8 des

2017 – hva ble det til?

Når desember kommer får jeg alltid trang til å oppsummere, evaluere og vurdere hva som var riktig bra, og hva jeg vil gjøre annerledes neste år. Desember 2017 er ikke noe unntak, selv om disse tilbakeblikkene oftest bruker å komme en av de aller siste dagene i året. Det blir det ikke tid til i år, så derfor tar vi det nå.

MILEPÆLER

Det var dette året jeg takket for meg i arbeidslivet. En ny sjekk på pensjonskalkulatoren ga meg svar på at jeg faktisk kunne få utbetalt pensjon fra Folketrygden fra 62 år. Tidligere var jeg bombesikker på at jeg måtte bli 65 først. Jeg brukte noen dager på å bestemme meg, men fant ut at et liv med total selvbestemmelsesrett innen rimelighetens grenser var å foretrekke framfor å forholde seg til andre som legger rammer for en. I ettertid har jeg oppdaget hvor sliten jeg egentlig var etter disse årene som lærer i videregående skole på Gran Canaria. Jeg var antakelig mye mer nervøs enn elevene mine hver gang de skulle vurderes. Spesielt de som trengte noen ekstra puff lå jeg våken for mang en natt. Nå kjenner jeg at det er utrolig deilig å slippe dette presset. Selv om det var verdens mest fantastiske ungdom jeg fikk lov å gå løs på helt på egenhånd.

Det var også dette året at mitt eldste barnebarn ble konfirmert. Det sier noe om at hun snart er voksen, men du verden, det betyr at også jeg er blitt 15 år eldre enn den gnistrende kalde februarnatta da hun halvannen måned for tidlig måtte ut da hun ikke lenger hadde det noe særlig komfortabelt i magen til mammaen sin. Hun var et under den gang, og bekreftet sin væremåte blant annet med en rørende tale under middagen der spesielt “bonuspaps” fikk sin honnør for at han har spilt en viktig rolle i livet der pappaen sviktet.

REISER

Den viktigste reisen ble foretatt fra Gran Canaria og tilbake til huset vårt på fastlands-spania i slutten av juli. Det var godt å komme hjem! Før det startet vi året i Berlin, en by som gjorde stort inntrykk, og som jeg har lyst til å besøke flere ganger, på en litt annen årstid. Det var beinkaldt! Vi tok også turen til Stockholm i vinterferien, bare fordi det gikk direkte fly dit fra Gran Canaria. Det var en av grunnene til at vi ville flytte fra øya – det var så utrolig krøkkete å komme seg noe sted. Stockholm var også en flott opplevelse, men både der og i Berlin ankom vi kort tid etter terroranslag mot de to byene. Det er ikke trygt noe sted mer!

På sommeren hadde vi først med oss den nybeslåtte konfirmanten og en venninne til Roma, på en såkalt dannelsesreise. De var nok ikke så interessert i Romas historie og fantastiske arkitektur som shopping og flotte lokasjoner for selfies, men de var imponert over både Colloseum, Petersplassen og Fontana di Trevi. Turen var svært vellykket. Deretter ble det flere uker i Norge med både hyggelig familietreff inklusiv søskenbarn samt gode møter med gode, gamle venner. Gamle i den forstand at vi har kjent dem i mange år! Det er gørrvarmt på Costa Blanca i august, så da stakk vi av til Galicia. Der var det imidlertid nesten like varmt, men ikke fullt så fuktig. Vi tok også med oss Porto og Douro-dalen. 14 flotte dager!

– Borgheseparken med ungpikene

– Vigo i Galicia er anbefalelsesverdig. Her en liten stille bekk nesten midt i byen.

HVERDAG

Pensjonisttilværelsen som jeg hadde sett sånn fram til, har ikke hatt en helt ukomplisert start. Det er rart med det. Fra å gå fra en tilværelse der noen etterspurte mine oppgaver og tjenester daglig, til å være en som egentlig ingen bryr seg om, ble ganske forbløffende. Det var til stor trøst at den før omtalte konfirmanten, som nå var blitt 10.klassing, spurte mormor om hjelp til en nynorsk oppgave. Du verden! Selv om mormor var i strengeste laget, gikk det bra til slutt, og i dag kunne hun melde om en svært god karakter på nynorsktentamen. Morosamt! Dessuten ble datter høyskolestudent i høst, og trengte noe veiledning i akademisk språkføring til sin første hjemmeeksamen. Joda, så dette hjelp litt på selvfølelsen.

Det har vært lite blogging denne høsten. Det har vært med hensikt. Jeg har på ingen måte sluttet å skrive, men jeg har holdt på med å komme meg litt videre og har nå skrevet ferdig 13 noveller, som jeg skal gjøre et forsøk på å få gitt ut som en novellesamling. Det er jo ikke sikkert det går bra i første omgang, men liker forlaget noe av dette, er det kanskje hjelp å få til å komme seg videre. Jeg liker det, og føler jeg får ut mye av min indre uro gjennom dette. At jeg har fått flere positive reaksjoner gir meg også pågangsmot. Jeg skriver ikke for alle. Det har jeg aldri gjort.

Og så går jeg tur da. En halv time hver dag. Men etter at jeg har fått betablokkere synes jeg det er utrolig tungt. Jeg kan ikke tro at det skal være slik. Må tas opp med doctora i januar. Åtte år siden røykeslutt og snart to måneder siden jeg la alkoholen på hylla. Nå er det bare maten igjen… Slutter jeg med den trenger jeg vel ikke så mange tabletter heller?

Jeg kan jo i samme slengen ønske dere, mine trofaste lesere en riktig gledelig jul. Det har økt på dette året, og det er jo svært hyggelig. Sørensen har jo også bidratt med innslag slik at det har skjedd litt her på bloggen. Vi nærmer oss 5.000 følgere nå. Så vi når ut til mange. Takk for engasjement og tilbakemeldinger. Fortsett gjerne med det! Vi høres før du vet ordet av det. Kanskje blir det en video eller podcast, eller noe annet sprøtt.

Og ta med dette rådet på veien inn i et nytt år:

Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!
Del dette:
28 aug

For å være ærlig

Når man når en viss alder, betyr ærlighet mer enn ære.

– njaaaa - det blir vel ikke toppscore for beina heller...
– njaaaa – det blir vel ikke toppscore for beina heller…

Klokt sagt, av meg, faktisk.

Men hva er det som skjer, i alderens øyemed?

  • Men min kropp ville jeg aldri trodd det hvis noen sa at jeg “var heldig som hadde så fin kropp oppi årene”.
  • Man takker inni seg for at ingen gidder vise en oppmerksomhet på stranden. Vi VET at det ville ha vært falskt uansett! Vel, vel, det kommer kanskje litt an på oppmerksomheten…Når kommer egentlig badedraktene med skjørt på mote igjen?
  • Man er godt tilfreds med at på spanske strender skiller INGEN seg ut
  • Det er ikke viktig å måtte få rett alltid (bortsett fra i heimen…)
  • Med stor forbauselse finner man seg ganske aksepterende til mange nymotens ting (mine foreldre var da ikke det?)
  • Man takker for at man blir korrigert (nesten alltid)
  • Man heier på andre som får til ting bedre enn meg selv (i hvert fall noen ganger…)
  • Man tar det fortsatt som et ærlig kompliment når man får skryt for håret.

Har du flere ting du setter pris på av ærlige betraktninger? Denne listen var bare en begynnelse… 🙂

Del dette:
19 jun

Sex appeal

Trutmunn har alltid vært et hyppig benyttet uttrykk for sensualitet. Etter dette innlegget tror jeg vi kan fastslå at det gjelder kun under en viss alder.

Har du bruk for leiebil? Ut å sjekke, kanskje? 😉

Ellers må man gjøre seg avhengig av botox eller dyre, kirurgiske inngrep. Både for å få leppene fyldigere, men også for å få vekk alle de rynkene som danner seg etter år med snurping av munn. En typisk øvelse for mødre når ord er overflødige. Rynkene kan også skyldes mange års deltakelse i ekstremsporten Røyking.

Ikke spesielt sexy, i hvert fall!

Så hva gjør man en vakker junikveld, da, liksom? Satser på en god replikk, eller venter til noen har drukket en vakker…

Bruk booking.com neste gang du skal teste sjarmen, og det gjelder overalt i verden. Lykke til!

Sex appeal kommer innenfra! Det er aldersuavhengig og ubestemmelig. Men for all del – glem trutmunnen!

God helg!

Del dette:
18 jun

Tikk takk, tikketi takk

Klokken tikker. Spesielt den biologiske.

Men rynkene mine får du aldri!

For ikke mange månedene siden forlot jeg de magiske 50-årene. En ny milepæl oppsto. Man er i kategorien som uten blygsel kan abonnere på «Vi over 60″, hvis det skulle være noe, liksom.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

La meg oppsummere 50-årene

  • Flott feiring av 50-årsdag med egen konsert og tapas. En dag man kunne nyte ovasjoner. Det var noe nytt. Uten hemninger mottok jeg hyldninger dagen lang.
  • Man stoppet å være fertil. Og overgangen ble nokså tydelig i form av nedsunken hud. Veldig merkelig. Alt ville nedover. Men håret holdt seg bra, uten nevneverdige gråtoner. Stolt av det, var jeg, som den eneste i søskenflokken uten tydelig grått hår.
  • Man brydde seg, om mulig, enda mindre om omgivelsene enn i 40-årene. Det var helt uaktuelt å gi etter for press fra verken den ene eller andre gruppen.
  • i mitt tilfelle tok man et kvantesprang og flyttet til Spania. Uten sikkerhetsnett. Fra en godt gasjert stilling hoppet man inn i en presumtivt utrygg økonomisk tilværelse. (Man har klart seg til dags dato, og ser ingen umiddelbar endring på det).
  • Formen blir dårligere. Spesielt etter 55 års alderen. Det man trodde man gjorde noe med da man fylte 50, i form av fysiske aktiviteter var egentlig ingen ting. Kroppen begynte også å si fra. Og man lyttet VELDIG til kroppen utover i 50-årene. Det kunne jo være noe dødelig på gang?
  • Man gledet seg sinnsykt til pensjonisttilværelsen. En tilværelse fri for jag etter daglige inntekter. En tilværelse der man igjen kunne hengi seg til sin lune veranda med et rent tastatur og en god story på gang. Jeg vet at den finnes. Den er allerede påbegynt…
  • Man hører om gjennomsnittlig medikamentbruk daglig, og vurderer å snike seg til apoteket neste gang man skal ha sin månedlige forsyning. Man har nemlig innsett at livsstilssykdommene har kommet for å bli. Overskuddet til å trene bort høyt blodtrykk og og snikende høye kolesterolverdier (om det nå egentlig er så farlig som de sier, da) er blitt borte. Det skal imidlertid på dagsplanen fra neste uke. I tillegg er alle diettene forsøkt.
  • Man innser at man må eldes med verdighet, siden man formedelst bosted i Spania ikke har råd til disse kremene som fjerner rynker og alt dets vesen i samme rekkefølge som de trenger seg på. Det er jo sjarmerende å ose av levd liv også da, ikke sant?
  • Man eier noen forestillinger om at velstelte negler gjør en yngre. Det er fullt mulig å leve med falske negler ved Middelhavet. Og det har man bestemt seg for at man skal til man ikke klarer å karre seg til neglestudioet lengre. Men andre inngrep, som man kun kjenner av omtale, blir aldri aktuelt.
  • Barnebarna blir større. De kan tillate seg å synes at mormor også er dum. Enda man har fortalt dem at de egentlig aldri skulle blitt eldre enn fem år. Fortsatt foreligger det en fortrolighet og gjensidig respekt som man forhåper vil vare langt inn i framtiden.
  • Egentlig er man mest redd for at hverdagene ikke skal fortsette som de er. At man skal bli mindre rørlig, at mannen skal bli rammet av noe, eller en selv, eller hva som helst som forstyrrer hverdagen og livet. Den følelsen kommer sterkere for hvert år.
  • Innimellom nyter man hverdagene og livet for øvrig.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Også om du er over 60.

Statistisk i vår familie lever vi skrekkelig lenge, og med god helse. Det betyr at man får sørge for at den helsen man har holder!

Tenker du noen ganger slik?

Del dette:
16 jun

Slik eldes du med ynde

Aviser og ukeblader er fulle av gode og velmente råd om ALT MULIG. Spesielt når det kommer til hvordan man skal gjøre det ytterste ut av hva man er blitt tildelt av naturen rent utseendemessig.

