Det finnes ikke noe så usjarmerende  som nordmenn som har vært et par uker i Spania, og som kan og vet alt. Verdensmestere som rakker ned på alt som de mener ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan man skal ha det og ta det i Spania.

De fleste trekker seg fra sine selvsikre uttalelser etter hvert som de får lengre fartstid. Det er som med alt annet i livet; jo mer man leser, desto mer innser man at man ikke kan.

Med sosiale medier som mange bruker som rettesnor og veiledninger, er det direkte risikabelt blitt. Det finnes mange sider og grupper på Facebook der nordmenn kan diskutere og spørre om alt mellom himmel og jord av ting de lurer på om spanske forhold og Spania. Overalt finnes disse besserwisserne, som øser ut sin udiskutable visdom til de som vil og ikke vil høre.

En gjenganger er alt som har med trygd og skatt å gjøre. Det spørres og svares, og feilinformeres over en lav sko. Da jeg drev nettmagasinet Mitt Spania, hadde jeg ambisjoner om å gi korrekt og oppdatert informasjon om forhold som angår nordmenn i Spania. Det er en krevende oppgave, for regler endres ganske ofte. Uansett kunne det bare bli generell informasjon, siden alle forhold må behandles individuelt.

Det var både deprimerende og skremmende å se at folket på Facebook stolte på tilfeldige svarere, som trodde og mente å vite både det ene og andre, for det hadde de hørt! De stolte mer på dette enn de artiklene jeg skrev om temaet. Basert på fakta, juridisk konsultasjon og bekreftelse fra myndighetene som bestyrer lover og regler. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om disse trådene i gruppene. Det går en masse mennesker rundt og feilinformerer, og like mange er godtroende og stoler på hva det skal være.

Så har vi disse menneskene som fnyser av nordmenn som spør etter hvor man kan få tak i brunost eller fiskeboller. Er man i Spania skal man spise spansk! Det kan faktisk egentlig være egg og bacon på den engelske restauranten på hjørnet, skjønner du. Man tenker ikke så nøye over det, bare det ikke inneholder brunost!

Ingen får bestemme hva jeg spiser verken i Norge eller Spania! Har du hørt på maken! I

Om man velger å gå på en tysk, engelsk eller norsk restaurant i Spania, er det helt ok. Alle disse, sammen med spanske etablissementer, bidrar til det spanske fellesskapet, i form av skatter og avgifter. Vel, de burde i hvert fall gjøre det. Og de gjør det nok, for deler av omsetningen i hvert fall.

Det eneste jeg ikke støtter, egentlig, er kinesiske butikker. De opererer i et lukket system, som ikke kommer vertslandet så mye til gode. De handler ikke lokalt, men får sine (giftige) plastvarer sendt fra Kina for videre salg. Pengene sendes tilbake til Kina eller til internasjonale mafiagrupper. (Tilsier mine fordommer…)

En annen diskusjon på sosiale medier som aldri stilner er ferieklubber eller timeshare. Selvfølgelig har vi to motpoler her. De som har kjøpt seg inn, og de som aldri i livet vil nærme seg en slik løsning. Ingen av partene klarer å akseptere at andre har et motsatt syn. Og ingen vil jo innrømme at de har kjøpt katta i sekken…

Folkeskikk og høflighet legges igjen på kjøkkenbordet når man benker seg til ved tastaturet. Særlig kveldsmeldingene blir ufyselige hos noen. Det er fristende å tro at det har noe med alkohol å gjøre.

Nå beveget jeg meg langt utpå viddene her. Dette skulle handle om nordmenn i Spania. Og hvordan noen opphøyer sin væremåte og levemåte, og har tilsvarende negative holdninger til andre som velger noe annet.

I løpet av de årene jeg har bodd her, har det vært forstemmende å se hvordan enkelte nærmest skryter av sin trygdestatus, og forherliger juks med bestemmelser i Folketrygdloven for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Til å begynne med rykket det kraftig i NAV-foten min når jeg opplevde sånt. Jeg har tross alt 14 års fartstid derfra. Men heldigvis besinnet jeg meg. Tror jeg hadde blitt ganske upopulær om jeg skulle drive privat etterforskning og rapportere til NAV.

Hva jeg gjør i Spania har ingen noe med. Det finnes like mange grunner som mennesker. Helse er den viktigste for mange. Andre har rømt fra problemer, og får de forsterket når de lander i Syden. Omtanke og medmenneskelighet er viktig i utlendighet. Man vet aldri når man kan få bruk for en hjelpende hånd selv, så det lønner seg å investere i human kapital her også.

Og du, hvis du har behov for å syte og klage, her er et skjema til ditt bruk!

 

——————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook