Otters i mitt hjerte
Jeg har sansen for enkelte tevlinger på TV. Skal vi danse og Mesternes Mester er eksempler på dette.
Å samle lørdagskvelden på TV med alt man vil se på flere kanaler er ikke mulig. Derfor må man velge. Her blir det sånn at TV2 er prioritert på lørdager, mens NRK1 vinner en soleklar seier på fredagskveldene. Om sommeren vinner ingen av dem. Hos oss gidder vi ikke se på TV om sommeren.
I dag var det altså Skal vi danse, igjen. Jeg hadde tippet at Cato Zahl Pedersen skulle ryke ut. Akkurat som jeg hadde tippet av Einar Gelius skulle ryke forrige helg. Ikke at jeg påstår at jeg er profetisk, eller noe… Men Cato Zahl Pedersen egner seg aller best med anorakk og frost i barten framfor kjole og hvitt eller en latinsk påkledning. Jeg tror ham da han sier at dette har vært morsomt og at han gjerne ville ha gått videre, men det sier vel alle konkurransemennesker. Det er beundringsverdig hvordan de har fått til selskapsdansen med hans manglende styreredskaper. Det var et rørende øyeblikk da de måtte se seg slått i dag. Han har alltid vært en forkjemper for å bli likt bedømt som alle andre. I dag ble han det, og tapte.
Men dette skulle altså egentlig dreie seg om Otters. Anne Marie Ottersen. 65 år gammel. Feiende flott i ethvert kostyme. Energi til tusen. Jeg beundrer henne! Helt seriøst! Hun er 10 år eldre enn meg. Når jeg er i form (!!) om vinteren er jeg ikke i nærheten av hennes form.
Hennes sprudlende livlighet og positive livsform er et eksempel for ALLE oss som mener vi kan ta vare på helsa vår i voksen alder.
Jeg ville aldri takket ja til en forespørsel om deltakelse i Skal vi danse. Ikke at det noen sinne hadde vært en aktuell problemstilling, men altså, nei takk, uansett. Hvorfor? Jeg tror ikke noen av disse danserne er i nærheten av min høyde… haha, og jeg er for tung for dem. Dessuten har jeg altså ikke tilnærmelsesvis så mye energi som Otters en gang.
Sørensen hadde takket ja. Sa han. I godstolen lørdag kveld.