Påsken i Spania – festen over alle fester

Høytid, spenning, gedigne installasjoner og fargerike kostymer. Semana Santa, den hellige uke, er for de aller fleste spanjoler toppen av alle fiestaer i løpet av året. Bli kjent med tradisjonene bak spansk påskefeiring.

Allerede når karnevalstiden er over starter forberedelsen til påsken i Spania. Karnevalet er siste krampetrekning av overdådighet før fastetiden. Under Franco-tiden var for øvrig karnevalsfeiring forbudt.

Når kostymene pakkes bort, går man rett inn i forberedelsene til påskehøytiden. Fråtsing i mat og drikke, sang og dans er over for denne gang. Lik Jesus som tilbrakte 40 dager i ørkenen, går kirketro spanjoler inn i en sjelelig forberedelse av det katolske årlige høydepunkt. Askeonsdag er det slutt. Da står grønnsaker, bønner og av og til fisk på menyen. Rimelig mat. I hvert fall på fredagene. Tradisjonene er til en viss grad vannet ut, men historietro katolikker i Callosa de Segura i Valencia-regionen bekrefter at de holder denne tradisjonen ved like.

– Hos oss vektlegger vi alle elementer i feiringen. Vi får dette inn med morsmelken. Tradisjonene overføres fra besteforeldre til barn til barnebarn. Sånn har det vært siden 1400-tallet. Det var da denne spesielle påskefeiringen startet i Spania, forteller president for påskeferiringen i Callosa de Segura, Miguel Martínez Aparicio.

Han kan opplyse at de hvert år, etter at påskefeiringen er over, lager en bok om årets feiring. En murstein av en bok, vakkert illustrert med fotografier fra årets påskefeiring. Denne dokumentasjonen foretar de aller fleste kommuner i Spania, og er et verdifullt tilskudd i opplæringen av kommende generasjoner.

– Boken som vi lager sies å være en av de beste i hele Spania, betror Miguel oss.

Mange timers arbeid ligger bak dokumentasjonen i ord og bilder vår spanske venn stolt forærer oss.

Aparicio tar oss deretter med til påskemuseet i Callosa, og beklager at det er litt tomt der nå.

Hver kommune har sitt eget påskemuseum. Dette fungerer både som en utstilling og et lager for alle installasjonene, kostymene og remediene som brukes i påskeprosesjonene. I ukene før påske gås alt igjennom. Noe må repareres, eller vaskes. Alt skal være 100 prosent i orden før den store høytiden.

Brorskap

Nøye knyttet til de fargerike og høytidelige prosesjonene gjennom påsken er alle de religiøse brorskapene. Hver kommune har mange forskjellige brorskap. Som regel velger man tilhørighet etter der familien tidligere har vært. Det er formelt ingen ting i veien for å skifte brorskap, eller velge flere brorskap gjennom livet. Brorskapene er religiøse samfunn som viser seg felles bare i påsken. De er knyttet til helgener, og framstiller hver sin del av budskapet fra lidelseshistorien. I mellomperioden bidrar brorskapene med humanitært arbeid i lokalsamfunnet.

– Det er kun religion som binder deltakerne i brorskapene sammen. Her finnes ingen politisk agenda eller mystiske ritualer. Alt er åpent, og kvinner og menn i alle aldre deltar. Dette er et samlende forum som har en positiv betydning for lokalsamfunnet, uttrykker Miguel Martínez Aparicio.

Hodeplaggene til brorskapene er heldekkende hetter. Hettene symboliserer, og gir faktisk, anonymitet. I prosesjonen utøver man gjerne botsøvelser overfor sin skaper og Gud. Enhver sammenligning med Ku Klux Klans hvithettede hemmelighetskremmeri avkreftes av Martínez Aparacio.

Prosesjonene

Hvert brorskap har sin egen portefølje av kostymer og dekorasjoner. Prangende vogner med tablåer fra lidelseshistorien dekkes av blomster og bæres av et førtitalls beærede unge menn. Installasjonene veier opp mot 3.500 kg. Noen ganger er de også festet til hjul. Prosesjonene kan være utmattende for deltakerne. De varer i flere timer. Med verdighet skal Jesu gang mot Golgata billedliggjøres. Igjen og igjen.

– Vi markerer hver dag i påskeuken med prosesjoner. Noen er viktigere enn andre. Palmesøndag er til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da står palmeblader i sentrum. Utover uken kommer Skjærtorsdag og Langfredag som høydepunkter i selve lidelseshistorien. Langfredag har ofte en taus prosesjon. Det viktigste blir likevel Påskedag til minne om Jesu oppstandelse. Dette er den absolutt viktigste høytiden i den katolske kirke, og feires lenge og vel av omtrent samtlige som bor i landet, mener Aparicio.

Hele familien er med. De eldste står for utlevering av godteri eller små madonnabilder til publikum. Enkene har sin faste plass med sørgeslør. Andre velger tilskuerbenken. I de større byene settes det ut tusenvis av stoler som man kan kjøpe plass på for en billig penge. Det er ikke uvanlig at en prosesjon i en større by kan vare opptil fire eller fem timer.

Når de ikke selv deltar i en prosesjon, reiser gjerne familien rundt til andre steder for å se på prosesjonene der.

Det finnes sider på Internett der man kan stemme fram den mest fantastiske prosesjonen. Sevilla er en ubestridt ener fra år til år.

For nordmenn som ikke tidligere har opplevd påskeprosesjoner i Spania vil enhver opplevelse av dette fenomenet uansett framstå som spektakulært og eksotisk.

Familie og samhold

Mens nordmenn haster til fjells med lam i ryggsekken, har ikke spanjolene det samme forhold til mat i påsken. Grønnsaker, belgfrukter og fisk står på menyen. Som ellers ved andre fiestaer, eller i helgene, for den del, samles storfamiliene rundt et dekket bord. All den stund fasten trekkes inn i påsken, er kjøtt av noe slag uaktuelt.

Ikke alle følger fastereglene til punkt og prikke. Derfor er det fullt mulig å få tak i kjøtt i butikkene både i fastetiden og under selve påskehøytiden.

Mens det i tidligere tider var strengt forbudt både med kjøtt, egg og meieriprodukter i fasten, kunngjorde pave Alexander VII i 1666 at egg skulle være tillatt. Det er sannsynligvis blant annet på grunn av dette at tradisjonen med påskeegg har oppstått. Kirken er også blitt lempeligere med hensyn til kjøtt. Den katolske kirke anbefaler nå bare avholdenhet fra kjøtt på fredager i fastetiden.

Begivenheten rundt Jesu død og oppstandelse tar ikke slutt før Kristi Himmelfartsdag. Perioden fra påske og fram til denne dagen kalles pasqua på spansk.