Hva skal man tåle når man ytrer seg?

Elin Ørjasæter har sluttet å twitre. Hun er drittlei all sjikanen hun er blitt utsatt for i etterkant av kommentarer hun har publisert under Vågå-saken.

Elin Ørjasæter er blitt fast kommentator/blogger for TV2 Nettavisen.

Jeg hadde ikke trodd at akkurat Elin skulle bukke under for twitter-troll og andre nettbeist. Men det er til å forstå at å bli så massivt slaktet av en god del mennesker, gjør noe med en.

Selv har jeg vært både begeistret for Elins blogginnlegg, og ikke fullt så begeistret. Jeg har sagt fra i begge tilfeller. På en ordentlig måte.

Under min kommentar i det siste innlegget til Elin, er det mang lumre kommentarer. I mine yngre år hadde jeg sikkert gått rett i strupen på disse. Nå har jeg forholdt meg taus. Fordi mange av dem er veldig spesielle i forhold til mitt verdisett. At noen finner grunn til å benytte min spalte på en måte, blir likevel litt provoserende. Hvor mye mer provoserende er det da ikke når hele bloggen blir nedrent av auberginer (dette var et ord som datt ned i meg akkurat nå. Det er jo egentlig en nydelig grønnsak, men akkurat nå følte jeg det kunne brukes som et skjellsord, gitt).

Å by på seg selv, koster. Å ytre seg, koster. Å fordumme kommentarfelter på internett burde også koste. Søppel er uinteressant.

La mangfoldet blomstre, men hold deg for god til å bli en kommentarbølle.

Nå er jeg spent på hvor mange som leser min blogg…

Del dette: