Etter måneder uten kulturelt påfyll kom denne torsdagen som et fyrverkeri.

Scener og kinoer åpnet her denne uka. Jeg kastet meg over programmet, i pur glede over at det nå var mulighet for kulturelle opplevelser igjen.

Innsauset i lukt av antibac og scenerøykt inntok vi høytidelig våre tilviste plasser i byens kulturelle storstue.

I kveld var vi til stede på en konsert med studenter, i Anne Grethe Preus’ ånd, og initiativ, som fremførte tanker om tiden, verden, mennesker og framtiden. Så fantastisk! Det er med stor tro på framtiden jeg gikk ut av konsertsalen.

Det var studenter fra Agder Universitet som hadde konserten. Nærmere bestemt de som kaster seg ut i komposisjon og låtskriving.

Det er så bra at det vokser. At noen gjør dette. At noen engasjerer seg. Jeg ble begeistret fra først tone. Spesielt la jeg merke til hun som deklamerte Kvinner og Fiskepinner. Hun har ordet i sin makt, det kan jeg love deg!

Musikalsk var det en innertier fra start til mål. De er så musikalske disse studentene, både vokalt og instrumentalt. En glede og lise for øret, selv om den eneste musikalske opplevelsen vi gjenkjente var Sivert Høyems låt fra 2010 om flyktninger – Prisoner of the road, oversatt på en elegant måte av denne jenta, som jeg ikke husker navnet på.

Viva gutter og jenter på Universitetet i Agder!

Takk for gaven!