Ragnar Thorseth – eventyreren, vet du – har fått seg en ny kone. Hyggelig det! Etter å ha hatt en stygg ulykke og blitt helt arbeidsufør.

Kona er 28 år yngre, og kommer fra Thailand.

Thorseth anbefaler alle å gjøre det samme. Det finnes en grense for hvor unge disse konene kan være mener han, men 30 års aldersforskjell er helt greit.

Den gamle eventyreren slår et slag for fornuftsekteskapet. Der han, gamlefar, har en ung og sprek kone som kan ta seg av ham når han nå blir mindre og mindre sprek, og rett og slett gammel, etter hvert. Han er 65 år nå, men altså ganske preget av fallulykke for noen år siden.

Men hvem skal ta seg av henne, da? Når hun blir gammel? Når hun har pleiet ferdig Thorseth er hun vel strengt tatt for gammel til å bli tatt til hustru i et nytt, norsk ekteskap, der en gammel mann, som ikke kan greie å leve med en jevnaldrende, norsk kvinne, trenger en ny kone til å ta seg av ham.

Dette er mannssjåvinisme på høyt nivå. Og damene selv er med på det. De ønsker seg en rik mann som kan forsørge dem, og hele slekta, som er igjen i Thailand. Da er alder ingen hindring. Og de er jo ikke så godt vant, så om mannegrisen er både ekkel og slem, holder de likevel ut. Jeg mistenker ikke Thorseth for dette, men man har lest om mange slike forbindelser, der kvinnen angret bittert på de grønne skogene og gullet som ble lovet.

Jeg kan altså ikke forstå at norske menn skal adoptere kulturen fra Østen ved å behandle sin hustruer som hushjelp og omsorgsarbeider.