Gjennom over et år har vi opptrådd som lydige nikkedukker under Erna, Bent, Gulvog, Line Vold og Nakstad. Med islett av andre ministre og fagfolk. Kan vi føle oss trygge?

Under en pandemi trenger de som bestemmer i landet fullmakter til å iverksette tiltak raskt. Det er vel de fleste enige om. Det fikk vår regjering i fjor. Men Stortinget bremset opp da regjeringen ønsket utvidede fullmakter. 

Det har vært uendelig nok tid til å forberede scenarier, sette sammen tiltakspakker, sørge for materiell, vaksiner og omplassering av helsearbeidere. For meg synes det som om dette arbeidet har fungert best ute i første linje. Der jobben gjøres. De er vant til å snu på et blunk, tilpasse seg en ny virkelighet og handle deretter. Politikere og helsebyråkrater er vant til å tenke i lange baner. Utrede, be om konsekvensanalyser og tenke seg godt om. Det må ha vært krevende å skulle handle på straksnivå. Stole på fagfolka og iverksette.

Dette er blitt gjort på en stort sett glimrende måte. Det er første gang i moderne tid at vi er blitt angrepet av en pandemi i denne størrelsesorden. Så jeg gir Erna & co ståkarakter for det.

Likevel undres jeg over at når nye utfordringer kommer i form av muterte virus og større spredning, så starter man på nytt. Når kritiske røster etterspør hvorfor det er blitt slik og sånn med COVAX, EU og Norge i vaksinekampen, blir de avfeid med at kritikerne ikke vet. De vet ikke hva de snakker om. Nei, er det rart? Offentligheten rundt mye av det som har foregått rundt pandemien har ikke vært et levende demokrati verdig. 

Derfor er kritikken viktig. Det skal stilles spørsmål. De skal ettergås i sømmene. Det er det opposisjonen er der for. Vi vil ikke ha et autoritært styre som handler på vegne av befolkningen, uten at befolkningen vet noe om veivalg og prosesser.

Jeg tror Regjeringen Solberg er til å stole på. Jeg tror de vil landets beste. Det er bare så merkelig at de er så trege når de vet at pandemien ikke går over av seg selv. Det har forundret meg gang på gang.