Flyktige bekjentskaper blir bare enda mer flyktige på Facebook. Vennskap in spe er umulig å opprettholde uten bankende hjerter. Ikke liker jeg å ha “venner” som snoker i mine private sfærer heller.

– Hjertelig sommertreff etter 40 år. Thank you, Facebook!

Jeg har fått kontakt med en del gamle venner fra barndoms- og ungdomstid gjennom Facebook. De fleste har jeg fått et sterkere bånd til gjennom denne virtuelle slarvekanalen. Det siste, gode eksemplet på at Facebook er god å ha i så måte, var i sommer da jeg besøkte min ultimate barndomsvenninne i Norge. På en biltur kontaktet vi en tredje barndomsvenninne, der vi fant kontaktopplysninger og meldingsmuligheter via Facebook, og vips, så fikk vi en fantastisk ettermiddag. Det må ha vært minst 40 år siden akkurat vi tre møttes sist. Herlig!

Har du bruk for leiebil for å besøke vennene dine? Klikk her.

Kanskje er det slik at når man bor i Spania så er det vanskelig å knytte vennskap. Dette har jeg vært inne på før også. Jeg har i hvert fall vanskelig for det. Derfor er det noen som kommer og går i livet. Noen trodde man på var et skikkelig venneemner, men så ble det aldri slik. Jeg synes det er vanskelig å bli ordentlig venner med noen i den alderen jeg er nå. Jeg er glad for funksjonen der jeg, uten å slette, kan poste ting og tang bare til glede (?) for de jeg ønsker skal se det. De som er utestengt der, er i faresonen. Men jeg tror ikke de bryr seg om det. Ved neste opprydding forsvinner de også. (Dette hørtes fryktelig ut). De aller fleste forblir, altså. Det er gode bekjentskaper. Gode mennesker å ha der ute i verdensveven.

Nå treffer jeg mange, ualminnelig kjekke mennesker på jobben min. Der er jeg privilegert. Det er et gode jeg setter pris på etter mange år som frilans på hjemmekontor. Mange vil kanskje allerede kalle det venner. Jeg kaller det gode kollegaer. Enn så lenge… Kanskje er det noen som kan bli noe mer? Men da vet jeg at jeg må gjøre en innsats selv.

Den forbaskede fjesboka innbiller oss at vi har så innmari mange venner. Vi har ikke det, vet du! Det tar tid og krefter å bygge vennskapsbånd. Den investeringen kommer man ikke utenom om man vil ha venner.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

I mens er jeg også fornøyd med gode historier, flotte bilder, fantastiske sitater og hjelp til å fange opp gode avisartikler. Der synes jeg Facebook har en god misjon. For ikke å snakke om når ungene mine velsigner verdensveven med bilder fra hverdag og helg, da. De må jo det, når jeg ikke makter snapchat…

Er dine Facebookvenner flyktige eller varige?

——————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på FacebookSpaniasol – Betraktninger