Nasjonaldagen forekommer uansett hvor man befinner seg i verden. Det er bare at den feires på forskjellige vis. Etter å ha vært del av norsk skole i utlandet tre 17. mai på rad, tar vi det piano i dag.

Meningen var at vi skulle dra bort til Sjømannskirken på fest klokka 14. Det blir ikke noe av. Jeg har en rygg som holdes kunstig oppe ved dopingmidler. Å sitte rett opp ned, selv om det er gode stoler i sjømannskirken, blir ikke et tilskudd til snarlig bedring.

Så nå surrer NRK1 uten kommentarer, men med uavlatelig korpsmusikk av forskjellig kvalitet i bakgrunnen. Sørensen har tatt fatt på de siste 15 års pcer. Viktige data skal reddes, før skjelettene gis bort til en datareparatør, en slags pc-enes skrotKalle. Med dertil hørende duppeditter. Det blir god plass her nå, gitt…

Det blir pølser og lompe MED rekesalat senere i dag. Dessuten jordbær. Cava har vi også på kjøl. Så man kan sitte i loungen i anden etage og reflektere litt over hvor heldige vi er som er født i frihet. Og hvordan akkurat vi kan bidra til at det fortsetter slik.

Det er en tid for alt. Å ha små barn som maste seg av gårde tidlig på morgenen var en del av livet i noen år. Senere var det andre plikter. Nå kan man prise naturen og nyte friheten som man vil. 17. mai er en festdag, ikke en demonstrasjonsdag, slik jeg ser det.

God 17. mai!