29 jun

– Du må ikke stå der og tåle!

Gjennom aviser og andre medier blir man stadig påminnet at det på ingen måte er noen selvfølge at kvinner og menn blir verdsatt likt.

Fotballkommentatorer er i ekstra hardt vær for tiden. Dyktige Lise Klavenes blir bombardert med ukvemsord fordi hun er dyktig i fotball.

Likeså Karina Olset. De har begge to mer enn gode nok kvalifikasjoner for å takle et helt fotball-VM og mer til. Likevel ytrer feiginger seg anonymt på nett og sms. Det tar på! Det er ikke lett å bare overse.

Når gutter (og jenter) blir bedt om å løpe på “jentevis” blir det til noen keitete bevegelser som stigmatiserer hele kjønnet. Til og med jentene som var med på dette innrømmer at de lot seg rive med av bildene som er dannet av jenter.

Du som synes kvinnegruppen Ottar og rødstrømpene på 70-tallet var for mye av det gode, hvorfor tar du ikke over kvinnekampen selv? Finner du deg i at du, på grunn av ditt kjønn, skal undervurderes uansett hva du gjør?

Jeg har ikke alltid jobbet fra hjemmekontor her i Spania. Det forbauset meg da jeg jobbet i en redaksjon at jeg ble bedt om å gå og kjøpe kaffe, støvsuge og vaske kontoret. Det skjedde ikke, for å si det slik. Jeg har ikke opplevd maken til nedvurdering av meg som kvinne noen gang så sterkt som her i Spania.

Det var også ganskje skjellsettende å skulle motta direkte kjeft fordi jeg ikke gjorde alt etter det som var forventet. Her måtte alt læres The Hard Way. Spesielt, fordi jeg i svært mange år hadde vært leder i Norge. Der medarbeiderutvikling var noe av det jeg brant mest for. Å bli utsatt for slik uverdig behandling var særdeles ubehagelig.

Nå er jeg kvitt alle trollene, men ser at kvinnenedsettingen er svært utbredt. Det er en farlig trend.

Vis at du setter pris på en jente i dag! Fortell henne det, og vis det. Gi henne hennes rettmessige posisjon og anerkjennelse. Bli med og gjør verden bedre!

Del dette:
21 mar

Å være gift med en gæmliss

Det er ingen hemmelighet at Sørensen har fylt år. Nå nylig. Han passerte 60-årstallet. I fint driv, forsåvidt, men det var kanskje den viktigste milepælen på svært lenge. (Ti år for å være helt nøyaktig…)

Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.
Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.

Mange vet også at han var bortreist på dagen. I Roma. Den evige stad. Og at jeg også var med.

Det merkelige er at jeg den 16. mars 2013 fikk en ny type respekt for Sørensen. Han var faktisk 60 år, og fortjente en spesiell tilnærming på grunn av alder og verdighet. Jeg tok meg flere ganger i løpet av den dagen, og i dagene som har fulgt etterpå, å bare godta hans argumenter. Det gjelder i særdeleshet påstander om hvilke himmelretninger vi skulle bevege oss i for å komme til det og det stedet. I Roma, som i andre storbyer, er de eneste sikre retninger for meg “opp” og “ned”. Men jeg har tidligere ikke følt meg snauere enn at jeg har påstått både det ene og det andre. Om det var av ren anstendighet, respekt, tillit, høflighet eller andre årsaker har jeg ikke reflektert så mye om. Resultatet er i hvert fall bra. Sørensen føler seg anerkjent for sine geografiske kontrollpunkter. Han gikk da også opp i Romas kollektive befordringsmidler i løpet av perioden vi var til stede.

Jeg er spent på hverdagene heretter. Vil de fra nå av avvikles i full harmoni uten de minste gnisninger – bare fordi jeg er gift med en gæmliss?

Del dette: