Om Frankrike slekter mer på oss nordmenn og solunger i særdeleshet, tviler jeg på. Men det er da noe mer gjenkjennbart når du kan gå på det lokale bakeriet og be om en baguette, og de forstår det hele. De tar i mot våre takksigelser med merci eller sogar merci bocout (ta det på fonetikken om det ikke er riktig stavet).

Det er jo sånn at franskmenn er så urforskammede og nekter å snakke engelsk. Jeg har et triks! Først spør jeg om de snakker engelsk -parlez vous angles? Og flere og flere sier at de kan litt. Da er vi i gang. Sier de nei, må man rote tilbake til 70-tallet og hente fram noen gloser, og etter noen dager i Frankrike, kommer de lettere enn ellers. Det blir en samtale. Jeg blir glad. Han/hun blir glad, og verden blir et bedre sted å være.

Kommunikasjon er viktig!