28 feb

Jeg skal krones!

Yippi! Det blir en ny status å nevne på CV-en. Mars 2017: kroning! 🙂

Det er faktisk bare sånn at jeg i en alder av snaue 62 år skal få krone på en tann for første gang i mitt liv.  Jeg har hørt om rotfylling og det som verre er, men jeg har altså vært spart for mye når det gjelder tanngarden min. Da jeg gapte mot speilet for å se om tannlegen hadde pusset fint i stad, så jeg imidlertid at det finnes en rekke gamle amalgam-fyllinger som kan ryke, sprekke, mistes etc. Note to self: aldri mer spis karameller eller lakris!

Selv om jeg har vært spart for de mest spektakulære opplevelsene hos tannlegen, har jeg aldri vært direkte begeistret når jeg har satt meg i stolen. Eller lagt meg, som man gjør nå til dags. Men hos min danske venninne her i El Tablero, er det nærmest som en søt lek å regne. Så å si smertefritt. Samme hva hun gjør. Jeg tror likevel at jeg skal be om bedøvelse under kroningen neste uke…

Dette blir siste tannlegebesøket her (bank i bordet), før jeg igjen må oppsøke ‘torturist’ Oppedal i Torrevieja. Jeg har egentlig ikke noe vondt å si om han. Han er både hyggelig og dyktig. Men så hardhendt, da gitt! Den tid, den glede!

Nå skal jeg bare puste med magen og se fram til kroningsseremonien neste tirsdag.

Del dette:
25 feb

For man skal ikke ta noe for gitt

Jeg har påstått en del år at data er blitt mer komplisert. Ingen har forsøkt å motsi meg. Altså er ALT mer komplisert!

Vakker solnedgang over Albir-åsen, nord på Costa Blanca

Jeg skulle i dag forsøke å ordne opp i mine lagre i skyene. Jeg synes ikke jeg har hatt behov for denslags. Jeg liker å ha kontroll her. På skjermen min her, lokalt! Der kjenner jeg igjen mor, far, søster, bror og alle andre.

Jeg mente jeg hadde betalt altfor mye for den sky-tjenesten. 3 Terrabyte, eller bit, eller noe sånt! Det betalte jeg for hver måned. Så jeg tenkte at det har jeg ikke bruk for, og skulle søke på HELE fordømrade nettet HVORDAN man endret det. Så kom det en mengde spørsmål. Jeg svarte så godt jeg kunne.

FOR Å GJØRE EN LANG HISTORIE KORT!!!!

ALT FORSVANT! Det vil si; ALT som jeg hadde gjemt på det datamessige skrivebordet. Bilder, dokumenter, og alt!

Heldigvis hadde den copycaten, eller backupen, som jeg tror vi har betalt en hel haug for, begynt å fungere dagen før.

Så i dag da, altså, satte jeg igang backup for noen timer tilbake. Og joda, ALT kom tilbake! Far som døde, og bror i sin  egen kiste og hele greia! Det var jo min historie! Jeg hadde ikke levd de timene mellom! Det var som om historien forsvant mellom tastene. Minnene var der, men dokumentasjonen var borte. Og hva er egentlig vi mennesker i dag uten dokumentasjon?

Jeg har grått og grått i hele kveld. Ved minnene. Som er her. Og som gjør meg til den jeg er. Ingen kan noen gang si at jeg ikke skal sørge. Ingen kan noen gang si at du ikke skal sørge. Selv om sorgen din tilhører en helt annen historie.

For å trekke det ned til et forståelig punkt. Skal man ha noe for evig – lagre det i skyen!

Er ikke alt blitt mer komplisert, synes du? Før kunne vi skrive og skrive. Sende meldinger og bilder. Dele dokumenter, om så var. I dag må man forholde seg til  minnet. Det går radt med noen Mb når man surfer hiten og diten. Jeg liker ikke sånt. Og i hvert fall ikke når jeg skal lese min favoritt. Min nettside av alle nettsider! OG nei, dere får ikke vite hva det er for en side. For den kommer senere i livet…. muhaaaa

Av og til vil jeg tilbake. Til der alt startet! Ha en god kveld!

Del dette:
12 feb

Da verden mistet sin uskyld

For en overskrift! Verden har vel ikke vært uskyldig siden Adam og Eva befant seg i Edens hage. Vel å merke FØR de spiste det skjebnesvangre eplet. Men jeg skal holde meg til nær fortid.

Den arabiske våren! For en optimistisk tid! For et oppgjør med diktatorer og for en seier for folkerøsten og demokratiet!

«Startskuddet for Den arabiske våren blir som regel satt til 17. desember 2010, da en ung grønnsakhandler i Tunisia, Mohammed Bouazizi, brant seg selv til døde i protest mot styresmaktene. Mange tunisiere kjente seg igjen i Bouazizis livssituasjon. Hendelsen utløste derfor et opprør som spredte seg fra småbyen Sidi Bouzid til flere deler av landet, inkludert hovedstaden Tunis. Mange hundre mennesker mistet livet i urolighetene som fulgte demonstrasjonene.» (sitat: Globalis).

Så fulgte den ene staten etter den andre. Vi husker Gadhafi ble styrtet i Libya, Mubarak ble tvunget til å gå av i Egypt, og folket jublet. Og vi jublet med dem. Skulle dette bli starten på varig fred og demokrati for statene i Midt-Østen?

Nei – hvordan kunne vi være så blåøyde? Det er ikke bare å styrte en diktator og tro at resten går av seg selv. Militære trådte til flere steder, og i bakgrunnen begynte noen ekstreme islamister å organisere seg. De erklærte etter hvert en egen islamistisk stat IS. Samlingen hadde foregått i mange år allerede, og i årene etterpå har denne ekstreme organisasjonen skapt frykt over hele verden. De har erklært at de er et anerkjent kalifat som vil legge mer og mer av verden under seg. Deres suksess består i å legge mer og mere land under seg. Et kalifat regnes som den ypperste styringsform for en muslimsk stat.

Hadde vi ikke før begynt å fordøye alle opprørene og begeistringen i Nord-Afrika og Midt-Østen, fikk vi vår store nasjonale terror-katastrofe hjemme i Norge. 22. juli 2011 vil for alltid bli stående som den dagen Norge mistet uskylden. Da en av våre egne med kaldt blod drepte 79 mennesker.

Vi har senere hatt flere store terror-angrep i Europa og er noe av det som truer folk flest i deres hverdag. Selv om det statistisk sett er veldig få som dør i terrorangrep framfor trafikkulykker, hjerteinfarkt og kreft, for eksempel.

Været har vært et hyppig samtaleemne, med ekstreme variasjoner i den ene eller andre retningen som stadig oftere viser seg mange steder i verden.

I det vi gikk inn i 2017 har vi fått et nytt tema for frykt. Først Trump i USA, og høyrepopulister på framgang også i resten av den vestlige verden. Dette har på mange måter en parallell til den arabiske våren. Misnøyen mot det etablerte og lederne av landet. Derfor fikk vi Brexit, derfor kan vi oppleve at flere høyeekstreme blir statsministre og presidenter i Europa i den nærmeste framtiden.

Hvor skal dette ende?

Del dette:
29 jan

Overraskende presist!

Jeg har vært gressenke i over en uke nå. Det er klart at det tenkes! Hva kan vi gjøre, hvordan skal vi innrette oss, hvordan slanker vi oss best?

For ikke å uroe Sørensen har jeg ikke nevnt ett ord før han returnerte trygt og godt til heimen i ettermiddag. Etter en lang og god prat om mangt og mye kom jeg tilfeldigvis inn på det som var kjernen for meg denne kvelden:

– Jeg har ikke kastet pasta, ris, poteter elle noe. Jeg ville at vi skulle snakke sammen skikkelig om at vi kanskje skulle begynne med et lavkarbo kosthold igjen?

– Å, det var vel mer informasjon…

Så der er vi. Jeg vant! Igjen! Tjohoooo….. eller…..?

Del dette:
27 jan

Same shit, new wrapping?

Noen ganger får jeg klar beskjed fra min egen ungdom. Dikt, for eksempel. Dikt som betydde uendelig mye for meg den gangen for 45 år siden, har utviklet seg. Selv om forfatteren er dau! Og diktet er det samme!

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.

Det venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når englen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt
til hundrede fioliner.
Arnulf Øverland

Dette diktet fant jeg veldig trøstende i dag, fordi det er et år siden min lillebror tok livet sitt. Men samtidig var dette et dikt jeg på gymnaset elsket! Særlig siste vers. Dette om at alle mine kvaler skulle omvandles til hundrede fioliner! Wow!