– Slik sminker du deg riktig for din alder, kunne man lese i en av nettavisene i dag. Riktognok tok de bare for seg 30- og 40-årene. Jeg leste ikke artikkelen, for det gjaldt jo ikke meg!

For min del har jeg mer enn nok med å i det hele tatt å få klattet på litt mascara en sjelden gang. Det kan jo ikke gjøres med briller på! For ikke å snakke om man skulle driste seg til litt andre typer makeup.

Det er forholdsvis ulekkert å se eldre damer med øyeskygge som har blandet seg med maskara og som til og med har kommet inn på øyeeplet og gjør det hvite aldeles rødt. Sånt kan skje når man skal stå på badet og sminke seg selv uten briller. Men vi har jo ikke råd til å tilkalle Jan Thomas heller!

– Slik blir du kvitt valkene!

Nyttig lesning. Det er bare det at det er så mange av dem. Man sukker og foretrekker  å fortsette planleggingen av vårt nye treningsregime som skal starte neste uke.

Har du bruk for leiebil? Uansett hvilket land du er i? Klikk her.

Hver uke…

Selv om vi er ytterst klar over at vår raskt tilsnikende alderdom vil kunne nytes på en mye bedre måte hvis man aktivt går inn for å holde kroppens deler samlet og effektive, blir det mest teoretiske øvelser.

Å leve med måte er en god regel. For mye av det gode, kan lett bli for mye av det gode, sier Sørensen. Og det har han rett i! Det gjelder både nytelse, trening og alt sammen.

Så får vi fortsette som vi stevner og finne oss i at det snart ikke er rom for mer visdom i vårt fullspekkede hode. Som sagt; for mye av det gode….

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell. Kanskje du skal delta på en treningsleir eller noe?

Strever du med for mange gode råd?

 

Del dette:
3 jun

Hva jeg må gjøre før jeg dør

Tabloidaviser er veldig flinke og påpasselige med å fortelle oss, gjerne i punktlister, hva vi må gjøre for å leve et godt liv, få en fin kjæreste, silkemyke legger og snille barn.

Glem alle punktlistene - her er det som gjelder!
Glem alle punktlistene – her er det som gjelder!

Alle pålegg fra høyre og venstre kan bli litt i meste laget. Særlig når man føler at man har gjort litt ut av livet som det er. Det kan være at det mangler noen opplagte reisemål, et studium eller kvalitetstid med hunden, men vi har stort sett ting på track når vi har passert en middagshøyde eller to.

Det finnes til og med en liste – en bok med 1000 ting du må gjøre før du dør. Har du hørt på makan!

Jeg har alltid vært en ordsamler. Ikke for ordenes skyld, men fordi de gjerne forteller meg noe helt nytt, eller gir en påminnelse jeg trengte. Se denne enkle illustrasjonen under. Da jeg var i 30-40 årene, var livet så komplisert, og jeg trodde at jeg trengte ditto kompliserte løsninger for å komme et skritt videre.

Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!
Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!

Nå har jeg passert 60, og teller dager som smykker i et skrin. Det gjelder å gjøre noe positivt ut av hver dag. Ikke slenge med leppa til Sørensen, ikke la dagen passere uten at jeg har fått nok skritt på skrittelleren… Vel, det siste der er egentlig noe tvangsmessig man har fra 40-årene…

Som glad 60-åring er jeg lykkelig over de valg som har brakt meg dit jeg er nå. Det har vært kronglete stier gjennom livets flere faser, men med noen taktiske valg jeg har gjort, ser jeg lyst fram til hele dette tiåret, og de årene jeg måtte få før det hele slutter. Å velge et annet klima i en alder der kroppen begynte å si kraftig i fra i norske høst- og vintermåneder var et sjakktrekk. Også når krav fra et barskt arbeidsliv kunne være i tøffeste laget etter noen år med “brukket rygg”. Nå lever jeg med minimale plager. Etter vi dro enda lenger sør,  helt til Gran Canaria, er formkurven sterkt stigende også. Det finnes de som mener dette har vært en total skivebom. Vel, jeg kan røpe at da kjenner de ikke meg godt nok.

Vi ses i livsveven! Om ikke, så i hvert fall på verdensveven! 😉

 

Del dette: