Min private globale oppvarming

Hver natt, mens de fleste i samme tidssone som meg sover, foregår det politisk brennbare saker i senga mi. Her foregår den reneste klimakatastrofe, i mikroperspektiv. Flere ganger om natten våkner jeg av at den globale oppvarmingen har fått et overtak. Tær og armer må strekkes ut av dyneområdet, for så, etter kort tid å trekkes tilbake. Til den klamme, rå halvvarmen. Grunnen til at det holder seg så rått er sikkert fordi det under oppvarmingsprosessen gis næring til at hele økosystemet i senga kan vedlikeholdes. Jeg legger til rette for at tonnevis av midd og andre spektakulære arter, skal bli velfødde og leve lenge i landet.

Jeg har aldri ønsket å kjøre et eget, privat økosystem. Selv om jeg er vokst opp på landet, er jeg ikke agronomutdannet. Vel, kanskje biolog eller ingeniør hadde vært mer passende utdanningsbakgrunn for dramaet som finner sted på min side av sengen. Men jeg ville likevel foretrukket å være dette miniprosjektet foruten. Sørensen tror at hans side også blir påvirket. Han kjenner det kribler overalt…

Vi snakker virkelig om bærekraftig utvikling!

Etter det jeg kjenner til, vil prosjektet få en endelig avslutning i løpet av fem til ti år. Klimakteriekrisen…

I mellomtiden går jeg til etnisk rensing av alle beboerne med jevne mellomrom. Det er onsdag og tid for klesvask!

Del dette: