2 mai

Tid for nakenhet

Endelig skriver vi mai, og sola begynner å varme for alvor. Det er fra nå og utover vi skal sprade rundt barføtt og sprike med tærne. Det er slutt på tykke sokker eller strømper. Nakne føtter, her er vi!

Men så er det et spørsmål hvordan de ser ut, da. Etter et liv i vinterens mulm og mørke. Der tørr og hard hud har fått råde grunnen. Neglebåndene strekker seg omtrent til toppen av neglen, og den fliken av stortåneglen som løsnet litt er overhodet ikke blitt filt ned. Det har gått ut over sokkene, ja, men pytt, ingen har sett noe av det som gjemmer seg under vinterskoenes beskyttende ham.

Kjenner du deg litt igjen, selv om ovennevnte beskrivelse var en smule overdrevet?

Den erkjennelsen jeg må dele med dere er at jeg ikke lenger makter å gi føttene den pleien de fortjener foran sommersesongen. Med stive hofter og vond rygg er det ikke mulig å treffe godt med neglelakken, for å si det slik. Jeg kan nok file av har hud, og jeg smører føttene mine med en god krem hver kveld. Men pynten, den som skal vises, der har jeg måttet gi tapt.

Løsningen for meg er å gå til pedikyr. Sist jeg var der, ble mine undersotter stelt med i en hel time. Herlig! Når man ser bort fra ryggen og hoftene, som ikke klarer én og samme stilling en hel time… Men i tillegg til denne filingen, som jeg trodde jeg hadde gjort bra nok et par uker tidligere (ikke visste jeg at det fantes sååå mye overskuddshud under føttene på sååå kort tid), fikk både negler, neglebånd og hele foten en flott pleie. Fordi jeg valgte Shellack, som er en neglelakk som bare sitter og sitter, ble behandlingen noe dyrere enn den kunne ha blitt med vanlig neglelakk. Men så sparer jeg på så mange andre felter da, veit du…

35 euro kostet herligheten hos en litauisk ferm dame, som kunne sine saker. Jeg har allerede bestemt meg for en ny tur før årets sommertur går av stabelen.

Mer skal det ikke til for at jeg skal føle meg forholdsvis lekker, i hvert fall på føttene. Livet blir enklere i sandaler!

Har du gode tips eller triks til å klare fotstellet for den nakne sommertid selv?

Del dette:
28 feb

Den irriterende fysiske fostringen

Alle vet at vi trenger å holde kroppen i gang, og at fysisk form er ferskvare. Altså må det jevnlig aktivitet til. Jeg har nå i flere måneder gått daglige turer. Det er nytt for meg, og jeg har følt meg sååå flink. Så er det kanskje ikke nok det heller.

– Det ska ittj stå på utstyret, sjø!

Når man blir eldre er styrketrening og balanse det aller viktigste. Sier de som har greie på det. Og jeg har balanse som en bryggesjauer etter 14 drinker. Jeg sjangler på flat mark i fullstendig edru tilstand. Det trengs balansetrening, ja!

Yngste barnebarnet mitt skulle få mormor inn i yoga-trenden for et par år siden. Vi forsøkte, men mormor forble like klønete, og det endte bare i latterkuler alt sammen. Jeg har tro på yoga. Jeg gikk på en fellestime i Arguineguin høsten etter at barnebarnet hadde innprentet hvor fint det var med yoga. Du vet, en hel hall full av mennesker, og en leder, som snakker så mildt og forsiktig at det er umulig å høre noen ting. Så måtte jeg se på de andre da. Det ble veldig stressende. Dessuten var ikke min kropp innstilt på den type akrobatikk, rett ut sagt. Det ble med den ene turen. Men jeg fikk med meg et yogaprogram av en kollega, som er blitt borte i flyttingen…

I sommer ble det kjøpt inn yoga-matte. Ved siden av både kettlebell og noen vekter, skal det rett og slett ikke stå på utstyret.

For å demonstrere hvor enkelt det er, fikk jeg Sørensen til å fotografere meg i en kjent yoga-positur. Du ser et par bilder nedenfor her, tatt med noen få sekunders mellomrom. Joda, så det blir ikke enkelt dette her. Men det er nok meningen jeg skal drive med det, for på alle flater får jeg nå reklame for kjekke apper med yogaprogram, uten at jeg så mye som et øyeblikk har søkt på nettet etter det. Jeg må jo imponeres av at de nå gransker sjel og nyrer for å treffe med riktig reklame. Skjønt riktig og riktig. Disse damene som utfører yoga der er tre ganger yngre enn meg og har drevet ned dette en stund, for å si det mildt.

– Dette ser jo nesten praktfullt ut. (Det varte i ca to sekunder)

– Her begynner det å gå galt, ja. Allerede et sekund senere.

Men til sommeren blir det nok mer pisking på øvelser, kjenner jeg mitt strenge barnebarn rett. Bare hun ikke ler for mye…

Her i Spania kan man jo delta i slike aktiviteter på stranda eller i parker rundt omkring. Det er seminarer og alt legges til rette for et sunt liv, Vi får gjøre så godt vi kan med den kroppen vi har!

Her er en video for nybegynnere. Kanskje jeg skal følge den.

 

Del dette:
18 aug

Jeg – et offer for idrettsskader

Endelig er det nesten bevist. Etter MANGE år med vond aktervinsj, kommer Ingebrigtsen-brødrene og andre friidrettsutøvere med svaret rett opp i dagen.

Hamstring.

Ordet minner meg mest om min tidligere svigerfar som hamstret dopapir til det holdt, på en måte. Han hadde opplevd krigen, og da var det mangel på dopapir. Jeg har ikke hatt noen annen tilnærmelse til hamstring før Ingebrigtsen-brødrene har falt ut av semifinaler og slikt i friidrett. De har fått skader i hamstringen.

Jeg studerte fenomenet nærmere, siden det forekom nylig, midt i VM. Se bildet over. Lånt av Treningsforum.no. Jeg håper de tilgir meg.

Men altså. I minst 20 år har jeg snakket om aktervinsjen min. Et ubestemmelig sted der bak, som gjør vondt. Og det har blitt mer og mer vondt jo eldre jeg blir. I dag fikk jeg en ny tanke. Mon tro om det ikke er der det ligger? Siden jeg også fra unge år, i 40-årene, har god erfaring med TWAR, kan det hende at jeg har en utvidet hang til iddsrettslige sygdommer. Og da føler jeg meg egentlig mye bedre med en gang! Det er noe storhetsmessig å ha en diagnose eller to som kan knyttes til toppidrettsutøvere.

Jeg velger å leve i den troen fram til neste legebesøk….

 

Del dette:
14 mai

Århundrets løsning (eller bløff)

Som blogger får man utallige tilbud om sponsede produkter. (Dette er bare tull. Jeg får ALDRI noe sånt). Men da jeg var på apoteket i forrige uke kom jeg over en sololje som jeg bare måtte kjøpe.

SUN & SLIM er en sololje som lover at den i tillegg til å beskytte deg mot UVA-stråler, skal gjøre deg slankere!!! Slå den, dere!

Etter å ha ligget mer eller mindre som et slakt hele uka, var tiden i dag kommet for å gå en litt lengre tur. Eller rusle, om du vil. Tiden var selvfølgelig inne for å teste den nye sololjen.

Her ser du selv resultatet! 😉

– FØR TUREN

– ETTER TUREN!

Om jeg fortsetter å bruke denne, vil jeg ha gått ned 50 kilo i løpet av juni.

(Her skylder man å gjøre oppmerksom på hyppig bruk av de effektene man fant på fotoredigeringsprogrammet på mac. Lurer på om det sånn en del opererer, gitt… Man har ikke mer moro enn man lager til selv, i hvert fall! Og fint vær var det også!)

Del dette:
5 mar

Ingenting er som en god start…

Da erklærer jeg at jeg er i gang med trening igjen. Det er vel ca fire år siden jeg hadde økter med høyere puls enn vanlig hvilepuls over tid. Så dette føles godt!

Dette er kanskje meg om fem år

Denne gangen kom jeg over en artikkel på VG der Camilla Lorentzen presenterte et opplegg med kettlebells som bare skulle ta 20 minutter. Sånt har jeg sansen for! Kanskje skal jeg studere Lorentzen mer, for hun har en blogg med det treffende navnet Fitnok.no. Helt passe for meg som ikke har ambisjoner om å bli verken det ene eller det andre utover å holde kroppen sammen over tid.

Tilbake til programmet. Jeg skrev det ut. For å ha oppskriften tilgjengelig. Det som var synd var at jeg ikke fikk se bildene der øvelsene ble demonstrert, men jeg tror jeg fikk med meg det meste. Bortsett fra i øvelsen GLUTEBRIDGE.

Bildet er lånt fra artikkelen om Camilla på Vektklubb.no

Sånn skulle den se ut. Siden jeg ikke orket å legge meg på et flatt gulv, tok jeg senga til hjelp. Det ble ikke mye løft, og dessuten, ser jeg nå, at jeg ikke hadde føttene i gulvet. Ikke rart det ikke ble noe løft! Gleder meg til neste gang jeg skal prøve. Øvelsen kan fint gjøres i senga!

Kettlebellen har jeg hatt i mange år. Fra tidligere prosjektstart med gode hensikter. Min veier 8 kg og er tung nok! Foreløpig i hvert fall.

Det fine, som sagt, var at disse øvelsene, som skulle være unnagjort på 20 minutter, er alt man trenger for å trene hele kroppen. I dag må jeg innrømme at jeg bare to en runde. Meningen er at man skal ta to… Men når jeg ser på hvor ung og sprek Camilla ser ut, synes jeg det var greit at jeg tok en! Allerede nå tenker jeg nemlig på morgendagen, og at det er trapper som må gås da. Tidligere erfaring med brå treningsstarter er at jeg ikke klarer å gå trapper dagen etter…

Jeg skal forsøke å gjøre dette tre ganger i uka. Jeg sa “forsøke”. Så får vi se hvor lenge det holder. Jeg kommer ikke til å si fra om det ikke holder. Men gjett, om jeg fremdeles holder på i september! Da skal du få høre det! Gjett om!

Har du gode tips du bruker til å holde deg i form?

Del dette:
28 feb

Jeg skal krones!

Yippi! Det blir en ny status å nevne på CV-en. Mars 2017: kroning! 🙂

Det er faktisk bare sånn at jeg i en alder av snaue 62 år skal få krone på en tann for første gang i mitt liv.  Jeg har hørt om rotfylling og det som verre er, men jeg har altså vært spart for mye når det gjelder tanngarden min. Da jeg gapte mot speilet for å se om tannlegen hadde pusset fint i stad, så jeg imidlertid at det finnes en rekke gamle amalgam-fyllinger som kan ryke, sprekke, mistes etc. Note to self: aldri mer spis karameller eller lakris!

Selv om jeg har vært spart for de mest spektakulære opplevelsene hos tannlegen, har jeg aldri vært direkte begeistret når jeg har satt meg i stolen. Eller lagt meg, som man gjør nå til dags. Men hos min danske venninne her i El Tablero, er det nærmest som en søt lek å regne. Så å si smertefritt. Samme hva hun gjør. Jeg tror likevel at jeg skal be om bedøvelse under kroningen neste uke…

Dette blir siste tannlegebesøket her (bank i bordet), før jeg igjen må oppsøke ‘torturist’ Oppedal i Torrevieja. Jeg har egentlig ikke noe vondt å si om han. Han er både hyggelig og dyktig. Men så hardhendt, da gitt! Den tid, den glede!

Nå skal jeg bare puste med magen og se fram til kroningsseremonien neste tirsdag.

Del dette:
17 sep

O du mektige mango!

Da jeg vokste opp var appelsiner det mest eksotiske å få tak i. Men det var vel også vår generasjon som best minnes lange skiturer med en appelsin-rast i solhellinga.

– Mango-
– Mango- lånt av nrk.no

Appelsiner er fortsatt godt, det, men det har kommet så mange andre fristende vitaminbomber til siden 50-tallet.

Min absolutte favoritt for tiden er mango. Den dyrkes her på Gran Canaria, men dyrkes mest i Sør-Amerika og Asia. Det finnes mange avarter av mangoen, men felles for dem alle er at de er stappfulle av C-vitaminer, akkurat som appelsinen. Dessuten er det mye fiber, som hjelper godt til med fordøyelsen. Men først og sist er det smaken og utseendet som gjelder. Med sin fantastiske gulfarge lyser den opp i enhver salat eller dessert. Søt og god, uten altfor mange sukkerarter, kan den trygt anbefales i litt mer enn moderate mengder.

Her i huset har vi forsøkt mango i kyllingsalaten i stedet for ananas. Det blir ikke ananas heretter, for å si det slik…

Selv her på Gran Canaria er ikke mango å få kjøpt året rundt, og når det ikke er sesong, blir det fort dyrere enn andre sesong-frukter. Man behøver likevel ikke store mengder for å få dekket sitt behov, for eksempel av vitaminer. Hele 41 % er C-vitaminer, og 21 % er folat (B-vitamin som jobber for gravide og for oss generelt når vi blir litt trøtte utpå dagen).

Jeg har ikke betalt av noen for å skrive dette. Det er pur glede over denne fantastiske frukten som inspirerte meg til denne skrivelsen.

Del dette:
5 aug

Lei sand overalt og dessuten mange timers dødtid på stranda?

Sommer betyr blant annet sol. I hvert fall for nesten alle, bortsett fra bergenserne i år. Stakkars bergenserne! Men det er jo fryktelig kjedelig å bruke så mange timer på stranda!

Sand mellom tærne og maur i rumpa - det er strandlivets bakside
 – Sand mellom tærne og maur i rumpa – det er strandlivets bakside

Dette tipset gjelder først og fremst deg som er i Syden. Eller på påskefjellet i Norge. Det handler nemlig om korttidssoling. Jeg har begynt å legge meg ut på solsenga på terrassen 15 minutter. Uten solkrem. Hvis man er uten grunnleggende farge vil jeg anbefale fem minutter. Sola her i Syden er så sterk, at du blir brent på et blunk. Og det er ikke meningen at du skal bli. Du skal gi huden en dose D-vitaminer, og motta en pen brunfarge i retur. Det er fullt mulig med så få minutter. Helt ufarlig!

Kreftforsker Asta Juziniene ved Universitetet i Oslo sier at man kan tåle 20 minutter. I norsk sol. Uten å bli brent. Og det å unngå solbrenthet er det som er det viktigste. Derfor kan man tillate seg noen korte minutter.

Dessuten kan man jo gå en tur. Men da må du huske solkrem! Jeg smører alltid ansiktet med SPF 50.  Året rundt. Men så bor jeg altså på Gran Canaria. Da jeg bodde på Costa Blanca smurte jeg med 30.

Juziniene understreker at sola både er en velsignelse, og en fare. Den gir oss gode vitaminer å ta med inn i vinteren (stakkars bergenserne), men samtidig kan for mye sol gi skader på huden, og den alvorligste, som faktisk øker mest for tiden, er faren for føflekkreft.

Jeg slår derfor et slag for mine 15 minutter i sola. Og så går jeg turen min etter at sola har gått ned.

Les mer om hvor lykkelig du blir av sol her.

Føler du deg mer glad og lykkelig når sola skinner? Det er i så fall ikke tilfeldig, altså.

Vi er noen ordentlig lykketroll vi som bor i Syden året rundt!! 🙂

Del dette:
2 aug

Lang, lang rekke – ingen ut av rekka går

Køkultur i Spania er fasinerende greier. Det hersker en stilletiende disiplin over rekkefølger og dertil hørende represalier hvis noen avviker fra standarden.

 

– Legesjekken foregår på eget kontor, men blodprøver tar vi på løpende bånd i Spania!

Et par ganger i året må jeg ta blodprøver. På mitt lokale helsesenter foregår det på en avsindig problemfri og effektiv måte. Mens man i Norge gjør sånt inne på et lukket kontor med alskens remedier, foregår det slik i Spania:

Du får en rekvisisjon fra fastlegen din. Med liste over alt som skal sjekkes via blod. Skal urinen inkluderes, får du med deg dertil egnet beholder for dette.

Hos oss er det i alle fall slik at alle får beskjed om å møte til klokken 08.00. Jeg har skjønt at jo tidligere jeg møter opp, desto lengre fram i rekka kommer jeg. I dag var jeg der 15 minutter før tiden, og ble nummer fem. Sikkert takket være det sparsommelige antall varmegrader på den tiden av døgnet. Med mildere luft, kunne jeg fort blitt nummer 20, selv om jeg møtte så tidlig.

Som oftest er det veldig taust i denne køen, i motsetning til andre køer man kan oppleve. Det er tidlig på morgenen, og vi kommer fra øst og vest, fra sør og nord. Få kjenner hverandre. Senere på dagen, på postkontoret, eller hos legen, for den del, går skravla. Da har man varmet opp, og er innendørs. Da hender det at noen forsøker å snike også. Det er uhørt, og blir straks og med en gang høvlet ned på. Av selvbestaltede køoppassere. Men på morgenkvisten, utenfor legesenteret, er det stille.

Så toger vi inn, da. Når de låser opp døren. I dag var man nokså sikker på at det ikke kom til å finnes synlig blod, for øvrig. Så gjennomfrossen var man etter bare 15 minutter utendørs i den kalde, fuktige lufta.

Først leverer man urinprøve og rekvisisjon. Så får man med seg rekvisisjonen med pålimte strekkoder og vises inn til prøvetaking. Der er det ingen unødvendig diskresjon å øyne. Fem eller seks båser der det stikkes over en lav sko. Det hele er over på tre minutter.

En gang opplevde jeg at en ble besvimelsen nær etter blodprøvetakingen. Det hender det jo at noen blir. Itte no’ knussel! Han ble plassert i en kontorstol og trillet 200 meter ned i gangen til sykestua. Ved siden av køen. Så dizzy som vedkommende var, hadde han sikkert ikke noe vondt av det…

Effektivt, ja! Bare en glede, faktisk. Man liker å få rask behandling! Stikke kan de også!

(bloggposten er tidligere publisert på en annen bloggplattform, men gjelder like fullt i dag).

Del dette:
12 jun

Den nakne sannheten

Juni er halvgått og maset om sommerkroppen har pågått i mange måneder allerede. Trenden i år er at flere gir blaffen i kalorier og utseende. Man har den kroppen man har! Punktum.

Sommerkropp på villspor
Sommerkropp på villspor… Fotoshoppet…

Sørensen og jeg har jobbet for sommerkroppen i dag. Vi tok et kvarter hver på romaskinen. Det gjør nok susen!

Det som imidlertid opptar meg i dag er at HVIS jeg skulle ha “jobbet med sommerkroppen” for alvor, ville det vært et håpløst prosjekt. I hvert fall foran denne sommeren. Guri malla, som kroppen forfaller! Det går med lynets hastighet etter jeg har passert 60! Som bildet viser er det nå kun ansikt og hals som kan godkjennes før man kommer nedenfor knærne. Leggene er helt greie, liksom. Og føttene med. Men resten? Ikke snakk!

Vi er ikke lathanser som stapper i oss potetgull og ligger på sofa’n hele kvelden. For det første har vi ikke sofa! For det andre går vi turer på mellom 30 og 60 minutter flere ganger i uka. Planen er at dette skal skje hver dag, men det er da alltid noe som kommer i veien. Vi er skjønt enige om at det må PRIORITERES, hvis vi skal få det til. Dessuten har vi investert i romaskin, altså. Og nå har jeg bestemt meg for å ta dette kvarteret på den HVER DAG! Fram til jeg drar på ferie om snaue 14 dager. Det skal nok gå fint. Hva som er verre blir å starte på’n igjen når jeg kommer tilbake…

I vår alder skal det være nok å gå 30 – 45 minutter om dagen, for å holde kroppen i sjakk. Men hvordan kan det da ha seg at vi begge to, om jeg må få lov til å si det, har økt i omfang i ganske stor grad i løpet av dette ekteskapet, som snart runder ti år?

For ordens skyld legger jeg til at potetgull er veldig sjelden kost her i huset. Nøtter spiser vi. Og så drikker vi vin. Det er nok mye kalorier i vin, da… Det har gått i bølger, men det er ganske lenge siden vi var på en topp nå.

Hva gjør du for å holde kroppen din i sjakk? Kanskje har du noen gode tips å dele?

Del dette: