20 aug

Drømmen om Vigo

For tre år siden kjørte vi strekningen Santiago de Compostela – Porto i Portugal. Et stykke nedenfor Santiago fikk vi se en nydelig liten by inne i en vik. Den het Vigo, og jeg bestemte meg for at hit ville jeg komme en dag!

– Det vites ikke om posten har sin opprinnelse fra denne byen, men begrepet «snail mail» fikk en ny betydning da vi kom over dette monumentet i en av Vigos mange grønne lunger.

I år ble drømmen realisert. Etter å ha opplevd Costa Blanca i slutten av juli og begynnelsen av august, med enorm trafikk, temperaturer godt over 30 og luftfuktighet på minimum 80 prosent, bestemte vi oss raskt for å reise dit varmen ikke var så påtrengende. Altså ble Vigo raskt fastslått som et ideelt sted.

Ti timers effektiv kjøretid ble delt opp i to. Vi mellomlandet i Segovia. Akvadukten måtte beskues. Den var flott, men for mitt indre øye hadde jeg sett den for meg enda mer praktfull. Med ankomst om kvelden og videre reise morgenen etter, rakk vi ikke flere utflukter, selv om byen har mer å tilby av denslags.

– Akvadukten i Segovia er et veldig kjent monument, og var vakker å se på.

Men altså Vigo. Den var på ingen måte så liten som jeg hadde forestilt meg. Rundt 300.000 innbyggere gjør at den ikke kan betraktes som noen småby. Den er for stor til å kunne gå rundt, men for liten til å ha et velfungerende infrastrukturelt system med apper for busser etc. Det har derfor tatt tid å finne ut av det offentlige transportsystemet. Bil har ikke vært et alternativ innenfor bygrensen. Vi ble fortalt at vi kunne drikke vannet rett fra springen, men det var ujje så fristende. Lukten av klor var umiskjennelig! Det som var overraskende deilig var det totale fravær av kakerlakker. Det skjønte vi raskt da leiligheten hadde god sentralfyr, men ingen luftavkjøling.

– I byen med en av Europas største fiskemottak, er det rett og rimelig med et monument med gutta som drar garn. Dette finner vi i Gran Via.

Vi har leid en liten AirBnB leilighet utenfor bykjernen, med parkering i kjelleren. Veldig kjekt. Hva som ikke har vært så kjekt er at det ikke finnes luftkondisjonering i leiligheten, og sola står på fra formiddag til kvelds. Vi har måttet vaske sengetøy flere ganger… Det har på ingen måter vært noe som helst kjøligere her enn hjemme. Luftfuktigheten har dog vært mye lavere, uten at jeg kan si noe mer eksakt om det. I morgen planlegger vi en lang biltur, da det er meldt ekstremvarme her!!!

Egentlig hadde vi booket leiligheten for 14 dager, men det blir for mye, rett og slett. Selv om vi annenhver dag har tatt turer ut til andre destinasjoner i Galicia. Galicia med all sin sjømat, som undertegnede overhodet ikke er interessert i. Norsk fisk og sjømat, ja takk, men alt smaker helt forskjellig her i Spania, bortsett fra laks og blåskjell. Det vi derimot har fått stor sans for er hvitvinen i denne delen av regionen. Her lages vinen av albariño-druen. Frisk og god vin, som egentlig er rimeligere å kjøpe på restaurant enn i butikk. Det er ikke mange euroene i forskjell.

– Absolutt en vin å anbefale om du finner den. Den er ikke å få tak i på Vinmonopolet enda.

Nå går ferden først til Porto, deretter langs Dourodalen med all sin portvin-produksjon, før vi ender opp i Salamanca som siste stoppested før hjemreise. Så ble avreisen framskyndet et døgn, da. Undertegnde hadde en søvnløs natt i klamt sengetøy, og sjekket hotellet vårt i Porto om de også hadde ledig rom fra søndag. Det hadde de, gitt! Da var ikke Sørensen verken vanskelig å vekke eller be. Jeg klarte å sove et par timer før vi pakket og dro.

Porto er en nydelig by, og det blir veldig fint å være her en hel dag. Det planlegges trikketurer i stor stil. I dag morges, i dusjen etter en svett natt klarte jeg å vrikke venstre ankel såpass at den er skikkelig vond. Har sittet/ligget med beinet høyt helt fra vi kom fram. I et deilig, luftkondisjonert rom. Det er fantastisk!

Nå skal sommerturen vår avsluttes i løpet av neste uke. Det er i grunnen helt flott å være pensjonist! Jeg skjenker ikke mange tankene til de av dere som virker i noen tjeneste, faktisk. Man tilpasser seg lett!

Del dette:
1 aug

Innflytt i Spania – for andre gang

Som mange av dere har fått med dere har vi de siste 2,5 årene bodd på Gran Canaria. Kanariøyene, sammen med Balearene (Mallorca, Menorca og Ibiza bl.a.) er en del av Spania. Av landet Spania. Men dette landet har sine egne autonome regioner, hvilket betyr at man må gjøre alt på nytt når man flytter. Kanariøyene er en region, Valencia er en annen region.

Derfor har vi den siste uken brukt en del tid på offentlige myndigheter, og andre. Det første vi gjorde var å gå til Social Seguridad (trygdekontoret) for å melde adresseforandring. Deretter måtte vi få nytt bostedsbevis i kommunen. Dette var nødvendig for å kunne få fastlege. I løpet av to dager var faktisk dette på plass. Og det tror jeg vi klarte fordi vi visste at vi måtte gjøre dette i den rekkefølgen.

Etterpå har det vært en del andre utfordringer; som internett. Vi har hele tiden erfart at Kanariøyene ligger langt bak fastlands-spania når det gjelder mange ting. Men der vi bodde de siste to årene hadde vi internett via fiber. 300 Gb opp og ned, som det heter. Da blir du litt bortskjemt. Det vi kom tilbake til var skarve 2 – 3, selv om det var oss lovet minst 6. No! Ingen ting av det vi foretok oss på nett på øya var mulig her. Som å se nettserier via Sumo etc. Nå har vi bedt selveste Movistar om hjelp, og kjøpt oss 8. Og når fiber blir bygt ut hos oss her i provinsen, ca 5 km utenfor den relativt store byen Torrevieja, får vi det, uten å bestille på nytt.

En annen ting var at høyttrykkspyleren som vi kjøpte brukt for mange år siden, streika. Sånn kan ikke Sørensen ha det! For å gjøre en lang historie kort, endte det opp med ny Kärcher, ny evigvarende slange, såpe og hadde jeg nær sagt, neglelakk. Ikke det siste da, men alt det andre. Fordi vi venter besøk til helgen har jeg anmodet om at vi venter med spylinga til freddan. Det kommer noen regndråper, og har de Saharakladder (calima, som vi kalte det der nede i Afrika), må vi jo spyĺe en gang til.

Vi har hatt gode og truvæluge (soløruttrykk for kjekke) mennesker som leietakere. De har imidlertid ikke hatt den ringeste respekt for hvordan asjetter og glass skal settes i skap. 🙂  Alt tar tid. Så har vi også klart å forhandle fram en nokså god avtale med Olympieza Professional Cleaning. De skal komme her og vaske for oss. Og det er jeg glad for. Det siste halve året på GC holdt jeg på å gi opp renholdet. Kroppen er utrent og uegnet for denslags. Jeg SKAL trene den opp til golf og annet, men renhold får de som kan det ta seg av. Det har jeg bare innsett. Jeg har nok også arvet ryggen til far.

Stranda hadde jeg tenkt å oppsøke fort. Det blir ikke noe før i september. Jeg har aldri opplevd sånn trafikk på vegene her. Det er helt sinnsykt. Og en fryd når man feier forbi på motorsykkel. Men det betyr at jeg har forlengst mistet motet når det gjelder egen kjøring. Jeg har jo nesten ikke kjørt bil på tre år. Og så er det altfor varmt.

Det er jo det som er så fantastisk her. Når alle reiser hjem fra ferie er det fortsatt mange måneder med gode temperaturer til aktivt uteliv her. Klart jeg føler meg privilegert. Og i motsetning til Gran Canaria, har vi forskjell på årstidene her. Det ser jeg fram til.

Del dette:
4 aug

Steder jeg alltid har hatt lyst til å dra til – ønske nr 1

Vi blir oppmuntret til å drømme. Gjennom tabloidaviser og ukeblader. Gjennom trash-TV og reiseguider. Nå skal jeg røpe hvor jeg alltid har hatt lyst til å reise.

Bildet er lånt av World Adventurer
Bildet er lånt av World Adventurer

I utgangspunktet er jeg skrekkelig hjemmekjær. Men når jeg pakker kofferten, er jeg kjempegiret på å nå reisemålet. I år har jeg til og med kjøpt ny koffert. Min gamle var utrangert, etter 20 år i tjeneste.

Hva er så mine ultimate reisemål?

I en serie bloggposter vil jeg peke på drømmestedene for meg på jord. Noen er mer oppnåelige enn andre, men foreløpig er de fleste altså bare på drømmestadiet. Bli med å drømme du også!

Sør-Amerika er kontinentet. Jeg har vært der før. Og opplevd at det ikke akkurat var tilpasset moderne turisme. Men jeg ønsker heller ikke det. Da jeg var der, (jeg kunne nå ha sagt «sist jeg var i…», men sannheten er at jeg kun har vært i Sør-Amerika en gang), mellomlandet vi i Caracas i Venezuela, og fløy videre til Isla de Margarita. En øy midt mellom ingenting og Karibien. To fantastiske uker, men for mitt vedkommende ble det mest sol og bad. Det var det som var behovet den gang. Neste gang vil jeg gjerne utforske mer. Og da er ikke denne øya tilstrekkelig, selv om den har fire forskjellige klimasoner.

Jeg har mest lyst til Cuba. Og jeg er inkonsekvent nå. Cuba er IKKE Sør-Amerika! Men likevel en drøm for meg! Folket, kulturen og atmosfæren.

Deretter vil jeg til Brasil! Jeg har en journalistkollega som bor og jobber i Brasil. Derfor tror jeg at vi vil få en uforglemmelig opplevelse i et skummelt land. Blant kriminelle og gode. Selvsagt skulle jeg også ha sagt at jeg vil besøke regnskogen. Men det vil jeg ikke. Jeg er ikke modig nok. Jeg tror det er for mange ugreier der. I form av insekter og andre dyr…

Hva er det som trekker meg til Sør-Amerika? Jeg tror det handler om det opprinnelige. Om urbefolkning. Og mennesker som har klart seg gjennom politiske kriser og naturkatastrofer. Og så kommer det godt med å ha bodd noen år i Spania. Da har man noen ord å prate med.

Når reiser vi?

Det finnes ingen konkrete planer om det. Blir det da noe av? Desto mindre konkret, jo mindre sjanse for at det blir noe av. Men drømme kan man jo alltids. Og om få år er man heltidsdrømmer.

Hvor går din drømmereise?

Del dette:
1 aug

Det skjedde 20. juli i år

Da jeg var (mye) yngre lengtet jeg bestandig til skolestart. Enten det var videregående skole eller høyere studier. August var spennende og full av forventninger.

Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!
Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!

I år kjente jeg det allerede 20. juli! Da var jeg klar til å starte igjen. På nytt! Et nytt skoleår. Da var det omtrent akkurat en måned siden vi fikk ferie. Jeg har vært på farten eller hatt besøk hele denne tiden. Vidunderlige dager og uker! Men nå var jeg altså klar. Klar på den måten at jeg ble litt søvnløs. Det minte meg på forrige skoleår. Men det er vel også sånn man skal ha det før en prestasjon. Som hver skoletime i grunnen er.

Nå gleder jeg med sinnsykt til neste uke, da starter vi  planleggingen, med mange nye kollegaer, men også til det viktigste; å møte elevene mine uka deretter. O lykke!

Sånn håper jeg å ha det i noen år framover.

Sørensen og jeg har diskutert hvordan jeg skal takle pensjonisttilværelsen om noen år. Det skal jeg spørre dere til råds om en annen gang. Nå må jeg bare få lov til å glede meg over det som er nå.

Del dette:
24 mar

10 tegn på at du befinner deg i et trygt ekteskap (kjærlighetsforhold)

Den verste forelskelsen er over, og forholdet er for lengst gått over i mange nye faser. Vi kjenner til det. Men kan det være at noen av disse påstandene er gjenkjennbare for flere?

Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.
Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.

 

  1. Han husker bursdagen din, og er helt klar for å gjøre noe spesielt utav dagen. Selv om han ikke har forslagene selv, er han fortsatt åpen. Du synes også det er koselig å gjøre noe spesielt ut av bursdagen hans. Forskjellen på dere er kanskje at du husker dagen hans av deg selv, mens han har den notert diskret, men tydelig  nok, i smarttelefonen sin…
  2. Dere synes begge at den andre er verdens beste reisefølge på tur. I årenes løp har dere tilpasset dere til hverandres ønsker og behov når dere er ute og reiser. Til og med hverdagslige særheter (les: geocaching, eller andre spesielle interesser) aksepteres til en viss grad når dere er på fremmede steder.
  3. Det går fint an å sitte på hver sin mac med hodetelefoner å se på/høre på det som er ditt/hans favoritt, uten å belemre den andre med det. La oss bare innse det – når man har nådd middagshøyden og så videre, kan det fort hende at man har utviklet egne særegenheter (les: geocaching eller andre spesialiteter), som man ikke trenger å utsette sin kjære for. Derfor er hodetelefoner en kjekk ting. MEN ikke hele tiden!
  4. Dere har utviklet en kollektiv latskap. Når dere er i en god prosess, sitter forslagene om å gå, til og med løpe (!) en tur, løst. Eller ta en sykkeltur, fjelltur, eller hva det skulle være. Når endorfinene har gått inn i hvilemodus, er felles latskap så utpreget at den er til å ta og føle på. Den varer helt til neste raptus med energiske øvelser settes i gang. Denne syklusen kan påvirkes, men det kan være at forholdet dere i mellom er så trygt at begge kvier seg for å avbryte kosen.
  5. Telepati ses ikke lenger på som noe overnaturlig. Hvor mange ganger har det ikke skjedd deg at du går og tenker på noe, og så kommer partneren med et forslag om akkurat det. Dette kommer under kategorien telepati. Og ikke at du er i ferd med å invadere tankene til mannen din. En naturlig følge av et langt samliv som har medført at dere til en viss grad vet hva den andre tenker og føler i gitte situasjoner. En kjekk sak!
  6. Man blir ikke oppfattet som uforskammet om man ikke kvitrer «god morgen» daglig. Er man litt taus om morgenen, så er man det. Man tilpasser seg tidspunkt på døgnet for de dype og inderlige samtalene. Hos oss kommer de som regel etter midnatt.
  7. Alt er ikke ute om man prumper høylytt. Selv som dame. Det å kunne prumpe i hverandres nærvær er på et tidlig stadium i forholdet helt utenkelig. Særlig for damer. Men når man sitter trygt og godt i det, er det helt greit å la det stå til. Men kun i tosomhet!!
  8. Det går an å ha forskjellige interesser uten at det blir sett på som en trussel. Det kan til og med være berikende. Men bare om man forteller litt summarisk fra egne ekspedisjoner og unngår alle detaljer (les: om geocaching). Drømmer for øvrig fortsatt om at vi kan lese høyt for hverandre om kvelden. Det hadde vært koselig det.
  9. Når man kommer opp i årene er man ikke så glad for overraskelser. Det kommer godt med når man har vært i et forhold over lang tid. Da er hverdagene best. De jevne, gode, gjentakende. Uten de store bølgetoppene eller bølgedalene. Og når man er i et forhold med en man er glad i, oppfattes ikke disse hverdagene som kjedelige.
  10. Med alderen innser man at man ikke kommer til å leve evig, eller ha hverandre livet ut. For oss har i hvert fall det resultert i at vi tidt og ofte samtaler om hvilke opplevelser vi ønsker å få til mens vi har hverandre. Og ikke utsette dem.

For lesere som ikke vet hva geocaching er: Det er et slags tidsfordriv der man med kart og kompass, eller GPS, leter etter totalt uinteressante og ubetydelige «skatter» som er gjemt rundt i trær og busker over hele verden. Sørensen har gjemt 30 stykker bare her i byen vi bor. Det sier seg selv at dette kun er noe for spesielt interesserte…

Har du flere punkter på lista? Eller kjente du deg igjen?

Del dette:
12 nov

10 reisemål jeg vil vende tilbake til

Noen av oss ønsker stadig å utforske nye steder, mens andre gjerne vil reise tilbake til steder man har vært.

Her i huset er vi en i hver kategori. Jeg er den som liker å vende tilbake til steder jeg har vært. Ikke for å gjenoppleve alt slik det var, men for å gjenoppdage og utforske nye ting på gamle steder.

Her er en liste over 10 slike reisemål jeg ikke er ferdig med. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge.

DSC_3053.JPG
 Buss nr 13 går bare en liten gatestrekning, men er den mest berømte i hele Lisboa.

  1. Lisboa
    Hovedstaden i Portugal har jeg besøkt en gang. Fire døgn sommeren for noen år siden. Her var det så mange fantastiske parker, bygg og smårestauranter, at man umulig kunne komme gjennom dette på så få dager. Vi spaserte og tok den gule trikken og tok T-bane for å ta oss gjennom byen med de bratte bakkene. Det er mange av de pittoreske plassene både ved elven Tejo og inne i byen som må oppleves. Å rusle rundt og bare oppleve er det beste. Vi bodde også på et absolutt fabelaktig hotell – Corinthia. Nå har de oppgradert stjernene sine og blir nok i dyreste laget ved et nytt besøk. Men vil du virkelig bo godt når du skal til Lisboa, bør du bestille rom!
    c-prague-old-town-square-1
    – Bildet er lånt av det tsjekkiske turistbyrået og viser det astronomiske uret ved den store plassen i gamlebyen. Dette er blant hovedattraksjonene i Praha.

  2. Praha
    Det er nesten 15 år siden jeg var der. Og det var bitende kaldt den langhelgen i februar. Men for en by! Om man bor litt utenfor sentrum er det enkelt å ta seg til byen med T-bane. Derfra kan man faktisk gå. Over Karlsbroen og til de trange gatene på andre siden av elven Vltava. Praha ligger i Bøhmen, og man selvfølgelig sikre seg bøhmisk krystall når man er der. Det er like vakkert, men mye rimeligere enn krystall fra Hadeland Glassverk, for eksempel. I hvert fall synes jeg det, selv om jeg også er begeistret for Hadeland Glassverk! Byen er full av musikk. Det er mange studenter som trener seg på musisering på gatene i sentrum, og det er alltid en god konsert å gå på om kvelden. Jeg vil definitivt tilbake dit!

    Danske smørrebrød, altså!
    – Danske smørrebrød, altså!
  3. København
    Kongens by har jeg besøkt mange ganger, både som barn og voksen. Men jeg blir jo ikke ferdig med denne. Den skandinaviske hovedstaden som med sine avenyer og praktfulle arkitektoniske perler åpner det europeiske kontinentet for oss nordboere. Igjen er det atmosfæren og menneskene som er interessante å legge merke til. Men Nyhavn er noe som står på programmet alltid. Med dertil hørende sildebord. Og schnaps. Sist vi var der, gikk vi på konsert også. For en opplevelse! Det er stadig nye steder å oppleve. Danske smørrebrød er uovertreffelige, og man må ta seg en pause fra lavkarboregimet når man er på tur i København. Tivoli er også et godt sted å rusle og tenke over livet, døden og kjærligheten. Det kan gjentas og gjentas. Kanskje er det på tide å ta med barnebarna neste gang?

    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!
    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!

     

  4. Roma
    Den evige stad, som man simpelthen aldri blir ferdig med. Sist vi var der var for å feire mannens 60-årsdag. Besøket ble litt avstumpet på grunn av maraton i byen den søndagen vi var der. Da var det nesten umulig å ta seg rundt. Vi bodde denne gangen litt utenfor sentrum. Det var ikke langt til verken buss eller T-bane. Men når de ikke går blir det verre… Det er flere steder som bare må besøkes hver gang jeg er der. For eksempel Piazza Navone, Spansketrappen og Fontana de Trevi. Sist fikk vi også med oss Trastevere. En trivelig del av byen. Vi fant også Borgheseparken. Å ha med seg champagne, friske jordbær og førsteklasses spekeskinke for en piknik der var ganske magisk.
    Vi bruker alltid Booking.com når vi er på reisene våre. Der får vi hotellinformasjon til å stole på, og prisene er konkurransedyktige.

    Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
    – Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
  5. Sevilla
    Vi har hatt gleden av å besøke Sevilla flere ganger i løpet av de siste årene. Første gang i påsken. Vi hadde jo hørt at påskeprosesjonene i denne byen var noe helt spesielt. Og det er de nok. Men å være midt oppi dem, kan heller oppleves som klaustrofobisk enn fasinerende. Hvis vi drar dit en annen påske skal vi legge litt mer arbeid i å finne et hotell der man kan stå på egen balkong og se prosesjoner. Men byen er flott å besøke når som helst på året. For de som liker den ultimate fiestaen er jo Feria de Abril det største. Vi liker å vase rundt i gamlebyen. Kikke innom de små butikkene som selger både turistifiserte klær og jalla smykker, men også keramikk av høy klasse. Man kan selvfølgelig får rikelige tilbud med flamenco-dans, som opprinnelig kommer fra nettopp Andalucía. Sevilla er hovedstaden i Andalucía, og har masse å by på!

    – Golde Gate - den sagnomsuste broen utenfor San Francisco
    – Golde Gate – den sagnomsuste broen utenfor San Francisco – hentet fra wikipedia
  6. San Francisco
    Det er 25 år siden jeg var i USA. For første og eneste gang. Den byen som gjorde mest inntrykk var San Francisco. Alt fra Sjømannskirkens vafler, til trikken opp og ned de bratte bakkene, til Alcatraz og Golden Gate. Fishermans Wharf og Chine Town var også høydepunkter. San Francisco er mer intim og ekte i forhold til mange andre byer i USA. I hvert fall virket det sånn. Den gang. Jeg har altså lyst til å ta turen tilbake for å sjekke at det stemmer. Ikke minst Lombard Street. Den mest svingete gaten i hele verden. Tror jeg.

    IMG_0182
     Matmarkedet i Valencia er en attraksjon i seg selv. I desember preges det av julekrybben, som alle spanske kommuner har utstilt i en eller annen form.

  7. Valencia
    Valencia er en by man vanskelig blir ferdig med. Den har alt fra de spektakulære, moderne gigantiske byggverkene i kunst- og vitenskapsbyen, til det tørrlagte eleveleiet Turia, gamlebyen og shoppingsentrene. Man får alt i Spanias 3. største by. Vi har bodd litt utenfor sentrum, og midt i sentrum. Vi foretrekker nok det siste. Da kan du bare trave rundt på beina. Bare pass på å ha med kompass… Den eneste retningen du kan være helt sikker på er rett opp. Det store matmarkedet er verdt et besøk. Det skal være det største innendørs sådanne i Europa. I desember har de også en stor installasjon med den tradisjonelle julekrybben.

    images
    – lånt av Momondo. Bitende kaldt, men majestetisk hovedstad i Finland

  8. Helsinki
    Det begynner å bli mange år siden jeg var i Finlands hovedstad også. På busstur med barn og mine foreldre. Midt på vinteren, men det hører liksom med til Finland. Det skal være litt mørkt og kaldt. Akkurat som finsk fjernsynsteater i sort-hvitt barndommen til norsk TV. Helsinki med sine majestetiske bygninger minner først og fremst om østerlandsk storhet. Det er mulig byen er fornyet, men jeg husker i hvert fall en ultramoderne kirke, som var vel verdt et besøk.

    eiffel-tower-paris-moulin-rouge-show-and-seine-river-cruise-in-paris-150305
    Ja, jeg så Eiffel-tårnet, men bare fra trappeoppgangen på Metrostasjonen. Det regnet forferdelig den dagen.

  9. Paris
    En fransk drøm. Jeg var der i noen dager for en god del år siden. Paris er stor! Men man kan gjøre den liten om man konsentrerer seg om mindre deler. Vandrer i de små bakgatene og setter seg ned på en fortausrestaurant for en kopp te eller et glass vin. Ost og vin er et must, og selvfølgelig et besøk i Sacre Coeur og de andre monumentale byggene. Tenke seg til at far kjørte bil rundt Triumfbuen i 1952 og nesten ikke kom seg ut av den. Trafikkmønsteret er nok et annet i dag, men selv da var det stor trafikk i metropolen. Shopping, eller i hvert fall besøk i de store motehusene hører med til programmet. Men man kommer langt med vindus-shopping også…

    Oslo_view
    – Operaen har fått en sentral posisjon i nye Oslo

  10. Oslo
    Etter å ha bodd i Spania i snart 10 år, er Oslo et reisemål jeg ønsker å besøke. Tenk, operaen, som alle snakker om, er bare noe jeg har sett på TV, eller kjørt forbi en gang i bil etter det ble oppført. Det finnes ingen ting som Karl Johan, Grønland og Grünerløkka. Stemningen, luktene og folket. Det må være sommer for å besøke Oslo,  eller kanskje vår. Rett etter at løvet er blitt grønt. Vakrere hovedstad finnes nok ikke i denne verden!
Del dette:
26 sep

Sirkelen er sluttet

Etter å ha gjort mye annet gjennom mitt voksne liv, yrkesmessig, er jeg nå tilbake til utgangspunktet. I klasserommet. Blant elever. Mens de fleste som har jobbet som lærere i alle år begynner å bli litt lei når de er over 60, er jeg heftig begeistret og takknemlig for mitt dagligliv i skolen.

IMG_2297_2

– Frodig og vakre blomster store deler av året.

Lærerutdanningen har ikke vært bortkastet selv om jeg har gjort mye annet. I mange år har jeg da også undervist, veiledet og kurset voksne. Nå handler det om ungdom på vei ut i livet. Det er både ansvarsfullt og inspirerende.

Den norske skolen på Gran Canaria er et utmerket sted, for både lærere og elever. Jeg mener, ingen har vel noe i mot å tilbringe skoledagen på samme breddegrad som Florida og Hawaii? Hos oss har vi alle 13 trinnene i skolen. Fra 1. klasse til 3. videregående. Det er uvant for mange, men de aller fleste opplever det som berikende.

Aller størst fordel med skolen er at det er så få i klassene. Hver elev blir sett mye oftere og får mer hjelp enn i en klasse på en skole i gamlelandet. Der er det ofte rundt 30 stykker som skal ha oppmerksomhet. Hos oss er det halvparten, og mindre enn det. Skolen har utmerket seg som en dysleksivennlig skole.

Til  å være en så liten skole (rundt 200 elever totalt) er det mange valgmuligheter på videregående. Vi er også den eneste utenlandsskolen som har realfag. Her kan man altså få full studiekompetanse for realfagsstudier etterpå.

Både elever og foreldre understreker det inkluderende miljøet på skolen. Her foregår det sjelden mobbing, og vi er vant til å ønske nye elever og lærere velkommen hvert eneste år.

IMG_1816

– Hvert år i februar er det to dagers volleyball-turnering, der både foreldre, lærere, elever og elever fra spanske skoler deltar. Ingen ting å si på innsatsen!

Har du, eller kjenner du noen som har lyst til å gå et år eller flere på norsk skole i utlandet, kan jeg i hvert fall trygt anbefale skolen vår. Og er det noen som har kommet skjevt ut på videregående i Norge, er det faktisk enda mulighet til å henge seg på dette skoleåret også. Ellers er det bare å ta kontakt med skolen for å søke neste år.

Kanskje kommer det mer fra skolehverdagen senere…

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
19 jul

Heller oversikt og utsikt enn innsikt

Christine Koht har en forfriskende spalte i Aftenpostens A-magasin. Jeg ble bergtatt av hennes uttalelse for litt siden om at hun ble litt sliten av alle som gikk i terapi. Det eneste de jobbet med var innsikt i gamle traumer. Hun slo et slag for utsikt i stedet!

Undre meg på hva jeg får at se...
Undre meg på hva jeg får at se…

For et menneske som har jobbet med mennesker hele livet ble denne utsikten en fabelaktig innsikt. Vi som har lest litt psykologi har jo stor respekt for Freud og hans psykoanalyse. Han mente at alt kunne forklares ut fra barndommen. Freud om det. Det kan faktisk godt være mulig også, men mitt poeng, sammen med Christine Koht, er at jo mer man graver seg ned i barndommen og sitt indre liv, desto mindre oversikt og utsikt får man. Man forsterker det vonde, vanskelige og negative.

Har du bruk for leiebil? Ikke for å flykte, men for å få bedre utsikt? Klikk her.

Setter man seg, bokstavelig talt, i en posisjon der utsikten er betagende, kan den være like attraktiv som de gamle traumene.

Jeg skal ikke gå psykiatere og psykologer i næringen. Jeg vet bare, gjennom et forholdsvis langt liv, at når man gnager på gamle sår, blir de bare større. Våger man å tro på en framtid med mer positive opplevelser, letter sinnet og stemningen.

Er du ikke enig?

Kanskje på tide å ta en timeout? Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

En annen måte å forklare dette på er å si at man skal sette seg på gjerdet, eller månen, eller i hvert fall et helt annet sted enn man befinner seg, for å få full oversikt over problemet og situasjonen. (Selvfølgelig i overført betydning). Metablikk kalles dette på ordentlig fint. Får man et annet perspektiv over ting, kan det se annerledes ut enn man først trodde.

I en periode av livet der det stormet som aller verst, fikk jeg hjelp til å bruke dette metablikket. Det forandret meg for alltid, kan jeg røpe. Jeg kommer aldri til å gå på verken lettvegger eller i kjelleren mer. Jeg har lært å kjenne lusa på gangen. Det er det det handler om. Få oversikt! Se utover og gå videre!

Vinnerskalle! Fordi han ser framover. Bildet er hentet fra Petter Northugs Facebook-side
Vinnerskalle! Fordi han ser framover. Bildet er hentet fra Petter Northugs Facebook-side

En som er mester i dette faget er Petter Northug Jr. Etter alt han har vært gjennom, selvforskyldt, hadde han behov for å vise det norske folk og aller meste familien, at han kunne. Da hjalp det ikke å grave seg ned i alt han hadde gjort galt. Han fikk ny utsikt og bare gjorde det.

Prøv utsikten du også!

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
14 jul

Hva har du egentlig i Spania å gjøre?

Det finnes ikke noe så usjarmerende  som nordmenn som har vært et par uker i Spania, og som kan og vet alt. Verdensmestere som rakker ned på alt som de mener ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan man skal ha det og ta det i Spania.

De fleste trekker seg fra sine selvsikre uttalelser etter hvert som de får lengre fartstid. Det er som med alt annet i livet; jo mer man leser, desto mer innser man at man ikke kan.

Med sosiale medier som mange bruker som rettesnor og veiledninger, er det direkte risikabelt blitt. Det finnes mange sider og grupper på Facebook der nordmenn kan diskutere og spørre om alt mellom himmel og jord av ting de lurer på om spanske forhold og Spania. Overalt finnes disse besserwisserne, som øser ut sin udiskutable visdom til de som vil og ikke vil høre.

En gjenganger er alt som har med trygd og skatt å gjøre. Det spørres og svares, og feilinformeres over en lav sko. Da jeg drev nettmagasinet Mitt Spania, hadde jeg ambisjoner om å gi korrekt og oppdatert informasjon om forhold som angår nordmenn i Spania. Det er en krevende oppgave, for regler endres ganske ofte. Uansett kunne det bare bli generell informasjon, siden alle forhold må behandles individuelt.

Det var både deprimerende og skremmende å se at folket på Facebook stolte på tilfeldige svarere, som trodde og mente å vite både det ene og andre, for det hadde de hørt! De stolte mer på dette enn de artiklene jeg skrev om temaet. Basert på fakta, juridisk konsultasjon og bekreftelse fra myndighetene som bestyrer lover og regler. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om disse trådene i gruppene. Det går en masse mennesker rundt og feilinformerer, og like mange er godtroende og stoler på hva det skal være.

Så har vi disse menneskene som fnyser av nordmenn som spør etter hvor man kan få tak i brunost eller fiskeboller. Er man i Spania skal man spise spansk! Det kan faktisk egentlig være egg og bacon på den engelske restauranten på hjørnet, skjønner du. Man tenker ikke så nøye over det, bare det ikke inneholder brunost!

Ingen får bestemme hva jeg spiser verken i Norge eller Spania! Har du hørt på maken! I

Om man velger å gå på en tysk, engelsk eller norsk restaurant i Spania, er det helt ok. Alle disse, sammen med spanske etablissementer, bidrar til det spanske fellesskapet, i form av skatter og avgifter. Vel, de burde i hvert fall gjøre det. Og de gjør det nok, for deler av omsetningen i hvert fall.

Det eneste jeg ikke støtter, egentlig, er kinesiske butikker. De opererer i et lukket system, som ikke kommer vertslandet så mye til gode. De handler ikke lokalt, men får sine (giftige) plastvarer sendt fra Kina for videre salg. Pengene sendes tilbake til Kina eller til internasjonale mafiagrupper. (Tilsier mine fordommer…)

En annen diskusjon på sosiale medier som aldri stilner er ferieklubber eller timeshare. Selvfølgelig har vi to motpoler her. De som har kjøpt seg inn, og de som aldri i livet vil nærme seg en slik løsning. Ingen av partene klarer å akseptere at andre har et motsatt syn. Og ingen vil jo innrømme at de har kjøpt katta i sekken…

Folkeskikk og høflighet legges igjen på kjøkkenbordet når man benker seg til ved tastaturet. Særlig kveldsmeldingene blir ufyselige hos noen. Det er fristende å tro at det har noe med alkohol å gjøre.

Nå beveget jeg meg langt utpå viddene her. Dette skulle handle om nordmenn i Spania. Og hvordan noen opphøyer sin væremåte og levemåte, og har tilsvarende negative holdninger til andre som velger noe annet.

I løpet av de årene jeg har bodd her, har det vært forstemmende å se hvordan enkelte nærmest skryter av sin trygdestatus, og forherliger juks med bestemmelser i Folketrygdloven for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Til å begynne med rykket det kraftig i NAV-foten min når jeg opplevde sånt. Jeg har tross alt 14 års fartstid derfra. Men heldigvis besinnet jeg meg. Tror jeg hadde blitt ganske upopulær om jeg skulle drive privat etterforskning og rapportere til NAV.

Hva jeg gjør i Spania har ingen noe med. Det finnes like mange grunner som mennesker. Helse er den viktigste for mange. Andre har rømt fra problemer, og får de forsterket når de lander i Syden. Omtanke og medmenneskelighet er viktig i utlendighet. Man vet aldri når man kan få bruk for en hjelpende hånd selv, så det lønner seg å investere i human kapital her også.

Og du, hvis du har behov for å syte og klage, her er et skjema til ditt bruk!

 

——————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette: