Jeg leste en flyktig overskrift på en eller annen nettavis i dag at forståsegpåere mener det er galt at barnebøker alltid ender godt. Det er for urealistisk!

Er ikke verden gal nok, om man ikke kan få lov å drømme seg litt bort i skjønnlitteraturen, også som barn?

Jeg ville aldri ha klart å bli et selvstendig, voksent og ansvarlig menneske hvis Frøken Detektiv eller Bobseybarna skulle ha dødd, eller blitt skikkelig syke uten å komme seg igjen.

Videre ville det vært helt utenkelig å lese Jane Austen eller Jo Nesbø, for den del. Det må da alltid være, om ikke annet, et håp om en happy ending?

Jeg vil lese meg inn i varme solnedganger etter heftige basketak underveis. Drama skal der være, men det skal gå bra til slutt. For de fleste. Skurkene er det noe annet med…

Hva foretrekker du?