Hvordan fant jeg diktet i dag? Jeg er lærer på videregående, og vi er i full gang med litteraturhistorien på 1900-tallet. Arnulf Øverland er en betydelig markør av historien i dette århundret. Som i dette diktet. Han var veldig skeptisk til innflytelsen fra Europa, som hisset til krig i mellomkrigstiden. Det kan man lese av dette diktet. Men det er altså fortsatt det siste verset som griper meg. Akkurat der jeg er i dag. Har du hørt noe så vakkert som fioliner? Selvfølgelig når de er samstemte, men det forutsetter jeg at du forsto. Alt jeg har forargret meg over, hatet og brukt unødig tid på, alle kvaler, all sorg, skal en dag, eller natt, forvandles til hundrede fioliner! Wow! Jeg håper jeg er der når dette skjer! Takk, Arnulf Øverland!

Del dette:
6 jan

Jeg har lest Fyllik

Julie sendte meg boka si før jul. Jeg fikk den tidsnok til å legge under juletreet. Jeg pakket den opp, og begynte å lese. Momentant. Eller etter at julekvelden var over da. Det får da være måte på.

Hentet fra Tanum
Hentet fra Tanum

Kjære Julie! For en reise du har hatt! Og tatt oss med på! Jeg har med den største varsomhet tråkket inn i ditt liv, og nesten bedt om unnskyldning av og til. Du har vært så ærlig at det er nesten ikke til å tru! Du har invitert på all skam og dritt som kan finnes. Og så er det ganske sikkert at du ikke nevnte alt også.

Du vet at jeg søkte kontakt med deg fordi min bror tok livet sitt. Etter mange år fylt av rus. Jeg fikk svar på en del da jeg snakket med deg etter at han var død. Men jeg tenker at det var så ekstra trist at han ikke klarte det!  Du hadde en vilje som jeg ikke har opplevd hos andre misbrukere. Og jeg har jobbet med en del. Men alt du har bydd på! Alt du har vært gjennom! Kjære Julie! Gratulerer! Det er en bragd det du har kommet ut av!

Jeg ønsker å heie på deg! For jeg vet at en dag så frister Burns (jeg aner ikke hvor er det, og om de fortsatt eksisterer) eller andre puber, mer enn det du har nå. Men hver dag er en ny begynnelse!

Følg Julie på bloggen hennes.

Del dette:
3 jan

Årets siste dag (ich bin ein Berlinerbolle!)

Årsskifte betyr refleksjon og ettertanke. I hvert fall for meg. Mange søker fest og folkemasser. Vi hadde all mulighet for sistnevnte, i og med at vi befant oss i Berlin. Sørensen hadde fått inside informasjon fra en polizei at det skulle være folkefest ved Brandenburger Tor, og at minst en million mennesker var ventet ditt for nyttårsmoro.

Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet.
Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet

For et mareritt for politiet! Kort tid etter terrorangrep i byen skulle det feires hele natten lang. Mange steder i Berlin og andre europeiske storbyer.

Nok om det!

Det ble som jeg ønsket; vi skulle reflektere og samtale i timesvis på vårt rom; 2903, med praktfull utsikt over Alexandersplatz. Midnatt skulle vi skåle det nye året inn i champagne.

Tidligere på dagen var vi ute med våre kollektive transportmidler på jakt etter flere godbiter i Berlin-jungelen. Vi var litt lei denne jakten. Og dessuten begynte det å bli fryktelig mye folk ute! Overalt! Og på en lørdag gikk jo ikke trikker, busser, T-bane eller by-tog så hyppig heller. Så vi tok beslutningen om å la OL-stadion fra 1936 være OL-stadion fra 1936, og satte kursen hjemover. Etter mange stanser formedelst ryggsmerter hos undertegnede (som dessverre bare blir verre i kaldt vær), tok vi en rask lunsj på en snackbar før vi skulle ta en hvil på rommet før innkjøp av godsaker til aftenen.

Vel, da vi skulle ut og handle, var byens store Kaufhaus med all verdens delikatesser stengt. Det meste var stengt. Jeg orket ikke å strene rundt på jakt etter ostebiter eller andre egnede småting for en nyttårsaften på et hotellrom. Sørensen ble derfor sendt ut på jakt. Han ble lenge borte. Veldig lenge borte. Til slutt kom han hjem med posen full av asiatisk snacks og vin. Dere som har smakt asiatisk vin kjøpt i Europa, i hvert fall, vet at den ikke er spesielt god. Jeg er kommet så langt i livet at jeg setter pris på at det jeg skal ha i meg, skal være godt. Dessuten var der intet vann med! Sørensen ble sendt ut igjen, og returnerte med to flasker Erdinger øl og en liten kvartflaske jegermeister. I tillegg til både vann og brus. Det ble jo rene nyttårskvelden, det!

Så sånn sneglet timene seg fram. Rundt klokken 18:00 tok vi en hvil. Deretter ble det «mitt skip er lastet med ting på B» til vi ikke hadde flere ting på B. Så spilte vi spill, leste bok og pratet litt løst og fast. Ettertanken og refleksjonen var vi forlengst ferdige med. 2016 var ikke blant de mest minnerike årene i livet mitt, i hvert fall, og jeg var rett og slett ivrig etter å sette et nytt tall på overskriftene mine.

Det ble midnatt til slutt, og fyrverkeriet hadde da pågått i timesvis allerede. Det pågikk forsåvidt i timesvis etter midnatt også. Men takket været Park Inn’s lydisolerende vinduer, hørte vi ikke mye til det. Vi var langt inn i planleggingen av det nye året, og nedtelling til rundt månedsskiftet juli/august. Da sier vi takk og farvel til vår kanariøy, og ser oss ikke tilbake. Nytt kapittel og nye eventyr venter. Det kommer vi tilbake til!

Del dette:
22 sep

50 spørsmål

Denne går igjen i mange blogger for tiden, og jeg forsøker meg også, med noen tilpassede spørsmål innimellom.

1. Hvor gammel er du?
61.

2. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Av og til ung, og av og til gammel. Kommer an på dagsform og innstilling til livet.

3. Hva ville du bli da du var liten?
Psykolog eller sosionom

4. Hvor mange søsken har du?
To. En lillebror i himmelen og en storesøster.

5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Det er Sørensen. Han er den eneste jeg har sett i dag. Torsdag er fridag i år.

img_2173

6. Hvor høy er du?
181 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Datteren min.

8. Hvem ringte deg sist?
Optikeren, som skulle fortelle at jeg kunne komme og hente de nye brillene mine.

9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Starten på Chile Con Carne med The Real Group – litt flaut om telefonen ringer og jeg er blant mange mennesker, for den smeller med en gang! Men kjempefin!

10. Hva stod det i den siste sms’en du mottok?
«Ååå! Håper inderlig dette hjelper! Takk for at du fortalte om det!» En orientering om at en av mine nærmeste skulle ha en operasjon i dag.

11. Hva liker du best – å ringe eller sende sms?
Sms til korte beskjeder. Telefon (facetime eller Skype) hvis det er skravling som gjelder.

12. Hva er ditt favorittsted?
På et snasent hotellrom på det favorittreisestedet vi har sett oss ut akkurat til denne reisen.

13. Hvilket sted liker du minst?
Tannlegestolen.

14. Når så du moren din sist?
Det er fem år siden hun døde, og jeg så henne omtrent en måned før det skjedde.

15. Hva drikker du helst til frokost?
Te.

16. Eier du dyrbare smykker?
Ja, jeg har nettopp fått en flott diamantring av Sørensen etter ti års ekteskap. Dessuten noen arvesmykker og noen jeg har kjøpt sjæl. Enda har jeg gitt bort en god del også.

IMG_0152.JPG

17. Når snakket du sist med en fremmed?
I går. Snakker daglig med folk jeg ikke kjenner, som på butikker eller elever jeg ikke har rukket å bli kjent med enda.

18. Hva hører du på akkurat nå?
Lytter sjelden til musikk, må jeg si. Når jeg gjør det, blir det oftest The Real Group, eller sanger av Alf Prøysen, faktisk. Akkurat nå: ingen ting. Kan ikke jobbe og lytte til musikk samtidig. Jeg er en lytter og ikke en som klarer å la være å høre på noe i bakgrunnen.

19. Hva har du alltid i vesken?
Lommebok, mobil, solbriller, nøkler, tabletter. De gangene jeg bruker veske da. Prøver å unngå det mest mulig.

20. Var foreldrene dine gift eller skilt?
De var gift i litt over 62 år.

21. Når står du opp i hverdagen?
Alt fra 06:30 til 09:00, ettersom når jeg skal være til stede på skolen. Jeg jobber mest hjemme.

22. Når står du opp i helgene?
Alt fra 08:00 til 10:30. Får man «mark» er det ikke så lett å kose seg i sengen lenger.

23. Sover du på en spesiell side?
Nei, men sjelden direkte på magen eller ryggen. Veksler mellom sidene.

24. Hva kan holde deg våken om natta?
Tanker på hvordan jeg skal få til opplegg i timene dagen etter, tanker på ting jeg ikke har fått til, og av og til litt engstelige tanker rundt døden.

25. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og en med fiskekake og agurk. Var nemlig innom den norske butikken for å se om de hadde noe godt fra gamlelandet her om dagen.

26. Hva var det siste du drakk?
En boks med cola zero.

27. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, det har blitt noen ganger gjennom livet, gitt.

28. Hvor mange steder har du bodd?
7. Arneberg, Hamar, Jevnaker, Hønefoss, Roa, Torrevieja, Gran Canaria.

29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
Fluesmekkeren – selv om den går mer over til oransje.

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Før, da jeg drev nettmagasin og oppsøkte kunder, var det fast takst å belønne meg med en snickers HVER gang jeg hadde kommet godt utav det.

31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Har hatt katt og hund gjennom livet.

32. Når er Norge på sitt beste?
Juninettene i Norge er magiske. Den nye sommeren som er i ferd med å feste grepet med sine utsprungne blomster og bjørk, nyslått gras, men også vakkert fjellandskap som gjemmer på noen snøkladder innimellom frodigheten. Sildrende fosser og bekker. Hmmm!! Vakkert!

Foto: Tove Røsbak Strømsøyen
Foto: Tove Røsbak Strømsøyen

33. Hva er drømmejobben din?
Hvis jeg kunne drive Mitt Spania, som var nettmagasinet jeg hadde, kun redaksjonelt. Hvis jeg hadde gode selgere som hadde gjort det til en gullgruve, skulle magasinet ha blitt utvidet, og flere journalister hadde bidratt. Det hadde vært drømmejobben! Men jeg har det ikke så verst nå heller, som lærer! 🙂

34. Når var du i kirken sist?
Begravelsen til min bror.

35. Hvor drar du når du er trist?
Ut i naturen.

36. Favorittfarge?
Rød.

37. Hva var det siste du kjøpte?
Reseptbelagte medisiner som jeg trenger daglig.

38. Hvilken bok leste du sist?
Holder på med Et helt Halvår av Jojo Moyes, som lydbok. Fantastisk med lydbøker!

39. Kan du bytte olje på bilen?
Bytte tror jeg de som kan det skal få ta seg av. Jeg vet hvor man fyller på olje, men man har da folk til slikt!

40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Joda, jeg ble stoppet i radarkontroll for noen år siden, og jeg var vel og lenge på politistasjon i Barcelona for mange år siden da jeg ble ranet på åpen gate, og mistet ALT.

41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
At vi får gått den turen vi har planlagt i dag, og at det blir daglig rutine. Har vært ganske flink så langt denne uka, så da….

img_2402

42. Har du tatoveringer?
Nei.

43. Hvilken øyenfarge har du?
Grønn.

44. Hvem er din favoritt på snap?
Vilde.

45. Hva gruer du deg til?
Å måtte opp på et tidspunkt jeg kun kjenner av omtale for å nå avreise fra skolen klokken 06:00 onsdag i neste uke. Da skal vi på klassetur til Tenerife. Turen blir fin, men oppstandelsestidspunktet er forferdelig!

46. Hva gleder du deg til?
Høstferie i Madrid.

47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
«Labrum, nederste leddleppen i skulderen»

48. Hva var det siste du grublet på?
Om Obama har rett når han sier at det ikke hjelper med militærmakt i Syria. Jeg er i tvil om diplomati er et godt alternativ, men jeg håper det.

49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Sette Apple Watch på lading.

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Spise.

Del dette:
9 sep

De som kom gjennom

– Det var mye verre. Jeg kunne ha vært på avisenes førsteside hver dag i 2o år.

– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2
– Michael Persbrandt. Bildet er lånt av TV2

Det var det Michael Persbrandt fortalte Fredrik Skavlan og det norske folk i kveld. Og det var rushelvetet det handlet om. Ansvarsfraskrivelsen. Bagatelliseringen. Utsvevende liv med helse og familie som innsats. Men han kom seg gjennom. Kjæresten, Sanna Lundell, datteren av Ulf Lundell, har tidligere forklart hvor forferdelig samlivet med Persbrandt har vært. Hvordan hun valgte å bo alene med barna på grunn av hans rusmisbruk. Og ble medavhengig.

Han runder 620 dager som rusfri i disse dager. Gratulerer med livet!

– Jeg hadde bare fått nok. Jeg hadde drukket ferdig. Sånn, blant annet, forklarer Julie Winge sitt oppgjør med årelangt alkoholmisbruk. Hun forteller at ungene alene ikke var nok til å avslutte festen. Da barnevernet kom, var det en siste advarsel som passet inn med hennes innrømmelse av at nok var nok. Det Julie har gjort gjennom blogginnlegg, podcast, intervjuer og nå også en bok, er å dundre inn i fredagskosen i de tusen hjem og fortelle hvordan det blir når festen aldri tar slutt. Og at det faktisk er mulig å finne glede i et liv uten rødvinsglasset hver dag. For, som Julie sier, det kommer en dag da man blåser en lang mars i det ene rødvinsglasset – man vil ha minst en hel kartong…

– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes http://juliewinge.blogg.no
– Julie Winge. Lånt fra bloggen hennes 

Det er vel godt over 1000 dager siden Julie ble edru. Og takk for det!

Det finnes helt sikkert mange andre suksesshistorier. Eller i hvert fall noen Og jeg gratulerer dem også. Alle og enhver!

fgl795phjx

Så har vi de som ikke greide det. Som valgte å avslutte livet i stedet for rusen. Jeg savner deg, Terje! 

Del dette:
29 aug

Om å være et nav

(Bloggposten er skrevet for over tre år siden, men ikke tidligere publisert)

I kveld hadde vi gleden av å huse en del av mine kollegaer fra året på den norske skolen i Rojales. Jeg hoppet av etter seks måneder. For å sikre meg at jeg forblir i deres minnekrets, inviterte vi dem hit på en terrassefest i solnedgang.

– Et godt utdrag av disse kollegaene!
– Et godt utdrag av disse kollegaene!

 

Gode mennesker med humør, livsvisdom og framtidsutsikter troppet opp.

Det som gjorde mest inntrykk var talen en av kollegaene holdt. Det var for det første overraskende at det i det hele tatt ble holdt tale (fra andre enn meg). For det andre ble jeg helt satt ut av innholdet.

Han snakket om hva et nav egentlig er. (En allegori til NAV, som mange har som hovedsponsor her i Spania.)

Men navet presenterte han som et samlingspunkt, et drivverk for aktivitet, for noe som vi, JaSol, i dette tilfellet, har gått foran og satt i gang.

Det var rørende!

Men egentlig er det jo sant. Vi har igangsatt en del gjennom disse åtte årene vi har bodd her. La meg mimre og ramse opp:

  • Quiz på La Luna
  • Servering av selvlaget rett på La Luna på fredagskvelder to ganger (Gyros første gang, og Chili con carne andre gang)
  • Allsangkveld, også på La Luna
  • Grilling på vårarrangement på La Luna
  • Golfturneringer av ymse slag
  • Quiz i Quesada
  • Mitt Spania – nettmagasinet for alle som er glad i Spania
  • Golfleksjoner
  • PC-hjelp og kurs i heimen
  • Sykebesøk
  • ivaretakelse av medmennesker i nød
  • medvirkning til nye venner

Hvis vi gjennom noe av dette har gjort en forskjell for folk, er det fantastisk. Da blir klaging, syting og misunnelse av null interesse.

Da vi flyttet fra alt har vi ikke lenger peiling på hva som skjer. Haha. Og det er jo kanskje like greit.

Her vi havnet? Her lever vi et mye mer anonymt liv. Deilig!

 

Del dette: