Hvordan har du det?
Når svarte du ærlig på det spørsmålet sist?
Engelskmennene har lagt seg til et svar på dette spørsmålet som ligger litt nærmere sannheten enn vi ellers vil ha det til:
– Not too bad.
Ikke så verst. Det kunne ha vært bedre, det kunne ha vært værre. Ja, sånn er det vel. Sjelden at det er helt fabelaktig, eller totalt på rævva.
Hvorfor spør du?
Hadde vært ganske ubehagelig å få stilt et slikt motspørsmål. For i grunnen betyr det lite for verdensfreden hvordan Hvermansen har det. Det er en talemåte. Skal vi være ærlige, og det lønner seg, har vi hørt.
Men er det egentlig noe bedre å få høre: “jeg har det bare fint!”?
Vi er like langt.
Like langt fra hverandre.
De uforbeholdne klemmene, sannhetsordene og de inderlige blikkene, midt i julefreden, er hva som gir meg mot til å gå på et nytt år. Jeg vet jeg er sterk med et slikt mannskap bak meg.
Godt nytt år!
Å, den der er kinkig.
Jeg har innimellom svart: det vil du ikke vite. Blir ikke tatt like godt i mot den heller. Men det er noe ved det spørsmålet som irriterer meg litt. Ikke så mye, men det er en liten gnaging der. Har venner som syntes det er helt greit å svare: kan ikke annet enn å klage. De blir aldri spurt hva de klager på. Snodig.
Vi har alle våre koder. Ikke alle er like gode å forstå.