank som sur melk i en kalv. Energien ble dårligere. Den fysiske fostringen avtok, kiloene kom på, og livet ble tyngre.

Ny lavkarboperiode. Gikk ned en kilo, og fikk blodsukkeret på plass. Lipidene var fortsatt på bærtur. Likedan kolesterol. Jeg fortsatte å ta tabletter.

Så gikk jeg inn i en negativ spiral. Alt var tungt. Blodtrykket økte. Blodsukkeret økte. Kreftene til et aktivt liv var borte.

Til slutt, tidlig januar 2015 erklærte min fastlege i Torrevieja at jeg måtte begynne på insulin.

– OK, men du skjønner, jeg flytter til Gran Canaria om to dager…

Det er umulig å starte med insulin da. Jeg får leve så sunt som mulig, og komme tilbake til sommeren. Men det ble et svært aktivt liv. Vi fikk stifte bekjentskap med de canariske fjell, og gikk turer både i helger og ellers.

Vi kom aldri tilbake den sommeren. Vi bestemte oss for å bli på Gran Canaria. Jeg bakset for å få fastlege, og klarte det til slutt.

– Ok. Vent litt, så får vi se. Vi prøver nye medisiner.

Ny kommune. Ny fastlege. Nye blodprøver.

– Dette ser ikke bra ut. Du får gå til dietetiker og blir slank! Etter en kjempetung høst. Vi bestemte oss for en aktiv juleferie. Bootcamp, med nye aktiviteter og fysisk fostring hver eneste dag!

Jeg skiftet fastlege!

Denne uken møtte jeg doctora Dulce! Hun er min nye fastlege. Jeg trodde jeg var blitt lovet at jeg skulle få en fastlege som snakket engelsk. Men, nei. Jeg må nemlig innrømme at jeg ikke har hele følelsesregistret i ord og toner samt forklaringer i detalj helt inne, på spansk. Men hvem kan motstå en doktor som heter Dulce? (Søt, på norsk). Jeg snakket og snakket på spansk og hun forsto og forsto. Jeg skulle på insulin prompte.

Og her kommer egentlig poenget. Som jeg tror jeg skal utsette til et annet innlegg. Det skal handle om hvor viktig det er å ta denne sykdommen på alvor.

 

Del dette:
5 jan

Mitt 2015

Med tvungent nettavhold i tre uker, samt hektisk bla, bla, bla, er det nå over en måned siden jeg forfattet noe til denne bloggen. Jeg tenkte at en ny begynnelse kunne bestå i en kort oversikt over hva 2015 brakte med seg. Artig for meg, og kanskje for deg også?

Fantastisk, canarisk fjellandskap
– Fantastisk, canarisk fjellandskap

 

Januar var ikke veldig gammel før vi shinet opp og reparerte småting i huset vårt i Torrevieja. De siste ting måtte gjøres, da vi sto på farten til Gran Canaria for det neste halve året. Huset skulle leies ut, og vi skulle omtrent møte leieboerne i døra da vi dro.

Det finnes likhetstrekk mellom den beslutningen vi tok for 10 år siden, med å flytte til Spania, og denne med Gran Canaria. Det var likevel to viktige forskjeller; jeg hadde en konkret jobb å gå til, som lærer på den norske skolen på Gran Canaria, og oppholdet var tidsbestemt til seks måneder. Det kunne jo ikke gå galt!

Sørensen måtte avvikle sine jobb-engasjementer, men framholdt at noe av det han drev med kunne videreføres over nett. Det er mye i dag som kan det!

JANUAR, FEBRUAR OG MARS

20. januar ble min første skoledag, som kontaktlærer for VG2. Ingvild, som hadde vært min forgjenger, var av det særdeles gode slaget, og alt var tilrettelagt og bare å ta fatt på og videreføre. Jeg ble svært godt mottatt av både elever og kollegaer. En god opplevelse når man kommer midt i skoleåret. Ganske raskt dukket Ann opp på ferie. Vi møttes, noe som alltid er like magisk!

