Meny Lukk

Født sånn, eller blitt sånn?

Det pågår en langvarig diskusjon mellom fagmiljøer om hva som former oss som mennesker – er det arv, eller miljø? Er  vi født sånn, eller blitt sånn?

Jeg begynner å helle til at det er svært mye som er nedarvet. Ikke bare fra foreldre, men fra generasjonen før dem også. Men la oss holde oss til foreldrene!

Jeg hadde en mor som alltid når vi var på hytta i vinterferien eller i påskeferien, mente at vi skulle være ute. Ute i mange timer. Og vi skulle selvfølgelig gå på ski. Hvor langt vi skulle gå på ski var helt underordnet. Selv kunne hun labbe tre kilometer og være borte i tre – fire timer og være storfornøyd med dagen. Jeg husker at jeg syntes det var litt kleint hvis jeg ikke hadde gått i hvert fall en mil. Helst mer. Da hadde jeg noe å skryte av til de gutta som var på andre hytter og som gikk tre ganger så langt. Men de syntes jo ikke det var så galt å gå en mil for ei jente heller…

Ikke alltid var det tiden som spilte en rolle for min mor. Når vi var på de obligatoriske bærturene sensommers, både villbringebær, blåbær, tyttebær og av og til multer skulle høstes inn for vinteropplaget. Da gjaldt det ikke å være ute i så og så mange timer. Neida, da skulle bøttene, eller spannene fylles. Hvis du har vært på jakt etter villbringebær en augustdag, når sommeren har vært varm og tørr (og det var de jo alltid før i tiden), så vet du hva jeg snakker om. De var så knøttsmå! Det ville ta år å fylle et spann. Klegg og mygg og stikkende fluer gjorde sitt til at vi så ut som dårlig innpakket kjøttdeig før vi kom hjem.

Jeg skal likevel innrømme at ingenting smakte bedre enn mors hjemmelagde bringebærsyltetøy, laget nettopp av villbringebær. Der ble det ikke brukt certo eller andre moderne hjelpemidler. Etter at bringebæret og alt sukkeret (og det var anseelige mengder sukker) hadde kokt opp, måtte vi sitte og røre i kjelen etter tur. Helt til pektinet gjorde sin virkning og syltetøyet ble stivt da det ble kaldt.

Selv om far var en praktisk mann og alltid holdt på med ett eller annet prosjekt, var han ikke så interessert i aktiviteter som vi ungene kunne være med på. Joda, en og annen fisketur, og det hendte at han smurte skiene våre for en rasende rask skitur i solnedgangen på Sjusjøen i hine hårde dage.

Så hvordan er jeg blitt av dette da?

Man kan jo spørre barna mine? Vi hadde oss noen turer på ski og vi plukket blåbær et par ganger, selv om jeg mente meg kurert for bærplukking etter egen barndom. En sønn som har vært svært interessert i friluftsliv vet jeg ikke hvor kommer fra, kanskje fra faren, og en datter med to hunder som må ut i naturen får jo også kjørt seg.

Mens jeg? Jeg anser meg for veldig lat. Nå har jeg fått så mye slitasjegikt at jeg nesten ikke kan bevege meg heller, så det er ikke noe moro med noe utendørs lenger, så nå angrer jeg at jeg ikke har vært mer aktiv. Helse er noe du ikke verdsetter før den er på veg bort.

Kanskje kan jeg stives av i ryggen, kanskje kan jeg hofteopereres, og få et bedre liv. Jeg skal uansett satse på en stor trehjulssykkel med batteri. Og stor kasse bak. Den blir fin å ta med på butikken. Tjohei! Jeg hilser om du møter meg. For jeg har ikke sett så mange med slik sykkel før.

Er du et produkt av arv eller miljø, tror du?

Photo by Michał Bożek on Unsplash

Del dette:

4 Comments

  1. Anne

    Artige betraktninger. Du er ikke den første som har tenkt på trehjuls-el-sykkel….. Enn så lenge klarer jeg å opprettholde balansen med to hjul. Men når den tid kommer, og hvorfor ikke? er det slik vi kan opprettholde det det som er av muskler og fysisk form. Her i hjemlandet ditt finnes faktisk noen trehjuls allerede. Men skiturer, tyttebær- og blåbærturer har ikke jeg tatt skade av 😉

  2. spaniasol

    Skadet er vel ikke jeg heller. Men lysta til å fortsette med dette selv er heller minimal. Disse tre-hjulssyklene er ikke så lette å frakte med seg, så vi får kanskje satse på å leie når vi er på besøk her eller der. 🙂

  3. Atle

    Jeg har vært så mye utendørs at jeg er skrudd samme. Nå som skruer og plater har fått litt slark så er bevegligheten særdeles god. Mye minner i de bærturene særlig bringebær og multer for det ble aldri fullt.

    • spaniasol

      Man kunne jo tro at barndommens tvangsturer til skogs for bærplukking skulle få et nostalgisk, rosa skjær over seg, men sånn har det ingen lunde blitt for meg. Kanskje jeg har for få skruer og plater, jeg da. Er snart totalt uegnet til noe som helst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *