Den kom fort på, men Goldwingen måtte sjekkes fra topp til tå. Til Arendal. Noen gode mil i 4 grader + kuling.

Denne historien ses fra passasjersetet, bare til orientering. Jeg tenkte ganske raskt at Sørensen nok kunne ha hatt noen flere enetimer før han tok med (dyrebar) last. Men det gikk utrolig fint, da! Til tross for ganske stiv vind. Nærmere bestemt kuling. Den merktes ikke så godt på denne store sykkelen.

Etter en drøy time landet vi i Arendal hos Lillerolf. Makan til hyggelige folk, da! Både på salgssiden, verkstedet og blant kunder. Vi tilbrakte en del timer, og ble mange tusen fattigere etter nye jakker, hansker og sko til Sørensen. Hjelmer i stil med jakkene kommer snart, og tilpassede bukser likeså.

Å prøve klær med innebygde boksehansker er ikke verken lett eller morsomt, men man tok seg sammen og prøvde og prøvde. Ikke alt var like vellykket, på langt nær, må man nær sagt direkte innrømme.

Men så dro vi hjem da. Og før vi kom ut på vegen, veltet vi. Så fikk vi prøvd det også. Sørensen mente han løftet alle 400 kiloene opp, men ærlig talt, jeg tok i! Og klarte i hvert fall 50 kilo! Dette var jo nok til at jeg hadde skuldrene opp til ørene resten av turen, men alt gikk bra. Infernalske smerter gjør meg noe betenkt på turer, men man må nok tenke på at i dag var det 4 grader og sterk kuling. Det blir noe annet til sommeren! 

Konklusjonen er at Sørensen skal få prøve seg en god del mer før jeg sitter på igjen. Det er en uvant doning, og et slags monster i forhold til den “lille” 650 kubikken han hadde i Spania. Dessuten er det ikke automatgir.

Jeg hadde store smerter i venstre side fra hofte til stortå hele veien. Jeg innser at Paracet er løsningen på denne årstiden.

Alt i alt: vi kom fram og tilbake. En drøy time hver veg. Og vi traff fryktelig hyggelige mennesker hele veien.