Spania fikk finanskrisen midt i fjeset for fire år siden. Ikke i noe annet land i Europa var boligbyggingen kommet slik ut av kontroll som her (og Irland). Det måtte sprekke. Og det gjorde det til gangs.

Byggsektoren er infiltrert med mange andre sektorer. Da entreprenørene sluttet å bygge boliger, gikk det ut over tjenesteleverandører til sektoren, som rørleggere, eletrikere, malere, møbelhandlere foruten restauranter og forretninger for øvrig.

Arbeidsledigheten har steget fra 8 % i 2007 til 22 % av arbeidsstyrken i år. De som har greie på det mener at arbeidsledigheten vil fortsette å ligge på rundt 20 % fram til minst 2014. I løpet av de årene er en hel ungdomsgenerasjon tapt for arbeidsmarkedet.

Om Europa blir reddet fra en avmektig avgrunn vil bli avgjort i løpet av de kommende månedene. Vil Italia og Hellas klare å beskikke sitt bo, få ned utgiftene og betale gjelden sin? To solide teknokrater har overtatt roret i disse to landene. Det er et utrolig press på dem for å redde Europa. Vi sitter og holder pusten, nesten bokstavelig talt.

Hvis troen på Europa blir borte, blir det liten stas å være nordmann i Spania eller andre EU-land. Trolig vil Norge trekke seg fra EØS-samarbeidet hvis det går åt skogen. Da kan vi like gjerne emigrere til Marokko, hvis det er vennlig klima vi ønsker. Farvel skatteavtaler, farvel fri flyt av arbeidskraft, farvel handelsfordeler.

Foreløpig ønsker jeg ikke å være så pessimistisk. Jeg håper og tror at EU lærer at den historien de spiller en del av nå. Løsere forbindelser, respekt for egenart og mer selvstendig ansvar i medlemslandene. Kanskje det er resepten?