Berit Kjøll var i tøfft vær da hun skulle representere Staten i Aker Holding under oppkjøpsdebatten.

Staten tar halve regningen for Kjøll

Fra sin oppdragsgiver, Sylvia Brustad, fikk hun svært lite hjelp. Heller ikke øvrige deler av Næringsdepartementet hadde vesentlige bidrag å komme med for å gi henne råd og støtte i prosessen. Hvordan Staten skulle kommunisere sitt budskap, hvis de i det hele tatt hadde noe budskap.

Kjøll gikk dermed til et anerkjent kommunikasjonsbyrå – Geelmuyden.Kiise. Som rådgivere flest, vet de å ta seg betalt. De selger kompetanse som de har brukt lang tid på å opparbeide seg. Ikke noe galt i det. Men de benytter altså ikke statens regulativer når de fakturerer. Hele 740.000 NOK ble sluttregningen på.

Aker Holding ville ikke betale. Naturlig nok. Nå har altså fru Brustad bestemt seg for å dekke halvparten av regningen. Etter en totalvurdering, som hun sier.

Hadde jeg blitt kastet til ulvene på denne måten, representert et annet selskap enn meg personlig, ville jeg ha funnet det svært urimelig å skulle påta meg ekstraordinære kostnader i forbindelse med en slik sak.

Det er rett og slett dårlig håndverk fra departementets side som gjorde at Kjøll kom skakt ut. Hun kunne vel ikke i sine verste mareritt drømme om å havne oppi en slik situasjon. Takken er at hun også må betale for rådene sine selv. Jeg har tidligere skrevet om mitt syn på statlig/offentlig representasjon i styrerommene. Jeg er generelt ikke imponert. Her hadde de valgt en kvinne med bred erfaring fra næringslivet. Og toet sine hender.

Dette er smålig, Brustad! Det var vel kanskje det siste du gjorde i din posisjon i regjeringen også, får vi håpe.