23 apr

Endelig Stockholm!

Jeg har levd i 62 år, og hadde enda ikke satt min fot ned på noen av Stockholms gater. Da var det på tide!

– Utenfor Åhlens, og mange andre steder i Drottninggatan var det et blomsterhav

Det skal sies at jeg på begynnelsen av 90-tallet var på busstur med foreldre og barn fra Hønefoss til Stockholm, for å rekke en ferge som skulle ta oss til Finnland. Men man kan jo ikke si at man har vært i Stockholm akkurat?!

Så da vi skulle ha vår siste påskeferie på Gran Canaria, var Sørensen på utkikk etter en tur der man kunne ta flyet direkte herfra og til ett eller annet sted. Dermed kom Stockholm opp. Ikke spesielt dyrt heller, så da slo vi til. Hotell ble som vanlig bestilt gjennom Booking.com. Sentralt! I Drottninggatan!

En uke før avreise skjedde det noe veldig tragisk i nettopp Stockholm. En villmann raste nedover med lastebil mellom betongløvene i Drottninggatan og kjørte inn i Åhlens ganske langt ned i gaten. Fire ble drept, og en del ble alvorlig skadet. Terroren kryper stadig nærmere. En annen historie vi aldri glemmer var da Olof Palme ble skutt 28. februar 1986 i krysset Tunnelgatan/Sveavägen. Det mordet er jo aldri helt oppklart.

– Akkurat her ble Olof Palme drept i 1986

Stemningen i Drottninggatan var dempet og alvorlig. Mye blomster var lagt på steder der noen var blitt drept eller skadet. Folk sto og pratet og forklarte hva som hadde hendt. Vår resepsjonist, på vårt hotell, fortalte at bilen hadde rast forbi rett utenfor hotellinngangen. Man kan lett tenke seg hvilken panikk som bredte seg blant de gående. De dagene vi var der, var det svart av folk i hele denne gaten, som er gågate, og som fører helt over broen og til Gamla Stan.

Jeg kan ikke forstå hvorfor vi velger turiststeder i Skandinavia på denne tiden av året. Det er jo så kaldt! Alle må vite at det er kaldt til over påske! Det er fordi at påsketurister i fjellet skal få ha sin snø å gå på hele påsken. Deretter kan den smelte. Og når man bor så varmt som vi, med ca 25 grader hver dag, er det uhyre krevende å vite hva man skal pakke med seg av klær. Hvor kaldt er 4 varmegrader? Enn si 0?

– Vi klarte oss!

Vi klarte oss godt med henholdsvis foret skinnjakke og jakke med fleece-for. Og luer og vanter. På beina gikk det helt fint med sko uten veldig tykke såler.

Vi hadde lagt opp til sightseeing og opplevelser per fot. Og det viste seg at det ikke var så langt å gå til verken Gamla Stan eller plaketten der Olof Palme ble myrdet. Dessuten var det en kirke i nærheten, som tilbød nydelig korkonsert på Langfredag. Ellers må jeg vel innrømme at det ble korte distanser om gangen. Fruen i huset er ikke sprek til å gå. Hun kan skylde på kulden, men hun er faktisk ikke så mye sprekere i varmen. Fortærende nok!

– Broen over til Gamla Stan

Gamla Stan er jo sagnomsust, og måtte oppleves. Den ble av oss opplevd som ganske kommersiell. Men Stampen måtte man jo innom! Heftig blues et par formiddagstimer gjorde godt for sjelen!

– Fantastisk husorkester!

Vi fant ellers spisesteder i bakgater, med noe hjelp av Tripadviser. Vi er uenige her i familien hvorvidt denne appen er noe å stole på. Undertegnede tror at mange kjøper seg gode referanser. Men vi var meget godt fornøyd med våre måltider, både til lunsj og middag. Noen ganske tilfeldig valgt, ut fra plakater utenfor. Jeg må innrømme at husmannskost er mest fristende av alt. Det skal ikke være verken pasta eller sushi når man er i Sverige. Eller Norge, for den del!

– Plankebiff ala Stockholm!

Hotellet var glimrende! Lite rom, men vi har vel aldri opplevd bedre seng! Det betyr jo mye for oss tilårskomne. Selv Sørensen måtte innrømme at det var velbehagelig. Best Western Bentleys var best! Da vi ankom veldig sent torsdag kveld, trodde vi dog at vi måtte finne annet overnattingssted, men til slutt reagerte resepsjonisten. Vi tilga henne øyeblikkelig, siden hun var så hyggelig!

Hva som var ekstra bra med rommet? Vannkoker! Det er greit å ha, serru! Særlig når man våkner så tidlig som man gjør i Norden på denne tiden av året… Uten lystette gardiner. Ellers var det ikke mange luksusfordeler. Men helt greit! OG frokosten var nydelig!

Fra Arlanda og inn til byen, tok vi Flybussen. Vi ble litt engstelig da bussen ble stoppet av sivilt politi. Særlig fordi Sørensen akkurat før dette spurte om jeg ikke la merke til hvor vinglete sjåføren kjørte. Etter kanskje nesten ti minutter ble det dog klart at sjåføren var klinkende edru, og vi kunne kjøre videre. Vår tidligere omtalte resepsjonist, fortalte at det nå var ganske vanlig at slikt skjedde. Vi syntes nemlig det var rart at ingen av passasjerene reagerte. Vi var jo redde for at vi hadde en drita full sjåfør…

Så må det nevnes noget om dører. Da vi kom fram til hotellet vårt i Drottninggatan, omsider, meget sent på kvelden (det var mye rot med nummerskiltene i gaten), kom vi jo ikke inn! Det tok mange minutter! Men endelig fikk vi innpass i herberget.

Lørdag var vi innstilt på jam på Stampen. Vi ankom og døren var låst. Lenge. Inntil Sørensen fant ut at den gikk innover… Joda, så… Godt vi ikke ga opp, for det var en utrolig stemning, og meget bra musikk der!

Stockholm skal eventuelt oppleves igjen på sommertid. Det var for kaldt i påsken! Nydelig by, dog!

Del dette:
3 jan

Årets siste dag (ich bin ein Berlinerbolle!)

Årsskifte betyr refleksjon og ettertanke. I hvert fall for meg. Mange søker fest og folkemasser. Vi hadde all mulighet for sistnevnte, i og med at vi befant oss i Berlin. Sørensen hadde fått inside informasjon fra en polizei at det skulle være folkefest ved Brandenburger Tor, og at minst en million mennesker var ventet ditt for nyttårsmoro.

Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet.
Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet

For et mareritt for politiet! Kort tid etter terrorangrep i byen skulle det feires hele natten lang. Mange steder i Berlin og andre europeiske storbyer.

Nok om det!

Det ble som jeg ønsket; vi skulle reflektere og samtale i timesvis på vårt rom; 2903, med praktfull utsikt over Alexandersplatz. Midnatt skulle vi skåle det nye året inn i champagne.

Tidligere på dagen var vi ute med våre kollektive transportmidler på jakt etter flere godbiter i Berlin-jungelen. Vi var litt lei denne jakten. Og dessuten begynte det å bli fryktelig mye folk ute! Overalt! Og på en lørdag gikk jo ikke trikker, busser, T-bane eller by-tog så hyppig heller. Så vi tok beslutningen om å la OL-stadion fra 1936 være OL-stadion fra 1936, og satte kursen hjemover. Etter mange stanser formedelst ryggsmerter hos undertegnede (som dessverre bare blir verre i kaldt vær), tok vi en rask lunsj på en snackbar før vi skulle ta en hvil på rommet før innkjøp av godsaker til aftenen.

Vel, da vi skulle ut og handle, var byens store Kaufhaus med all verdens delikatesser stengt. Det meste var stengt. Jeg orket ikke å strene rundt på jakt etter ostebiter eller andre egnede småting for en nyttårsaften på et hotellrom. Sørensen ble derfor sendt ut på jakt. Han ble lenge borte. Veldig lenge borte. Til slutt kom han hjem med posen full av asiatisk snacks og vin. Dere som har smakt asiatisk vin kjøpt i Europa, i hvert fall, vet at den ikke er spesielt god. Jeg er kommet så langt i livet at jeg setter pris på at det jeg skal ha i meg, skal være godt. Dessuten var der intet vann med! Sørensen ble sendt ut igjen, og returnerte med to flasker Erdinger øl og en liten kvartflaske jegermeister. I tillegg til både vann og brus. Det ble jo rene nyttårskvelden, det!

Så sånn sneglet timene seg fram. Rundt klokken 18:00 tok vi en hvil. Deretter ble det «mitt skip er lastet med ting på B» til vi ikke hadde flere ting på B. Så spilte vi spill, leste bok og pratet litt løst og fast. Ettertanken og refleksjonen var vi forlengst ferdige med. 2016 var ikke blant de mest minnerike årene i livet mitt, i hvert fall, og jeg var rett og slett ivrig etter å sette et nytt tall på overskriftene mine.

Det ble midnatt til slutt, og fyrverkeriet hadde da pågått i timesvis allerede. Det pågikk forsåvidt i timesvis etter midnatt også. Men takket været Park Inn’s lydisolerende vinduer, hørte vi ikke mye til det. Vi var langt inn i planleggingen av det nye året, og nedtelling til rundt månedsskiftet juli/august. Da sier vi takk og farvel til vår kanariøy, og ser oss ikke tilbake. Nytt kapittel og nye eventyr venter. Det kommer vi tilbake til!

Del dette:
4 aug

Steder jeg alltid har hatt lyst til å dra til – ønske nr 1

Vi blir oppmuntret til å drømme. Gjennom tabloidaviser og ukeblader. Gjennom trash-TV og reiseguider. Nå skal jeg røpe hvor jeg alltid har hatt lyst til å reise.

Bildet er lånt av World Adventurer
Bildet er lånt av World Adventurer

I utgangspunktet er jeg skrekkelig hjemmekjær. Men når jeg pakker kofferten, er jeg kjempegiret på å nå reisemålet. I år har jeg til og med kjøpt ny koffert. Min gamle var utrangert, etter 20 år i tjeneste.

Hva er så mine ultimate reisemål?

I en serie bloggposter vil jeg peke på drømmestedene for meg på jord. Noen er mer oppnåelige enn andre, men foreløpig er de fleste altså bare på drømmestadiet. Bli med å drømme du også!

Sør-Amerika er kontinentet. Jeg har vært der før. Og opplevd at det ikke akkurat var tilpasset moderne turisme. Men jeg ønsker heller ikke det. Da jeg var der, (jeg kunne nå ha sagt «sist jeg var i…», men sannheten er at jeg kun har vært i Sør-Amerika en gang), mellomlandet vi i Caracas i Venezuela, og fløy videre til Isla de Margarita. En øy midt mellom ingenting og Karibien. To fantastiske uker, men for mitt vedkommende ble det mest sol og bad. Det var det som var behovet den gang. Neste gang vil jeg gjerne utforske mer. Og da er ikke denne øya tilstrekkelig, selv om den har fire forskjellige klimasoner.

Jeg har mest lyst til Cuba. Og jeg er inkonsekvent nå. Cuba er IKKE Sør-Amerika! Men likevel en drøm for meg! Folket, kulturen og atmosfæren.

Deretter vil jeg til Brasil! Jeg har en journalistkollega som bor og jobber i Brasil. Derfor tror jeg at vi vil få en uforglemmelig opplevelse i et skummelt land. Blant kriminelle og gode. Selvsagt skulle jeg også ha sagt at jeg vil besøke regnskogen. Men det vil jeg ikke. Jeg er ikke modig nok. Jeg tror det er for mange ugreier der. I form av insekter og andre dyr…

Hva er det som trekker meg til Sør-Amerika? Jeg tror det handler om det opprinnelige. Om urbefolkning. Og mennesker som har klart seg gjennom politiske kriser og naturkatastrofer. Og så kommer det godt med å ha bodd noen år i Spania. Da har man noen ord å prate med.

Når reiser vi?

Det finnes ingen konkrete planer om det. Blir det da noe av? Desto mindre konkret, jo mindre sjanse for at det blir noe av. Men drømme kan man jo alltids. Og om få år er man heltidsdrømmer.

Hvor går din drømmereise?

Del dette:
3 aug

Må vi ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner?

Don Quijote – historien om lavadelsmannen fra La Mancha, som i en alder av rundt 50 år la ut på en reise for å se hva godt han kunne gjøre for verden. Iført egen rustning, med sin egen våpenmann, naboen Sancho Panza drar han ut i verden.

- Don Quijote og Sancho Panza på veg for å redde verden
– Don Quijote og Sancho Panza på veg for å redde verden

Cervantes er både historisk korrekt og filosofisk i sine beskrivelser av tospannet som legger i veg. Folket i La Mancha har trykket historien til sitt bryst, og har en kjærlighet til romanfiguren som skulle han være en av dem. De har også sine klare oppfatninger om i hvilken landsby det hele startet og hvordan det  gikk.

Boken skal være forholdsvis tragisk lesning. Sies det, Jeg vet ikke. Jeg kom meg aldri igjennom. Den står i bokhyllen. Den ble medbrakt til Hellas for 10 år siden, som strandlektyre. Det er den definitivt ikke. Denne mursteinen av en bok om en fattig ridders drømmer. Boken fikk blandet mottakelse da den kom i 1605.

I 2005 ble den imidlertid kåret til verdens mest betydelige roman. Så mye for mine litterære evner i 40 graders sol under gresk himmel.

Cervantes var ikke særlig berømt før han skrev om mannen fra La Mancha. Romanen ble karakterisert som en burlesk komedie, noe som var vanlig på den tiden. Den beskriver, men gjør samtidig narr av ridderne. De som skulle ut i verden og utføre store ting. Sett med litt skjevt blikk fra de som sto igjen og ikke ble med…

I hvert fall ble Cervantes for Spania det Shakespeare var for England etter mursteinsromanen. Og den har beholdt sin plass i litteraturen som noe av det ypperste som er kommet fra spanske forfattere. Siden den ble kåret til verdens beste bok i 2005 må det være flere som har den meningen.

For meg kan det synes som om det finnes likhetspunkter mellom don Quichote, Peer Gynt og Alkymisten. Alle hovedpersonene gikk ut i verden og lærte noe. Alle med noe forskjellig utgangspunkt. Med høye ambisjoner og bristende karakter.

Den ensomme ridder

Don Quijote har også fått sin egen musikal. Vår egen Lasse Kolstad spilte hovedrollen i urframføringen i 1970.

Kanskje den beste måten å bli kjent med Don Quijote likevel er å reise i hans fotspor. De fleste er enige om at han startet sine reiser fra en liten by ved navn Argamasilla del Alba. I La Mancha. Befolkningen i denne lille byen vil nok kunne fortelle ett og annet om opprinnelsen til romanen som er blitt kåret til verdens beste. Det er ikke sikkert alt blir like rosenrødt…

Neida, vi må ikke ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner, men det er kanskje på tide å skaffe seg litt kunnskap om det viktigste litterære verket fra Spania.

Del dette:
12 nov

10 reisemål jeg vil vende tilbake til

Noen av oss ønsker stadig å utforske nye steder, mens andre gjerne vil reise tilbake til steder man har vært.

Her i huset er vi en i hver kategori. Jeg er den som liker å vende tilbake til steder jeg har vært. Ikke for å gjenoppleve alt slik det var, men for å gjenoppdage og utforske nye ting på gamle steder.

Her er en liste over 10 slike reisemål jeg ikke er ferdig med. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge.

DSC_3053.JPG
 Buss nr 13 går bare en liten gatestrekning, men er den mest berømte i hele Lisboa.

  1. Lisboa
    Hovedstaden i Portugal har jeg besøkt en gang. Fire døgn sommeren for noen år siden. Her var det så mange fantastiske parker, bygg og smårestauranter, at man umulig kunne komme gjennom dette på så få dager. Vi spaserte og tok den gule trikken og tok T-bane for å ta oss gjennom byen med de bratte bakkene. Det er mange av de pittoreske plassene både ved elven Tejo og inne i byen som må oppleves. Å rusle rundt og bare oppleve er det beste. Vi bodde også på et absolutt fabelaktig hotell – Corinthia. Nå har de oppgradert stjernene sine og blir nok i dyreste laget ved et nytt besøk. Men vil du virkelig bo godt når du skal til Lisboa, bør du bestille rom!
    c-prague-old-town-square-1
    – Bildet er lånt av det tsjekkiske turistbyrået og viser det astronomiske uret ved den store plassen i gamlebyen. Dette er blant hovedattraksjonene i Praha.

  2. Praha
    Det er nesten 15 år siden jeg var der. Og det var bitende kaldt den langhelgen i februar. Men for en by! Om man bor litt utenfor sentrum er det enkelt å ta seg til byen med T-bane. Derfra kan man faktisk gå. Over Karlsbroen og til de trange gatene på andre siden av elven Vltava. Praha ligger i Bøhmen, og man selvfølgelig sikre seg bøhmisk krystall når man er der. Det er like vakkert, men mye rimeligere enn krystall fra Hadeland Glassverk, for eksempel. I hvert fall synes jeg det, selv om jeg også er begeistret for Hadeland Glassverk! Byen er full av musikk. Det er mange studenter som trener seg på musisering på gatene i sentrum, og det er alltid en god konsert å gå på om kvelden. Jeg vil definitivt tilbake dit!

    Danske smørrebrød, altså!
    – Danske smørrebrød, altså!
  3. København
    Kongens by har jeg besøkt mange ganger, både som barn og voksen. Men jeg blir jo ikke ferdig med denne. Den skandinaviske hovedstaden som med sine avenyer og praktfulle arkitektoniske perler åpner det europeiske kontinentet for oss nordboere. Igjen er det atmosfæren og menneskene som er interessante å legge merke til. Men Nyhavn er noe som står på programmet alltid. Med dertil hørende sildebord. Og schnaps. Sist vi var der, gikk vi på konsert også. For en opplevelse! Det er stadig nye steder å oppleve. Danske smørrebrød er uovertreffelige, og man må ta seg en pause fra lavkarboregimet når man er på tur i København. Tivoli er også et godt sted å rusle og tenke over livet, døden og kjærligheten. Det kan gjentas og gjentas. Kanskje er det på tide å ta med barnebarna neste gang?

    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!
    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!

     

  4. Roma
    Den evige stad, som man simpelthen aldri blir ferdig med. Sist vi var der var for å feire mannens 60-årsdag. Besøket ble litt avstumpet på grunn av maraton i byen den søndagen vi var der. Da var det nesten umulig å ta seg rundt. Vi bodde denne gangen litt utenfor sentrum. Det var ikke langt til verken buss eller T-bane. Men når de ikke går blir det verre… Det er flere steder som bare må besøkes hver gang jeg er der. For eksempel Piazza Navone, Spansketrappen og Fontana de Trevi. Sist fikk vi også med oss Trastevere. En trivelig del av byen. Vi fant også Borgheseparken. Å ha med seg champagne, friske jordbær og førsteklasses spekeskinke for en piknik der var ganske magisk.
    Vi bruker alltid Booking.com når vi er på reisene våre. Der får vi hotellinformasjon til å stole på, og prisene er konkurransedyktige.

    Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
    – Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
  5. Sevilla
    Vi har hatt gleden av å besøke Sevilla flere ganger i løpet av de siste årene. Første gang i påsken. Vi hadde jo hørt at påskeprosesjonene i denne byen var noe helt spesielt. Og det er de nok. Men å være midt oppi dem, kan heller oppleves som klaustrofobisk enn fasinerende. Hvis vi drar dit en annen påske skal vi legge litt mer arbeid i å finne et hotell der man kan stå på egen balkong og se prosesjoner. Men byen er flott å besøke når som helst på året. For de som liker den ultimate fiestaen er jo Feria de Abril det største. Vi liker å vase rundt i gamlebyen. Kikke innom de små butikkene som selger både turistifiserte klær og jalla smykker, men også keramikk av høy klasse. Man kan selvfølgelig får rikelige tilbud med flamenco-dans, som opprinnelig kommer fra nettopp Andalucía. Sevilla er hovedstaden i Andalucía, og har masse å by på!

    – Golde Gate - den sagnomsuste broen utenfor San Francisco
    – Golde Gate – den sagnomsuste broen utenfor San Francisco – hentet fra wikipedia
  6. San Francisco
    Det er 25 år siden jeg var i USA. For første og eneste gang. Den byen som gjorde mest inntrykk var San Francisco. Alt fra Sjømannskirkens vafler, til trikken opp og ned de bratte bakkene, til Alcatraz og Golden Gate. Fishermans Wharf og Chine Town var også høydepunkter. San Francisco er mer intim og ekte i forhold til mange andre byer i USA. I hvert fall virket det sånn. Den gang. Jeg har altså lyst til å ta turen tilbake for å sjekke at det stemmer. Ikke minst Lombard Street. Den mest svingete gaten i hele verden. Tror jeg.

    IMG_0182
     Matmarkedet i Valencia er en attraksjon i seg selv. I desember preges det av julekrybben, som alle spanske kommuner har utstilt i en eller annen form.

  7. Valencia
    Valencia er en by man vanskelig blir ferdig med. Den har alt fra de spektakulære, moderne gigantiske byggverkene i kunst- og vitenskapsbyen, til det tørrlagte eleveleiet Turia, gamlebyen og shoppingsentrene. Man får alt i Spanias 3. største by. Vi har bodd litt utenfor sentrum, og midt i sentrum. Vi foretrekker nok det siste. Da kan du bare trave rundt på beina. Bare pass på å ha med kompass… Den eneste retningen du kan være helt sikker på er rett opp. Det store matmarkedet er verdt et besøk. Det skal være det største innendørs sådanne i Europa. I desember har de også en stor installasjon med den tradisjonelle julekrybben.

    images
    – lånt av Momondo. Bitende kaldt, men majestetisk hovedstad i Finland

  8. Helsinki
    Det begynner å bli mange år siden jeg var i Finlands hovedstad også. På busstur med barn og mine foreldre. Midt på vinteren, men det hører liksom med til Finland. Det skal være litt mørkt og kaldt. Akkurat som finsk fjernsynsteater i sort-hvitt barndommen til norsk TV. Helsinki med sine majestetiske bygninger minner først og fremst om østerlandsk storhet. Det er mulig byen er fornyet, men jeg husker i hvert fall en ultramoderne kirke, som var vel verdt et besøk.

    eiffel-tower-paris-moulin-rouge-show-and-seine-river-cruise-in-paris-150305
    Ja, jeg så Eiffel-tårnet, men bare fra trappeoppgangen på Metrostasjonen. Det regnet forferdelig den dagen.

  9. Paris
    En fransk drøm. Jeg var der i noen dager for en god del år siden. Paris er stor! Men man kan gjøre den liten om man konsentrerer seg om mindre deler. Vandrer i de små bakgatene og setter seg ned på en fortausrestaurant for en kopp te eller et glass vin. Ost og vin er et must, og selvfølgelig et besøk i Sacre Coeur og de andre monumentale byggene. Tenke seg til at far kjørte bil rundt Triumfbuen i 1952 og nesten ikke kom seg ut av den. Trafikkmønsteret er nok et annet i dag, men selv da var det stor trafikk i metropolen. Shopping, eller i hvert fall besøk i de store motehusene hører med til programmet. Men man kommer langt med vindus-shopping også…

    Oslo_view
    – Operaen har fått en sentral posisjon i nye Oslo

  10. Oslo
    Etter å ha bodd i Spania i snart 10 år, er Oslo et reisemål jeg ønsker å besøke. Tenk, operaen, som alle snakker om, er bare noe jeg har sett på TV, eller kjørt forbi en gang i bil etter det ble oppført. Det finnes ingen ting som Karl Johan, Grønland og Grünerløkka. Stemningen, luktene og folket. Det må være sommer for å besøke Oslo,  eller kanskje vår. Rett etter at løvet er blitt grønt. Vakrere hovedstad finnes nok ikke i denne verden!
Del dette:
14 okt

Førstereis med forviklinger – men uten komplikasjoner

Så har vi vært på tur. Førstereis på to hjul i svingene, og ellers. Deler av høstferien gikk med, og turen gikk til Tenerife. For deg som enda ikke har vært på motorsykkeltur, kan det muligens være et par tips å plukke opp.

IMG_2675

– Fred Olsen har fergetrafikk mellom Kanariøyene, og har raske båter og effektivt mannskap. 

  1. Vi som bor i Syden tenker sjelden på været. Det er rundt 350 soldager her på Gran Canaria, og da vi skulle til naboøya, tenkte vi ikke i vær-baner i det hele tatt. Forskrekkelsen var derfor stor da vi sto opp til silende regn i Agaete søndag morgen. Vi hadde intet regnutstyr whatsoever! En nødløsning ble langtidslån av et lite håndkle fra hotellet, for å tørke av seter etc. Det fikk vi bruk for flere ganger, for å si det slik… Tenerife kan ikke skilte med soldager i samme antall som Gran Canaria, tydeligvis. Det kom en skur rett som det var. Tunge, mørke skyer hang dessuten nedover fjellsidene hele tiden. For oss noviser var det nok til å bli skeptiske.
    IMG_2689
    – Det så ikke akkurat lovende ut da vi la ut på fergetur i øsende regnvær.
  2. Båt fra Agaete til Santa Cruz er en fantastisk rask og effektiv måte å hoppe på. Etter å ha sjekket inn, var det bare å vise pass både på tur og retur. Båten tar fra mellom 60 og 80 minutter, avhengig av vindretning. Man sitter i gode stoler med utsikt til havet. Havet så helt flatt ut, men det var gode dønninger likevel. Ikke skremmende på noe vis, siden vi møtte dem forfra, og ikke fikk dem sidelengs. Fra Tenerife kan man øyhoppe videre. Det kommer vi til å gjøre en annen gang. Helt sikkert!
  3. Kommunikasjonsutstyr er faktisk både nyttig og hyggelig. Det var blitt montert inn høyttalere og mikrofon i min nye hjelm. Den var på ingen måte bygget for dette utstyret. Resultatet var at jeg satt med nedbrettede ører i over en time. Det var temmelig smertefullt, om jeg selv må si det. Hele greia ble derfor avmontert i min hjelm. Sørensen har en annen type hjelm, med plass til høyttalere. Han hadde derfor full kontakt med dette damemennesket som viser deg veg via google maps. Ikke helt presis, men vi fant hele tiden fram. Det må vel være et mål å få seg tom-tom på øret, tenker jeg… Det kan være hyggelig å småprate når man tøffer av gårde på små veger, men i full fart på motorveiene, er det lite man oppfatter uansett. Vi får seg om det bedrer seg med bedre utstyr.
  4. Selv om dette var min andre tur til Tenerife på en uke, var jeg ikke kjent. Man blir ikke lokalkjent av å mellomlande på en flyplass… Vi var derfor helt avhengige av GPS. Den førte oss til La Laguna, der vi hadde booket «det» hotellet for to døgn. Vi måtte gå både en og to ganger rundt kvartalet før vi fant noe hotell, og i mellomtiden hadde jeg prestert å legge fra meg reisemappa med pass og papirer. Jeg ble nesten hysterisk! Men fant den heldigvis igjen. Hotellet var 4 stjerners, akkurat som det i Agaete (Puerto de las Nieves). Rommet var stort. Det var det. Verken frokost eller ekstratilbud kunne måle seg med SPAet (med gratis tilgang til basseng) i Puerto de las Nieves.
    Byen var kjempefin, og vi koste oss virkelig. Mandag skulle være den store utfluktsdagen, men den opprant med regn… Akk, igjen, altså! Hva gjør man da? Vi fant ut at det beste var å utforske kollektivtransporten. Det er jo noe vi ellers alltid gjør på våre reiser. Vi fant rutebilstasjonen. Vi spurte i luka, etter buss til Orotava, og fikk beskjed om at den skulle gå om fem minutter. Vi møtte opp på bussen – neida, den gikk ikke til Orotava. Etter et par forsøk til uten å finne noen buss som gikk til Orotava, vurderte vi situasjonen som så stabil, at vi ville forsøke oss på motorsykkelen likevel….
    IMG_2696
    – Ut på tur, aldri sur!

    Turen til Orotava var kjempefin! Den tok ikke mer enn 30 minutter, på motorvei nær sjøen på vestsiden av øya. Etter sightseeing og lunsj, bestemte vi oss for å ta en mindre veg oppi fjellene, og kanskje over til Güimar, der Tor Heyerdahl har satt sine spor med pyramidebygging etc. Vi tok fatt, men møtte duskregn og tunge skyer. Å snu er ingen skam, så vi tok oss tilbake til La Laguna. Dette var mandag 12. oktober, som er en av Spanias to nasjonaldager. Man feirer Cristopher Colombus, eller Cristóbal Colón, som han heter på spansk. Dagen kalles ellers både Día de Hispanidad og Día del Pilar. Altså var det meste stengt. Vi samtalte oss gjennom ettermiddagen, og avsluttet dagen med middag på en lokal restaurant.

  5. Avreise var allerede tirsdag. Da hadde vi tenkt å surre rundt i Santa Cruz i det dårlige været… Men denne dagen opprant med strålende solskinn. Vi tok derfor hjelmene på og satte av gårde til Güímar. Vi nådde dit, og forsøkte å finne pyramidene. Konsentrasjonen ble nok litt forstyrret av voldsomme, svarte skyer. Vi liker dem ikke, spesielt i kombinasjon med motorsykkel. Igjen snudde vi, dro ned til sjøen, fikk oss en cola zero og kunne studere de innfødte, før vi dro tilbake til Santa Cruz og fergen. Det var for øvrig et kapittel for seg… Det sto INGEN skilt om hvor vi skulle kjøre. Det ble derfor ganske stresset, men vi nådde det!
    IMG_2698
    – Kjekt med tohjuling i bytrafikken, og andre trafikanter viser respekt.
  6. Jeg har lært meg å like fart på motorvegene. Det går mellom 90 og 100 nå. Kanskje skal vi komme så langt at vi fyller fartsgrensen helt til 120. Hvem vet? Kanskje skal vi også med tiden investere i gore tex bukser, som gjør at vi kan komme oss tørrskodde fram i all slags vær.
Del dette:
7 aug

Hva savner jeg når jeg er på ferie?

Vi har akkurat avsluttet en nesten to ukers tur. (For å hente en stav-mixer, som noen kanskje har fått med seg.) Å være på tur er fint, men det er alltid godt å komme hjem igjen. Her er det jeg savner når jeg er på reise.

IMG_2485

– Solen går alltid opp og ned et sted i verden

Først og fremst er det senga mi. Den er så utrolig god! Der vi bodde det første halvåret her på Gran Canaria, var den ikke spesielt god. Nå er den litt bredere, og vi har kjøpt en overmadrass som simpelthen gjør den hele forskjellen. Vidunderlig!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Hotellsenger kan være helt vidunderlig!

Selv om jeg har vendt meg mer og mer av med digitale medier, er det faktisk ganske stas å komme hjem til macen. Den store, som kan alt, husker alt, og gjør alt mulig!

Rutiner. Det er alltid godt med rutiner. Når man er på ferie går disse fløyten med første mulighet. Etter noen dager ønsker jeg meg tilbake til rutinene. Hverdager er undervurdert!

Hverdager. Om man skal kunne glede seg over det spesielle, må man oppleve hverdager, rutiner og kjedsommelighet, for den del, innimellom. Jeg elsker hverdager! De gjør meg godt!

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jobb. Nå er jeg for første gang på mange år ansatt. Det er rart, men helt greit. Til og med godt. Jeg elsker jobben min, og liker mine kollegaer. Jobben er absolutt et høydepunkt nå. Som det ofte har vært tidligere også.

Det aller beste med en ferie, er å komme hjem og sortere opplevelsene. Før satte vi bilder i album. Nå ligger de i et arkiv på nettet. En feriereise beriker og åpner horisonter. Men hva hadde den vært verdt om man ikke hadde et hjem å komme tilbake til?

Hva savner du når du er på ferie?

 

 

Del dette:
27 jul

Sjøveien til Gran Canaria

Det finnes en ferge-mulighet for å ta seg fra fastlands-Spania til Kanariøyene. Bli med på overfarten fra Las Palmas til Cadiz. Ikke akkurat noe cruise-båt, men man kommer seg fram!

– Havet er vakkert!

Det er mulig det er slik overalt, men vi fant det ganske komplisert å finne fram til riktig fergekai, både i Cadiz og nå sist, i Las Palmas. Da er lokalbefolkningen gode å ha. De vet det!

Innsjekkingen gikk veldig smertefritt. Sammen med billett, hadde vi pass, residencia og reisesertifikat utstedt i den kommunen vi bor på Gran Canaria.

I køen fram til båten fikk vi besøk av en toller. Han spurte om vi hadde noe å fortolle. – Neida, sa vi. Men han nøyde seg ikke med det, selvfølgelig. Instruksen tilsa at han måtte sjekke bagasjen vår. Ukomplisert siden vi ikke smugler verken tobakk eller andre varer. Tobakk er såpass mye billigere på Kanariøyene, at noen ser nok det som en fristelse.

En ferge mellom Kanariøyene og fastlandet er å ligne med danskebåten på 70-tallet. Veldig spartanske lugarer, og INGEN ting å bli underholdt av, utenom det man finner på selv. Jeg tror danskebåten i nevnte tiår hadde mer underholdning. Vi får dog mat. Tre måltider per dag. Ingen gourmetmat, riktignok, men magefyll, for den som ikke er så nøye på det. Når man innimellom underholdt seg med å se Papillon for n’te gang, takket man for maten man fikk!

 

– Øverst: hjemmet vårt i 45 timer. Under: Maten var spiselig, men ikke så veldig lekker.

Vi fant solsenger på 7. dekk ved avreise. Det var overskyet og nydelig temperatur. Vi tilbrakte et par timer der. Men så solbrente! Ikke gå ut på en slik båt uten masse solkrem på! Dermed ble det lite opphold utendørs dag to.

Siestaen skulle fortsette innendørs. Den strandet for noen av oss. Delvis på grunn av sjøgang, og delvis på grunn av enkeltes snorking.

Sjøen varierte på hele turen, med største bølger dag to. Da var vi på åpent hav hele dagen, så kanskje ikke så rart. Det knaket og braket i lugaren, som om vi skulle være på en gammel trebåt. Men jeg, som er oppvokst med kjøre over Glomma på en bro som eneste sjø-erfaring, syntes ikke det var skremmende på noe tidspunkt.

– Landkjenning om få timer

Kveld nummer to valgte vi restauranten. For 15 euro hver kunne vi få en litt annen mat. Bedre, men det vil nok ta sin tid før denne opparbeider seg tillit i Michelin-guiden.

Turen er en transportetappe uansett hvordan an ser på det. 45 timer. Dørgende langtekkelig og kjedelig. Som innbyggere på Gran Canaria får vi 50 prosent. Selv med det koster tur/retur med bil mer enn 800 euro. Bilen koster halvparten.

Tollerne var for øvrig godt sammensveiset med Guardia Civil ved ankomst, og oppholdt oss en hel time. Godt vi ikke hadde et tog å nå…

For å få med oss stavmikseren, noen malerier og litt annet stæsj fra huset vår på fastlandet, kunne vi sikkert ha ordnet det annerledes. Vi er dog enige om å se på dette som en tur…

I skrivende stund befinner vi oss i Granada. Det er en by med historisk sus. Her er 40 grader, og sjøgangen fortsetter for mitt vedkommende. Det er vanskelig å gå rett over gulvet. Rare greier! Jeg hadde også nesten glemt hvor varmt det er her. Jammen er vi heldige som bor på Gran Canaria, sier jeg nå.

Hasta la vista!

Del dette:
24 jul

Pakking på gang

Sommerens hovedferietur starter i morgen, og da må man pakke. Siden vi vet at det bare er varmere dit vi skal, er det enklere enn å pakke for en tur til Norge, for eksempel

– Her er noe av utvalget, bare for overkroppen…

Damer er kjent for å pakke med seg alle eventualiteter for enhver mulig anledning når vi skal på tur. Vel, jeg er ikke typisk dame der. Det har hendt jeg har pakket for lite også. Og spesielt hvis jeg skal med fly er jeg veldig kjip på hva som får bli med i kofferten.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Les gjerne hva andre gjester har ment om hotellet du tenker å satse på.

Tidligere i sommer var jeg i Norge i en uke. Da hadde jeg med meg kun en kabin-koffert, og hadde gjort plass til shopping i tillegg. Dette gikk veldig fint. I Norge om sommeren er det ikke så ofte man svetter ut klærne sine… Skal man på vintertur til Norge er det nesten håpløst å forestille seg hvor kaldt det kan være. Men da er man jo mest innendørs, så t-skjorte går fint da også.

Nå skal vi bare over til fastlands-Spania en tur. Med ferge. Så det er ingen begrensninger. Likevel velger vi å pakke hver vår mini-koffert. Vi skal nemlig hente en god del stæsj fra huset vårt der. Da er det godt med romslig bil uten store kofferter.

Men hva skal man ta med?

Vi er enige i at kjoler og festklær får bli igjen hjemme. Det har man ikke bruk for en sommerdag i Spania. Sørensen kommer nok med sine sedvanlige krav om jakke eller genser, men jeg har vist ham værmeldingen og bedt ham legge dette bort! Nei, man trenger ikke jakke i 35 grader!

Hva med å leie en cabriolet i ferien? Det beste tilbudet får du her.

Det viktigste er truser, synes jeg. Jeg blir opprådd uten truser! Så det blir å ta de tynneste overdelene og noen shortser. Ferdig!

Hvordan pakker du for en ukes tur?

——————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
22 jul

Vi snakker spansk vi ikke kan

Gjennom årene er det blitt sagt mye rart fra denne munn. Ufrivillig morsomme eller fullstendig katastrofale uttrykk. I ettertid er det helt greit å le av seg selv. I stundens alvor, derimot…

Hvalkjøtt er godt, men da skal det være hval også... Bildet er lånt fra hvalprodukter.no
Hvalkjøtt er godt, men da skal det være hval også… Bildet er lånt fra hvalprodukter.no

Jeg er av den mening at når jeg bor i Spania, skal jeg snakke spansk. Min beregning på forhånd tilsa at jeg etter tre måneder burde være noenlunde flytende i språket. Vel. Da hadde jeg nok ikke tatt i betraktning at alle jeg hadde med å gjøre i jobbsammenheng, snakket norsk.

Det er derfor slik at jeg den dag i dag mangler mange ord når jeg skal forklare noe, spørre om noe, og ikke minst få svar på det jeg spør om…

Mange misforståelser er oppstått. Som den gangen jeg sto og trodde jeg bestilte hvalkjøtt, for en superflott middag, (carne de ballena) og endte opp med hestekjøtt (carne de caballo). Ikke at jeg så forskjell der og da, og det var jo svært vanskelig å få tak i dette hvalkjøttet også. Men skal si at liflige minner fra barndommen da mor stekte løk til hvalbiffen, ble svært vanskelig å gjenskape når man forsøkte å steke biff av hestekjøtt…

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Vi hadde håndverkere for noen år siden. De skulle skifte alle vinduer i huset, og det bråkte fælt! Vi bestemte oss for å ta en planlagt tur til Costa del Sol for å slippe unna. Jeg gikk ut til mureren og forkynte: Vamos a Costa del Sol. Han ble ganske forvirret og spurte; ahora? Claro que si! Og da jeg ba ham låse ordentlig når han dro for dagen, tror jeg det begynte å demre for ham at det var ikke han og jeg som skulle til Costa del Sol, snarere Sørensen og jeg… Flaut! Jeg tenkte ikke over blunderen før vi var langt borti de andalusiske sletter. Da kom det latterbrøl på latterbrøl.

Den groveste kom fra Sørensen en gang han skulle holde kurs for et advokatkontor. Det er jo høflig at kursholder presenterer seg selv. Han fortalte at han var instructor de golfo. Alle dere skjønner jo hva det betyr, ikke sant? Forsamlingen brøt ut i rå latter. Golfo er nemlig ikke golf, men et folkelig navn på en prostituert. Blant annet.

Jeg tar med en siste språkblemme, selv om den foregikk på fransk. Det var noen av oss som var på en helgetur til Paris for mange år siden. Det var også der viktig å praktisere språket. Vi hadde jo tross alt lært det på gymnaset, og det var bare å friske opp noen gloser, ikke minst tellemåten. Vi fant ut at vi kunne kjøpe tredagers-kort på metroen. Min reisevenninne ville forklare billettdamen at vi skulle reise rundt i byen i tre dager. Nous allons travallier… startet hun. Damen brøt ut i stor latter og klasket jeg på lårene. Hun var akkurat blitt fortalt at vi skulle arbeide på metroen i tre dager. Fransk for reise heter voyager. Dette kunne godt ha hendt i Spania også. Viajar og trabajar kan godt bli forvekslet, om man er litt tussete i hodet. I de fleste tilfellene møtes språkblemmer med humor. Takk og pris!

De aller fleste spanjoler er svært lykkelige for at vi prøver oss på deres språk. Da kan ingen forlange at det blir prikkfritt fra første stavtak. Så gå ut og snakk, du!

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: