Noen ganger lurer vi på hvorfor det blir som det blir. Etter å ha sett på en episode av “Jordmoren” blir det et uvesentlig spørsmål.

Jeg har fulgt jordmødrene i episode to. Jeg tror ikke det var så veldig annerledes i episode en. Eller at det blir så mye forskjell i de neste. Men spennende er det! Å få være med på livets begynnelse er et privilegium. Vanligvis som fødende. Av og til får man også ellers være med.

Jeg har fått lov til det. To ganger. En gang da søsteren min fødte. I 1988.  Og dessuten i 2002 da mitt første barnebarn ble født. Det kan ikke beskrives dette. Å være med når faktisk et annet menneske blir født ut av noen annen, er så annerledes å kjenne på enn å føde dem selv. Det er min konklusjon etter å ha vært med på et par fødsler.

Man føler seg som gjest i en annen setting. Litt ubekvem, men, man har jo sjekket ut at man er velkommen likevel. Men at noen er så store at de kan ønske MEG velkommen inn i fødselen er så stort at det kan ikke beskrives.

Alt kommer opp igjen når jeg ser det på TV. Godt jobba, NRK!