Einar Geilus – den dansende opprørspresten fra Vålerenga får nå på pungen av biskop Kvarme & Co.

Egentlig er det vel ikke så rart at soknepresten som forveksler sin rolle som prest og sjelesorger med entertainer og romanforfatter, blir satt til veggs. I hvert fall når forfatterskapet tar en slik vending som hans bok om sex fra Bibelen.

Undertegnede har ikke lest boken. Akkurat som svenskekongen burde jeg vel da ha holdt kjeft, men rent prinsipielt mener jeg at Gelius er så aldeles på feil kurs i forhold til robåten sin. Man skal ikke mene noe om alt fordi man har en viss kjendisfaktor. Den siste går ikke bare til Gelius, men til brorparten av alle F, G, J, R, Q og Å-kjendiser i Norge.

Det som går spesielt til Gelius er at han er på villspor i sin tolkning av Bibelens tekster, ut over at Salomos Høysang kan være frodig. Frodig nok, tenker jeg, uten ytterligere utbroderinger. Resten er platt tøv og tant. Jeg ser at enkelte fnyser over gammeldags tenkning i 2010. Det må de gjerne gjøre. Gelius tramper på tær og tar en hel generasjon med seg i platthet hvis tilhengere mener at dette er god litteratur.

Hvis noen viser meg et avsnitt der han framstår mer helhetlig og troverdig, skal jeg redigere denne teksten. Inntil så skjer, forblir han et opprørende navn i tiden for meg.