Jeg er ganske underlig sammenskrudd. Jeg har bare to knapper: Full fres og Død.

Jeg er jo vant til dette, men når sant skal sies har det tæret på gjennom årenes løp. Å brenne sitt lys i begge ender har vært en hverdagssport. Jeg skjønte det selvfølgelig ikke før det tippet over en gang eller to.

Det kan muligens ha vært snakk om flere ganger enn én eller to… I hvert fall har jeg i ettertid skjønt at det lønner seg å porsjonere ut. Det er en fin ting, for de som klarer det.

Konsekvensen av min lærdom har vært at jeg heretter sier nei. Fordi jeg VET at jeg bare er utstyrt med disse to knappene.

Det kalles sunn egoisme.