Ekte engasjement holder seg
Oppslutningen om Marie Amelie er synkende. Hennes sak interesser ikke så mye lenger. Kampen på barrikadene er avsluttet.
Hvorfor?
Når engasjementet er følelsesbasert, tar det fort slutt. De fleste har ikke satt seg godt inn i saken, og synes det begynner å ta tid nå. “Gjesp – er hun her enda?”
Når følelseshysteriet har lagt seg begynner kanskje noen å se konturene av fornuft i vedtak som er fattet også.
Å endre lover som gjelder hele Europa er ikke gjort med et pennestrøk i Norges regjeringskvartaler. Så lettvint er det ikke. Heldigvis.
Jeg tror faktisk at Amelie blir hederlig behandlet når hun vender tilbake til Russland. Verdenssamfunnet vil passe på. Selv om det begynner å bli ganske ullent det som er bakgrunnen for flukten hin gang.
Marie Amelie må ta konsekvensen. Selv om hun ikke foretok fluktvalget selv. Med hennes intelligens, kunnskap og erfaring burde det ikke komme som noen overraskelse at det må foreligge noen klare retningslinjer for hvordan prosedyrer skal skje. Hun sier tross alt at hun er så godt som norsk.
Vel… Nå reiser hun “hjem” til Norge igjen. Og det har vært grupper både på facebook og andre steder som ikke har “sviktet” Maria.
Det er fint at hun har hatt venner. Jeg snakket om den unaturlig store mediedekningen. Noe de selv har innrømmet i ettertid. Det kom helt ut av proporsjoner.