Det begynner å gå opp for meg at jeg er totalt annerledes enn de fleste andre jeg kjenner.

Ikke noe rart, sier du. Vi er alle unike. Takk for det! Men så har det seg slik at mainstream people ofte går i flokk, og gjør ting de har sett andre gjøre, som virker fint og fornuftig.

Jeg har bodd i Spania i 13 år. Hele tiden, bortsett fra det siste året, hadde jeg inntektsgivende arbeid. Det siste året pensjonerte jeg meg. Mannen hadde pensjonert seg to år før meg. Da skulle man tro at alt lå til rette for et nydelig pensjonistliv i Spania. Slik de fleste andre har det. Som bor i Spania hele eller deler av året.

Ikke denne dama, nei! Jeg syntes at livet ble tomt når jeg ikke hadde noen jobb å gå til. Jeg fikk ikke til å gjøre noe særlig i det hele tatt. Mest på grunn av en sviktende helse.

For å gjøre en lang historie kort; vi endte opp i Kristiansand. Som pensjonister. Vi har det helt topp! Frykten for prisnivået her har vi stort sett kommet over. Vi regner kjapt om til euro, og finner det levelig.

Det rareste er at jeg er blitt mye bedre i kroppen. Jeg som har gått og trodd at Spania var svaret på helsen også. Rart, egentlig, siden jeg ble dårligere og dårligere. Jeg har i hvert fall ikke noen form for revmatisme.

Det sies jo at om du våkner opp en morgen etter fylte 50 uten smerter noe sted, er du antakelig død.

Derfor bryr jeg meg ikke så mye om det. Et godt samarbeid med fastlegen har ført til drastisk kutt av medisiner. Jeg var helt klart overmedisinert i Spania. – Farlig, sier doktor Asbjørn.

Jeg går turer, sykler og baker brød. Alle tre aktiviteter vitner om trivsel. 

Til og med barnebarna merker at mormor er blitt mye sprekere. 

– and the living is easy –

Photo by Jeremy Bishop on Unsplash