Det er mange som har gått rundt grøten i det siste. Samtlige politiske partier i Norge, og mange bransjer som består av mennesker med ulik makt har bidratt til revolusjonen #meToo. Det er flott at menn med makt får seg en smekk og forstår at de ikke kan tiltvinge seg verken en flørt eller sex. Likeverdig omgang uten redsel for at noen skal gå over grensen ønsker vi absolutt velkommen! Og hold det varmt! Ikke la det bli et blaff! Siden jeg har tatt dette som et eksempel på uttrykket Å gå rundt grøten, henviser jeg til politiske ledere og andre som skyver skylden for manglende håndtering av varsler bortover, oppover og nedover. 

– skriveutglidning på høyt nivå kan det også kalles

Nå var det egentlig et langt mindre problem jeg ville illustrere i dag. Som tidligere nevnt, har jeg levert inn noen manuskripter til et forlag for gjennomgang. Og neida, jeg har ikke hørt noe enda. Forventer ikke noe svar på flere uker enda. Godt de tar seg tid! I mellomtiden fortsetter jeg å skrive. Det vil si; jeg går rundt grøten og kommer ikke i gang! Jeg har begynt, altså, men nå noen dager, når jeg er alene, ville det ligge godt til rette for lange skriveøkter. Jeg står opp forholdsvis tidlig (09.30) (I følge Linda Eides sprøksjov skal klokkeslett skrives slik jeg gjorde det akkurat nå på norsk, for øvrig. Så lærte du det i dag….) Nyheter må man jo lese, og gratulere de som har bursdag på Facebook. Så går jeg turen min. Den hører med til det prioriterte. Ikke minst takket være Storytel med lydbøker i fleng. Men så! Så surrer jeg og går rundt grøten.

I dag har jeg skriftet på senga, vasket sengetøy og støvsuget soverommet. Dernest har jeg gått i gang med rundvask på kjøkkenet. Det bærer preg av at det ikke er blitt gjort på snart fire år. Og da må man klatre for å rekke opp i de øverste skapene. De fleste ulykker skjer, som kjent, i hjemmet, og jeg tenkte før Sørensen dro, at dette måtte derfor utestå til han kom hjem. Men så er det fristende å rydde skap mens han er borte. Det kan jo hende det skal forsvinne ting. Og får man ikke spørsmål underveis, så blir de aldri stilt. Han har jo ikke all verdens oversikt over ting og tang i huset. Det har man merket seg fra tidligere. Det forsvinner alltid noe fra husgerådet når han er bortreist. Og han merker aldri noe. Det betyr jo bare at det er helt unødvendige ting som blir avhendiget.

Men er det ikke rart da? Jeg har så mange tanker i hodet som jeg vil skrive om. Det er et gedigent plott jeg har begitt meg ut på. En roman. Uten altfor mange personer. Ellers vet jeg at det kan bli vanskelig å holde styr på alle. Joda, man faller litt av lasset etter som årene går, noen hver. Nå skal jeg ta noen få skap til på kjøkkenet, og overlate resten av klatringen til Sørensen når han kommer tilbake. Og skrive!

I morgon.
Trur eg…