Vi hadde skaffet oss leilighet i Puerto Rico. Den var helt grei, men vi ble vel ikke helt bergtatt av selve stedet. Mange på ferie koser seg der, men vi så dessverre ikke sjarmen i det hele tatt. Men, det var jo bare for et halvt år, så…

Mens jeg underviste og koste meg, tok Sørensen fatt på en aktiv tilværelse i de canariske alper, så å si. Han fikk noen gode kontakter i det internasjonale geocach-miljøet. For ham var det strålende!

IMG_2081

IMG_2047

Vi var forrresten begge aktive turgåere – klimaet på Gran Canaria er helt uovertruffent. Selv om det ble sagt at det var spesielt kaldt den vinteren, var det likevel noe helt annet enn vi var vant med på fastlands-spania. Innen utgangen av mars var det klart at jeg fikk fornyet tillit på skolen, dermed var det duket for et lengre opphold enn vi opprinnelig hadde planlagt. Begge var likevel happy, og leietakeren vår på Costa Blanca, ønsket å leie videre. God løsning!

Mars var også måneden vi dro til København en hel uke for å feire meg. Tenk det, da! 60 år. Nå begynner det å bli gammelt! Vi hadde en veldig koselig tur, der vi inviterte familie og venner til en middag fredagskvelden. På grunn av at flyene ikke akkurat går hele tiden til og fra Las Palmas, måtte vi dessverre reise tidlig lørdag morgen. Men gjestene viste stor deltakelse og sto opp til frokost sammen med oss. Vi fikk også overraskende besøk av Anne med mann i midten av måneden. Koselig!

– Sildedbord i Nyhavn... Mmmm!
– Sildedbord i Nyhavn… Mmmm!

 

APRIL, MAI OG JUNI

Mai og juni føyk av gårde med koselig nasjonaldagsfeiring på skolen samt avslutning av skoleåret. Avskjed med både elever og lærere som sluttet.

DSC_5053

Jeg hadde meg en uke i Stavanger rundt St.Hans. Veldig koselig å dele noen dager med datter og barnebarn. Selv om vi frøs veldig på St.Hans-arrangementet i byen. Koselige dager med min barndomsvenninne på hennes hytte hører med som en bonusordning når jeg er på de trakter. Jammen besøkte vi nok en barndomsvennine som holder til i traktene. Stor og flott opplevelse hele uka.

– Det var kjempekaldt i Stavanger denne midtsommeraftenen!
– Det var kjempekaldt i Stavanger denne midtsommeraftenen!

 

JULI, AUGUST OG SEPTEMBER

Da jeg kom hjem sto flytting for tur. Siden vi skulle bli lenger, ønsket vi et annet bosted. Etter mye om og men falt valget på en romslig leilighet i 3. etasje i den spanske puebloen El Tablero. Vi bodde oss til der et par tre uker, før vi tok bilen over til fastlandet for å hente mer stæsj. Vi trengte stavmikseren, siden vi skulle være der over lengre tid. Vi befant oss på gamle trakter på Costa Blanca, og fant ut at vi var ferdige med det området. Ingen uro i magen, ingen spenning i kroppen. Vi hilste på gamle venner vi setter pris på, og dro igjen. Huset er der, og det skal selges etter hvert. Når vi en gang flytter fra Gran Canaria er det ikke for å bo der vi bodde.

I store deler av september var min førstefødte her. Alltid stas! Han er den første til å komme på besøk, hvor enn vi er! Nå planlegger jeg gjenvisitt til sommeren!

– Vi var innom Sevilla både på tur opp og ned i sommer.
– Vi var innom Sevilla både på tur opp og ned i sommer.

 

OKTOBER, NOVEMBER OG DESEMBER

Høsten kom med nye plikter og opplevelser. I oktober dro vi på vår første lengre motorsykkeltur til Tenerife. En fin opplevelse, men det både blåste og regnet. Det skal det jo ikke gjør når man er på slik tur…

– Flere av oss har begynt å sette pris på motorsykkellivet.
– Flere av oss har begynt å sette pris på motorsykkellivet.

 

Vi har begynt som quiz-deltakere. Morsomt!

Mot slutten av året har vi lagt opp til et helt nytt regime når det gjelder fysisk fostring. Bootcamp med aktiviteter hver eneste dag har vært gjennomført fra og med 20. desember. Og vi har også laget en ukeplan for januar videre. Vi feiret jul her, og takket være nye, gode venner, har vi vært samlet til opptil flere juleselskaper. Trivelig!

Dessuten har vi startet et nytt prosjekt. Sørensen & Kalbakks podcast. Vi har alltid trivdes med å jobbe med felles prosjekter. Derfor har denne nye utfordringen vi har gitt oss selv vært morsom for oss. Og jammen er det en god del som hører på våre ukentlige samtaler om dette og hint.

Året 2016 skal stå i helsens tegn. Har man ikke den, er det svært lite annet som er noe å bry seg med. Eller, la meg si det slik, man må gjøre det beste ut av det som er. Noen har skavanker, sykdommer og plager som gjør at livet er annerledes. Men la det annerledes livet bli best mulig! Det er den enkeltes ansvar.

IMG_2280

GODT NYTT ÅR!

Del dette:
1 des

Stereotyp journalist på sydenfylla

Så ble vi velsignet med et nytt besøk av landsdekkende TV her på Gran Canaria. Selveste «trygdesjefen» Thomas Seltzer. Han bekrefter sine og nordmenns  fordommer og beviser at han selv er en av dem som lar seg forføre av billig børst og lettvinte ferieopplevelser.

– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK
– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK

 

Å få vist godsidene ved hverdagslivet på Gran Canaria hører med til de absolutte ønsker. Ikke at vi tror at denne perlen av et klimatisk gourmetmåltid vil bli overbefolket av utflyttede nordboere av den grunn, men det hadde da vært morsomt å få vist fram det vi driver med. For en gangs skyld.

Nok en gang ble vi skuffet. Tidligere har vi sett journalister og tvilsomme komikere avgi rapport fra Syden. De har kun fokusert på det stereotype. Det man har «hørt om» og det man forventer. Fyll, fyll og litt ekstra fyll. Og nok en gang en programleder som aldri får nok av seg selv.

Om Thomas Seltzer, som nok har fått nok børst og mer til gjennom sitt lange Turbonegerliv, hadde satt seg fore å vise sider ved Syden som de færreste før har hørt om, hadde han hatt glimrende muligheter. For det er nemlig her, som på fastlandet i Spania, flest nordmenn som bor her av helsemessige årsaker. Som lever et aktivt og sunt liv, som har omtanke for og glede av sine naboer av svært internasjonal karakter, og som får besøk og besøker gamlelandet minst en gang i året. Som har tatt opp nye hobbyer, som vandrer i fjellet, fisker, spiller golf, bridge, finner nye venner og virkelig lever det gode liv.

Bruk booking.com neste gang du ønsker å oppsøke det virkelige Gran Canaria

Det vi får se er ravende nordmenn og andre, Seltzer inkludert, som har gitt seg Puerto Rico-senteret i vold. Eller en latterliggjøring av tjukkaser på tur. For ikke å forglemme det tårevåte møtet med en mann som forlot Norge, fordi alt var billigere her. Og så glemte han at de nærmeste forble i Norge.

Det Seltzer portretterer er den oppfatningen folk flest i Norge har av oss som bor i Syden. Det gjør ikke meg noe personlig. Jeg vet hva jeg står for. Jeg vet hvilket liv jeg lever. Jeg vet hvor godt jeg har av å bo her. Sammen med Sørensen.

Har du bruk for leiebil? Billigst også på Gran Canaria Klikk her.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
28 nov

Er dette å gå over streken?

Ikke bare har jeg drevet seriøst nettmagasin i flere år. I tillegg har jeg blogget i mange flere år. Dette året har jeg også utfordret Sørensen til å begynne å blogge. 

Kjøkkenbordet er vårt studio.
Kjøkkenbordet er vårt studio.

 

Nå er vi ikke så regelmessige på tastaturet som vi egentlig hadde ønsket oss, men man trenger litt overskudd for å finne gode temaer. Noe av vitsen med bloggingen er at noen leser. Ellers kunne man like godt skrevet dagbok, ikke sant? Det er svært varierende antall lesere på bloggen min. Jeg har hatt over 6.000 lesere på ett og samme innlegg, men også nede mot 40.

I alle år har Sørensen og jeg hatt stor glede av å samarbeide, jobbe med felles prosjekter. Som antydet i hans blogginnlegg nylig, er det noe nytt på gang. Vi tilbyr små, korte lydspor til forlystelse og tidtrøyte for de som ønsker å lytte.

Det kalles podcast, og etter hvert er det ganske mange som driver med denne moderne formen for radio. Til forskjell fra radioprogrammer, kan du lytte til podcastene når som helst og hvor som helst. Flere ganger, eller en gang. Du kan også la være, hvis du ikke er interessert.

Vi har laget én podcast, som vi nå deler med deg. Her er den. Du kan jo merke deg adressen, men vi kommer nok til å legge ut en lenke på facebooksiden hver gang vi har laget en ny. Hva synes du?

Jeg, og antakelig Sørensen også, kommer til å fortsette med bloggingen. Når vi har noe på hjertet.

Ha en fin helg!

Del dette:
21 nov

Den canariske høsten

Høsten her på Gran Canaria er ikke som høsten andre steder. Mens det i Norge og andre land blir kaldt og frosten kommer og tar livet av planter og trær, vokser det her nytt liv ut av uttørkede planter. Det blir nesten like vidunderlig som den norske våren.

På turen vår i dag var det litt bris, og det var jammen godt. 27 grader er varmt nok! Enda er det bedre nå enn i forrige uke, da vi hadde calima. Da krøp gradestokken over 30, og det var ikke noe koselig å være utendørs.

Her er noen bilder fra turen vår i dag. Det maksimalt flotte var at det nesten ikke fantes fluer! Langt unna folk, mat og møkk var det nok lite attraktiv for insektene. Mens vi tar fatt på siste uka i november, ser vi fram mot den canariske vinteren. Nå har vi snart vært her et år, så vi vet jo hvordan det kan være. Årets januar sies å være noe av det kaldeste man har hatt på svært mange år. Så dette kan vi fint leve med! Godt for kropp og sjel!

IMG_1317

– Skyggene blir lengre her også når vi kommer så sent på året.

IMG_1318

– Her var det helt tørt og dødt for en måned siden. Godt med regn og fuktige netter har skapt grobunn for nytt liv.

 

IMG_1316 IMG_1315 IMG_1319

– Kaktusen blomstrer og bærer frukt igjen. Det ser ut til at den gjør flere ganger i året.

Del dette:
15 nov

Om å vende vaner

Det tar omtrent tre uker å venne seg til noe nytt. Etter hva jeg har hørt. Vi står foran et eksperiment for å se om det er tilfellet. Vi lager Christmas Bootcamp!

– Går det oppover først, må man ned igjen!
– Går det oppover først, må man ned igjen!

 

Ingen skal beskylde verken Sørensen eller meg for å stresse i hverdagen. Vi er tvert i mot nokså bedagelig anlagt begge to, og lar oss lett lede inn i hvilen, for å si det slik. Det passer ikke så godt til alderen! Her må det kjempes for at hver muskel skal holdes i trim, og at forfallet ikke går over stokk og stein.

Siden jeg er velsignet med tre uker ferie rundt jul i år, og vi har bestemt oss for å være i ro her vi er, har vi kommet opp med JaSol Tableros Christmas Bootcamp. Nå tror jeg vanlige bootcamps vanligvis inneholder større utfordringer enn det vi har satt opp, men navnet er såpass tøft at vi lar det stå til!

Hva det består i?

Jo, du! Hver dag fra 21. desember til 10. januar skal vi ha en sportslig aktivitet. En dag hver uke er hviledag. Aktivitetene varierer i lengde og utholdenhet, men vi vil i hvert fall ikke komme ut for «hva skal vi finne på i dag?» Det står på lista, faktisk.

Eksempler er

  • tur dit eller hit
  • golf
  • tennis
  • spasertur etter en bestemt rute

Vi har ikke gitt oss ut på styrkeprogram. Kanskje det kommer naturlig?

Meningen er at vi etter tre uker skal mase på hverandre om å gå tur eller annet. Rett og slett ha fått i gang noen endorfiner som maser om å være mer aktive enn vi har vært denne høsten. Flere som lar seg utfordre?

Del dette:
21 okt

Arroganse til hverdags

Først mistet vi strømmen en hel dag (vel, hadde vi visst om triksene som denne byen bedriver, hadde vi nok bare vært strømløse litt innimellom), og mandag kveld, midt i Broen, sa Internett takk for seg.

movistar5

– Nå vender vi definitivt ryggen til Movistar! Bildet er lånt fra deres eget album.

Takk og pris for at man ikke lever av internettet lenger. Tidligere hadde det vært full krise etter kort tid. Leserne måtte få nytt stoff å fornøye! Eller datakunder hos Sørensen trengte support. Nå er det ikke like kritisk.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Men, når tirsdagen gikk uten at noe mer skjedde enn at vi fikk beskjed om at feilen lå hos Movistar, begynte uroen å trekke i bakbeinet. Movistar er telegiganten i Spania, som rår over brorparten av telemarkedet og nettmarkedet. De viser sin totale arroganse ved å la flere hundre tusen abonnenter være uten nett og dermed TV, for en god del av dem. Dette dreide seg om nettabonnenter gjennom Flexnet. Er det mulig å bare ignorere så mange mennesker? Vi har INGEN TING å stille opp, bortsett fra å boikotte dem. Men med så mange millioner abonnenter merkes det ikke så godt. I første omgang. Vi håper dette fører til en større bevegelse mot giganten!

Det gikk så langt at vi så oss nødt til tirsdag kveld, å gå en tur. En lang tur. Og avsluttet det hele med nydelig middag på noe så sjeldent som en restaurant her i El Tablero. Gaudí er en gourmet-restaurant! Et plaster på såret, altså. Men det ga ikke noe mer nett!

Onsdag tok Sørensen æksjen og hentet hjem et sim-kort fra en annen leverandør. Så gjenstår det å se om Vodafone er mindre arrogant til hverdags. Vi er fortsatt tilknyttet Flexnet, men de har også altså gitt opp Movistar…

Del dette:
4 okt

Klar, og ferdig snakka!

Mitt liv som daglig eksosrype har vart i to måneder nå. Det var en skjelven og skeptisk rype som nesten ikke klarte å klatre opp på den kjempestore sykkelen de første dagene, og ble farten høyere enn 50 km, skrek jeg til, i hvert fall om det kom et vindkast samtidig.

IMG_2680

– 650 kubikk ligger stødig på vegen, og vi hjelper vel strengt tatt godt på tyngden vi også…

Gradvis har tryggheten kommet. Etter dagens tur, først langs havet i kraftig sidevind, og deretter i litt mer i ly oppover bratte fjellveier til Santa Lucia og San Bartolomé, erklærer jeg at frykt og høye skuldre er ferdig snakka!

DSC_5257

– Selv om det er kjempevarmt om dagen (calima), sluntrer vi ikke unna på jakke, hjelm og hansker. Det er en god følelse å vite at sannsynligheten for å unngå for store skader hvis uhellet er ute, er mye mindre med godt utstyr.

Nå er det bare moro! Og det var strengt tatt på tide. For om en uke drar vi på motorsykkeltur til Tenerife. Juhuu!

Her fant vi hotellet vi skal bo på på Tenerife. Vi bruker alltid Booking.com. Da får vi de beste tilbudene. Overalt i verden.

Hvorfor jeg har begynt å slappe mer av? Jeg tror det har sammenheng med at jeg skjønner at akkurat på den doningen så kan jeg ikke ha kontroll. Jo mer jeg forsøker å ta kontroll, desto dårligere går det. En litt lei følelse, må jeg innrømme, for det strider jo i mot alle mine prinsipper, men sånn er det altså. Det er anbefalelsesverdig å slippe kontrollen av og til! Tenk at jeg måtte bli 60 før jeg skjønte det!

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
1 okt

Seks minutter!

Det var det jeg fikk! Seks minutter! Etter å ha forberedt meg i ukesvis, og terpet på spanske formuleringer, som var helt greie. Helt forståelige. Men det ble altså med seks minutter!

DSC_5255

– Ny resept er i havn. To medisinsorter færre enn før. Yuhuu!

De som har fulgt meg har lest om mine begredelige bekjentskaper med kanarisk helsevesen. Jeg gråt mine modige tårer mer enn en gang da jeg kom ut fra Centro Salud i Arguineguin med uforrettet sak våren 2015. Etter ni år i Spania var det komplett umulig å få til en regelmessig avtale om utdeling av resepter på verdig vis. Altså hva JEG mente var verdig. Derfor mine tårer.

Det jeg har tatt inn over meg etterpå er at mange utlendinger kommer til Gran Canaria hver vinter. De oppsøker offentlig spansk helsevesen for å bli traktert med medisiner og behandling. Uten sikkerhetsgaranti. Det vi snakker om der er helseflyktninger i bokstavelig forstand.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Men jeg hadde tross alt jobbet og betalt skatt i mange år…

Nu vel. Det ordnet seg til slutt.

Så flyttet vi til en annen kommune, og i dag var tiden inne for å oppsøke min nye fastlege for å ta opp greier og ugreier og be om nye resepter. Sistnevnte var greit. Det hørtes ut som en vanlig prosedyre. Etter at han hadde spurt meg om livsløp og levesett. Ingen ting å skjule der. Jeg er stolt hver gang noen spør meg om jeg røyker. Nehei! Det er SEKS år siden jeg sluttet! Han spurte om jeg drakk alkohol. Ja, sa jeg. Vin. Greit! Og mosjon. Jada. I helgene. Der VET jo jeg at jeg kan bli bedre.

Men altså. Aldri har jeg møtt med bedre selvtillit på legekontroll enn i dag. Med blodsukker som en unghingst. Det gjorde, merkelig nok, ikke stort inntrykk på doktor’n. Ikke før han begynte på reseptblokka. Da kuttet han ut både det ene og det andre, og erstattet noe.

Resultatet er at jeg nå har kvittet meg med to sorter medisiner. Det høres sikkert helt meningsløst ut for de fleste, men det betyr masse for meg! Jeg er lei av å telle piller! Kanskje han neste gang – om et halvt år eller så, foreslår at vi tar noen nye blodprøver… Det var det jeg reagerte på, at han bare godtok mine tolkninger. Greit. Dr. Ødegård i Lunner gjorde det. Men en villt fremmed doktor på Gran Canaria? Kanskje jeg utstråler en hemmelig kompetanse?

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Eller så kan det hende at det faktisk er det faktum at han kun hadde seks minutter til rådighet. Det kan være den hele og fulle sannhet. Jeg har aldri ventet så kort tid for å komme inn til en lege noen sinne. Det er jo flott. Men det var faktisk mer jeg hadde på hjertet i dag. Sorry Diana! Du får vente noen uker før du får helseattesten! For ikke å snakke om et par andre ting. Det er jo litt skummelt da. Tenk om man tror man feiler noe alvorlig? Og så går minuttene? Hm, det var greit å komme inn til tiden, men ikke greit å måtte bestille time kanskje en eller to ganger til før jeg får svar på mitt.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: