21 mar

Å være gift med en gæmliss

Det er ingen hemmelighet at Sørensen har fylt år. Nå nylig. Han passerte 60-årstallet. I fint driv, forsåvidt, men det var kanskje den viktigste milepælen på svært lenge. (Ti år for å være helt nøyaktig…)

Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.
Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.

Mange vet også at han var bortreist på dagen. I Roma. Den evige stad. Og at jeg også var med.

Det merkelige er at jeg den 16. mars 2013 fikk en ny type respekt for Sørensen. Han var faktisk 60 år, og fortjente en spesiell tilnærming på grunn av alder og verdighet. Jeg tok meg flere ganger i løpet av den dagen, og i dagene som har fulgt etterpå, å bare godta hans argumenter. Det gjelder i særdeleshet påstander om hvilke himmelretninger vi skulle bevege oss i for å komme til det og det stedet. I Roma, som i andre storbyer, er de eneste sikre retninger for meg “opp” og “ned”. Men jeg har tidligere ikke følt meg snauere enn at jeg har påstått både det ene og det andre. Om det var av ren anstendighet, respekt, tillit, høflighet eller andre årsaker har jeg ikke reflektert så mye om. Resultatet er i hvert fall bra. Sørensen føler seg anerkjent for sine geografiske kontrollpunkter. Han gikk da også opp i Romas kollektive befordringsmidler i løpet av perioden vi var til stede.

Jeg er spent på hverdagene heretter. Vil de fra nå av avvikles i full harmoni uten de minste gnisninger – bare fordi jeg er gift med en gæmliss?

Del dette:
3 sep

Bønn

Denne har jeg glatt stjålet fra en bloggvenninne Randis tanker. En fabelaktig bønn for oss litt over halvveis…

Jeg begynner å bli gammel…”

Herre, Du vet bedre enn jeg selv at jeg begynner å bli gammel. Hold meg borte fra den fatale vane å tro at jeg må uttale meg om hvert emne og ved enhver anledning. Fri meg fra trangen til å ordne opp i andres saker. Gjør meg tankefull, men ikke sturende; hjelpsom, men ikke dirigerende. Med min enorme oppsamlede visdom er det nesten synd ikke å få utnyttet den helt, men Du vet Herre at jeg ønsker å beholde noen få venner helt til slutt.

Hold mitt sinn fritt fra ønsket om å fortelle detaljert om alle ting, gi meg vinger til å nå fram til poenget. Forsegl mine lepper mot å berette om mine fysiske svakheter og plager. De øker stadig og min glede av å fortelle dem blir større med årene. Jeg tør ikke be om den nådegave at jeg vil nyte Historier om andres plager, men hjelp meg til å utholde dem med tålmodighet.

Jeg tør ikke be om en bedre hukommelse, men om en voksende ydmykhet og en minskning av min skråsikkerhet når min hukommelse synes å komme i konflikt med andres. Lær meg den storartede leveregel at jeg av og til tar feil.

Hold meg noenlunde elskverdig: Jeg ønsker ikke å bli noen Helgen – noen av dem er så vanskelige å leve sammen med – men en sur, gammel person er ett av djevelens mesterstykker. Gi meg evnen til å se lyspunkter på uventede steder og gode sider hos folk som jeg ikke regner med har dem. Og la meg, Herre, få den nådegave at jeg kan fortelle dem det.

AMEN!

Del dette: