17 apr

Total ensomhet

Vi har kommet til den tiden av året der canariske fjell tømmes for levende vesener på to bein. Vel, ikke totalt, men det er påfallende færre folk ute og går, selv på de stiene som er mest travle tidligere på vinteren.

Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.
Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.

Langpendlerne har reist hjem for sommeren. Det skjer hvert år. Litt senere enn trekkfuglene. Eller omtrent samtidig. I hvert fall når april er kommet seg godt av gårde, har de pakket sammen, tatt farvel med sine venner i syd, og dratt hjem til den norske sommeren. Eller den svenske, danske eller tyske. De returnerer i slutten av september eller oktober. Inntil da kan vi nyte fjellroen. Og jeg håper at fjellvandrerne klarer å ta med seg tomflaskene sine ned igjen neste gang…

Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!
Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!

Jeg er ikke vant til å gjøre ting på egenhånd. Når man lever i tosomhet blir man fort avhengig av selskapet det gir. Og jeg setter veldig pris på dette samspillet med Sørensen. Virkelig! Men noen ganger tenker jeg det er godt å utfordre meg litt på å operere på egenhånd. Det er ikke så lenge siden jeg fortalte om en selvstendig ekspedisjon til IKEA. I dag hadde jeg lyst til å gå denne turen fra Patalavaca, til Korset, litt innover, for deretter å gå ned igjen. Vi har gått turen før, sammen, og det er bare egentlig en liten bit som er litt skummel. Klatringen opp til Korset. Med dyp konsentrasjon og pauser før svimmelhet satte inn, gikk det utmerket. Og for en fin tur! Og altså lite folk. Dette akter jeg å gjøre mer!

Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng
Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng

Så utrolig heldig jeg er som har denne ensomheten bare korte stunder om gangen! Jeg er glad i å problematisere, og tenker selvfølgelig veldig mye på den dagen jeg muligens blir igjen alene, for resten av livet. Jeg tror jeg har godt av å ha prøvd å gjøre noen hverdagsting og noen helgeting alene før den tid.

Er du for knyttet til din partner? Har du faste ting du gjør bare for deg selv?

Del dette:
24 jan

Diabetes – en kronisk og alvorlig sykdom

 Diabetes, eller sukkersyke, som mange fortsatt kaller det, er en livsstilssykdom, som i tillegg er arvelig. I vår familie har vi som har litt ekstra på kroppen, arvet den. Og vi får den tidligere og tidligere. Det som før ble kalt en gammelmannssykdom, rammer i dag yngre og yngre mennesker.

Min viktigste utstyrspakke, som jeg bruker daglig.
Min viktigste utstyrspakke, som jeg bruker daglig.

 

De viktigste livsstilsfaktorene er

  • inaktivitet
  • for mange kilo på kroppen
  • dårlig kosthold

Alle disse henger jo nøye sammen, for øvrig. Det er faktisk bare å begynne i en ende, så løser de andre seg etter hvert. Om man mener alvor.

For det må man faktisk gjøre, om man skal ha et godt liv med diabetes. Det skumle med denne sykdommen er at man har ingen symptomer i hverdagen. Man merker ikke at blodsukkeret er høyt. Og måler man ikke, kan man leve i denne ulykkelige uvissheten lenge om gangen.

I Norge er det sånn at alle med diabetes blir omsluttet av spesielt god oppfølging. Jeg hadde en makeløst god fastlege på Roa i sin tid. Han samtalte, uten å belære. Han oppmuntret og utfordret uten å klandre. Det var for meg en god måte å bli møtt på.

Om du ikke vet så mye om diabetes, kan du lese mer her. Det handler altså om at hormonet insulin, som produseres i bukspyttkjertelen ikke lenger virker godt nok (type 2), eller ikke virker i det hele tatt (type 1). Dermed blir sukkerinnholdet i blodet for høyt, og sukkermolekylene virker ikke lenger energifremmende, som de egentlig skal. Da er du altså i trøbbel.

Når sukkerinnholdet i blodet er høyt, over tid, øker risikoen for andre følgetilstander. Som nyresykdommer, øyesykdommer som kan føre til blindhet, nevropati i føtter og hender, dårlig blodomløp i beina, noe som øker risikoen for at sår ikke gror. Snikende symptomer, som kommer over tid.

Det er den daglige innsatsen som avgjør om, eller når, du skal få noen av disse følgesykdommene.

Jeg har i det siste året møtt en del mennesker som har fått konstatert diabetes, men som ikke tar det så alvorlig. De lever som før, og passer på å spise mindre sjokolade før de skal til legen for kontroll.

Det de kanskje glemmer er at legen måler sukkernivået i blodet de siste seks ukene, langtidsblodsukkeret (HBA1c). Da kommer det for en dag…

Du lurer ingen andre enn deg selv ved å sluntre unna. Jeg selv er det beste eksemplet på at det er vanskelig å være flink hele tiden. Men skal du kunne skeie ut litt, er det viktig å ta det igjen på mosjonsfronten. Du forbrenner flere kalorier, og jevner sukkernivået med mosjon.

Det er heller ingen god idé å vente til du kjenner symptomene, får ubehag eller direkte plager, før du tar det alvorlig. Det er jeg selv som er min beste diabeteslege/sykepleier. Det er mitt hovedansvar å leve med diabetes. Ingen andre kan gjøre det for meg.

I mange år har jeg slitt med depressiv holdning til stikk i fingeren. Det som skal til for å ta den nødvendige blodprøven for å måle blodsukkernivået. I disse perioden har også blodsukkeret utviklet seg mest negativt. Måler man jevnlig er det enklere å ta seg inn. Det er ikke den sjokoladebiten på julaften som ødelegger bildet. Men sjokoladebiten til kaffen hver ettermiddag året rundt.

Nå har jeg kommet dithen at jeg har begynt på insulin. Hele det siste året har jeg gått med altfor høyt blodsukker. Men på grunn av flytting og bytte av legekontor, har hver ny lege utsatt oppstarten. Til slutt sa jeg så klart jeg kunne (på spansk) i fra at nå var det på tide å gå fra snakk til handling. I dag er tredje dagen med insulin. Jeg skal ikke påstå at trenden allerede er nedadgående, hva gjelder blodsukker, for i går hadde vi en særdeles aktiv dag i de canariske fjell. Jeg skal fortsette å gå turer, hver eneste dag, som vi har gjort den siste måneden. For nå kan blodsukkeret mitt, takket være en penn jeg stikker i bukfettet, eller andre steder, være med på å gjøre det slik at jeg får kontroll over mitt diabetes-liv igjen. At jeg får bedre overskudd og energi, at jeg sover bedre, at humørsvingningene uteblir. Dette blir jo fint for andre enn meg også…

Foreløpig har jeg «bare» fått nevropati. Det er ubehagelig nok! Til gjengjeld fikk jeg det altfor raskt, i følge min fastlege. Det gikk bare fem år. Jeg vil ikke ha flere sidesykdommer! Og jeg skal gjøre mitt for å unngå dem!

Be om at du sjekkes for diabetes neste gang du er hos legen. Det er en enkel blodprøve som skal tas i første omgang. Mange går med uoppdaget diabetes. I flere år. Så snikende er sykdommen.

Hvordan takler du din diabetes?

Del dette:
5 sep

Gud inn i valgkampen

Så kom han på dagsorden igjen, midt i valgkampen. Jan Ernst Gabrielsen i partiet De Kristne i Vest-Agder, forfekter at det var Guds vilje at Utøya-massakren fant sted. Begrunnelsen skal være at Arbeiderpartiet ikke støttet Israel, men leflet med palestinere og det som verre er.

images

Nå har Gabrielsen, i anstendighetens navn, trukket seg som fylkesleder for partiet, men at han i det hele tatt kan forfekte et slikt syn, er helt sykt. Jeg har i et tidligere blogginnlegg påpekt at det ikke er Gud det er noe i veien med, men bakkemannskapet. Det gjaldt samme sak den gang som nå.

Mange vil nok også være fristet til å uttale at «hadde det vært en gud, ville det ikke vært flyktninger i verden», eller «krig i verden» eller andre konflikter og katastrofer. Det blir da litt lettvint å gi Gud skylden for dette, blir det ikke?

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Det er ikke Gud, men mennesker som forårsaker konflikter og kriger. Mennesker som ikke evner å løse problemer uten å ta til våpen. Det er en stund siden Nelson Mandela døde nå. Han sto for et verdisyn og verdenssyn som burde være til etterlevelse for oss alle. En ikke-voldelig løsning, basert på respekt og kommunikasjon. Han, av alle, burde hatt stor grunn til å føle hat og oppfordre til strid. Etter så mange år i fengsel for sitt menneskesyn. Han var et bakkemannskap vi alle kan være stolte av, og forsøke å etterligne.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Kirken har litt å svare for oppigjennom. Det står ikke helt godt til innenfor Kirken den norske idag heller. Det hersker splid, mistro og fornektelse av samfunnsutvikling. Fundamentalister har det til enhver tid vært. Innen alle religioner. Gabrielsen er en av dem. Det er utelukkende bra at han møter motstand. Av folk flest. Av tenkende, selvstendige mennesker. Av det gode bakkemannskapet. Slutt å skyve ansvaret oppover!

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
30 aug

Kaldhjertet avstand

Millioner av mennesker er på flukt fra krig, drap, voldtekt, utrygghet, sult og nød. I Norge diskuterer man om 8.000 flyktninger over tre år er for mange å motta, og Regjeringen har gjort dette til en kommunepolitisk sak.

978x

Bildet er lånt av Dagbladet, og viser syriske flyktninger i Jordan.

Mer enn halve Syria er på flukt. 12 av 20 millioner mennesker. Over dobbelt så mange som bor i Norge. De er enten på flukt i eget land, eller ut av landet. Bare noen få har nådd Europa. Nærmere bestemt 250.000, hvilket utgjør 20 prosent av flyktningene.

Mye av årsaken til at det går så ille for mange av flyktningene er at grensene inn til Europa er stengt. De har ingen adgang, og må risikere liv og lemmer for å gjøre et forsøk på å leve ut drømmen om et trygt liv. De siste dagene har fått rystende historier fra grenseovergangene inn til Europa. Tidligere i sommer har mye av fokus vært knyttet til alle som har tatt seg over Middelhavet i dårlige båter.

I kommunevalgkampen har innvandring vært et hett tema, som det bruker å være når det drar seg til. Man sammenligner dagens situasjon med innvandrere som kommer til Norge for å skaffe seg et bedre liv, uten at de er forfulgt i hjemlandet. De ønsker rett og slett en bedre tilværelse i landet som har vunnet i verdens lotto. Dette er jo to vidt forskjellige ting. Millionene som flykter fra Syria gjør det fordi de står i fare for å bli drept. Islamsk Stat (IS) kjeppjager folk fra skanse til skanse, og dreper og voldtar de som ikke føyer seg inn i rekken av hellige krigere.

Stortingspolitikere som er i mot vedtaket som stortinget selv har sagt ja til, nemlig å ta imot 8.000 flyktninger fra Syria de neste tre årene, er bekymret for hvordan de skal klare å finne boliger, skaffe arbeid og integrere dem i lokalmiljøet. Det er ikke det syrerne på flukt tenker på nå. De trenger trygghet, vann og tak over hodet. Valg av gardiner og tøy kan komme senere. Mye senere. Kanskje aldri. Hvis FN, som snart må få ut fingeren for alvor, kan organisere resten av verden til å bekjempe IS og frigjøre folk og land i  Midt-Østen der disse ekstreme islamistene herjer, ønsker nok de aller fleste av de som nå er på flukt, å vende tilbake til hjemlandet.

Er vi en nasjon som bare gir penger når nøden og elendigheten er på betryggende avstand? 

Dette handler ikke om bosetting og sosialhjelp til 8.000 syrere så lenge de lever. Dette handler om å bistå mennesker i den ytterste nød. Kan vi ikke ha to tanker i hodet samtidig?

Og i mens driver landets justisminister og lager propagandafilm om egen fortreffelighet i rene Kim Jon-Un stil. Med stilletiende applaus fra både egen partileder og landets statsminister. Det er kanskje klarsynet det står på i hele valgkampen og all verdens flyktningespørsmål? Det er jo tross alt lenge siden store mengder nordmenn var på flukt.

——————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
24 aug

Konkurrenter i blodtrykk og annet

Mens Sørensen har vært på sin 7-årlige helsesjekk med blodtapping, er jeg litt mer under hyppig oppsikt av helsevesenet. Skjønt her er det fullt mulig å lure seg unna, om man tør…

Measuring glucose level
– Sånn måler man blodsukkeret til hverdags, for deg som ikke vet det. Bildet er lånt fra Diabetes-info.

 

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Da vi flyttet til Gran Canaria i januar var det med nød og neppe at fastlegen slapp meg av gårde. Som mangeårig diabetiker med god kontroll på blodsukkeret, hadde det skjedd saker og ting det siste halvåret som ikke så bra ut på testene. Det var høyst betimelig å starte med insulin. Etter 15 år med kostholds- og tablettregulering av blodsukkeret.

Men, fordi innføring av insulin trenger tett oppfølging den første tiden, sendte han meg til Gran Canaria med streng oppfordring om å være i aktivitet, spise ordentlig og i det hele tatt.

Det har vært ganske stressende å få fastlege her på øya. Ingen ting fungerer som på fastlands-Spania, og jeg påstår at man ligger minst fem år etter i utvikling her.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Da jeg omsider, etter flere ukers gråt og tenners gnidsel, endelig løste koden for hvordan man skaffer seg fastlege her på øya, fikk jeg nye tabletter og beskjed om å komme igjen og måle etter tre måneder. Blodsukkernivået var fortsatt høyt, men ikke sååå høyt. Sa de. Jeg er ikke enig. Det er ikke bra å gå med så høyt blodsukker som jeg har målt det siste året, over tid.

Nuvel. Det er her konkurransen med Sørensen kommer inn i bildet. Vi bestemte oss at vi etter sommeren skulle satse på et nytt regime hva gjelder kosthold. Vi har vært i god aktivitet helt siden vi kom, så den skal bare videreføres.

Nå gjelder det lavkarbo igjen. Og på to uker har blodsukkeret allerede vist en pen nedgang. Sørensen viser fram magen sin hver dag, og man kan faktisk se den er betydelig mindre allerede.Vafler er ikke lenger attraktivt. Ei heller vanlig restaurantmat. Forrige søndag spiste vi ute. Reker og avokado. God helsekost! Det har vi til hverdags også!

Hurra for helsen og muligheten til å bestemme sjæl! Spør jeg legene her om dette kostholdet, er de helt i mot. Akkurat som norske leger var for noen år siden. De kommer vel etter her også. Men jeg vet at det kun er en ting som gjelder om man skal få god kontroll på blodsukkeret (som diabetiker) – nemlig å spise mindre karbohydrater. Det er så innlysende at det er helt banalt.

Hva sverger du til når det gjelder helsen?

——————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
8 jul

Jeg er eitrende sint!

Etter over ni år i Spania er jeg ikke i stand til å forklare eller diskutere forsikringsvilkår på spansk. Det resulterer i at jeg blir rasende! På meg selv. Er det rart det blir krig i verden?!?!

Kjenner du deg igjen? Jeg blir gjerne sint på samtalepartneren når jeg selv ikke klarer å uttrykke meg.
Kjenner du deg igjen? Jeg blir gjerne sint på samtalepartneren når jeg selv ikke klarer å uttrykke meg.

Kommunikasjon er roten til alt godt og vondt. Det er ingen ting som er så forsonende og altoverskyggende positivt som når mennesker forstår hverandre. Misforståelser og feiltolkninger umuliggjøres når man forstår den man snakker med. I hvert fall blir marginene for feil mye mindre. Det kjennes befriende og endorfiner slår kollbøtte i kroppen når ord blir formet, avgitt, og forstått.

Trenger du å kjøre av deg litt raseri? Lei bil og føl deg fri! 😉 Klikk her.

Etter mange år i utlendighet er mine skranker for å kaste meg ut i en samtale på lokalspråket blitt borte. Å snakke grammatisk perfekt er ikke lenger viktig for meg. Å finne ord som virker troverdige for samtaleemnet er derimot viktig. Og selv om jeg nå kan snakke og forstå mye, er det likevel skrekkelig irriterende å måtte gi opp. Når det dreier seg om trygghet gjennom gode forsikringer, kan man nemlig ikke gå på akkord, og tro og anta at det går sånn omtrentelig bra.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Sjekk blant annet om hotellet snakker et språk du behersker.

Mange tyr til tolk når de skal snakke med myndigheter eller andre kontorer. Det er en god idé når man ikke behersker språket. Jeg er kommet dit hen at jeg ikke tror at jeg trenger det lenger…

Når jeg blir rasende på meg selv, går det også ut over den stakkars saksbehandleren jeg forsøker å forklare ting til. Unnskyld!

Hva gjør du når du ikke klarer å gjøre deg forstått?

————————————————————————————————————————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
2 des

– Jeg angrer, og tar ansvar!

Nok en angrende politiker tar ansvar og går fra sin post. Den betrodde Roger Ingebrigtsen har i skam trukket seg fra alle politiske verv etter at det er avslørt at han har hatt et seksuelt forhold til en 17 år gammel jente for åtte år siden.

Han er ikke den første som angrer. Når han blir avslørt. Hva med angeren og skammen i de åtte årene som er gått?

Jeg slutter ikke å forundre meg over alle som angrer dypt og inderlig og tar ansvar og hatten sin og går. Men ikke før de er avslørt. Ikke før noen andre har funnet ut om deres skitne fortid. For meg spiller det ingen rolle om forholdet var kriminelt eller ikke, det handler om den totalt manglende selvinnsikten og gangsynet som gang på gang blir avslørt.

Dette handler ikke om at vi ikke kan forvente å ha feilfrie politikere. For det kan vi ikke. Dette handler om nok en mann, som har benyttet sin stilling til å få seg lammekjøtt. Og trodd at den andre part var ferdig med perioden med lekestunder uten å tenke mer på det.

Når skal voksne menn i politiske eller andre maktposisjoner skjønne at det er veldig få unge jenter som interesserer seg for dem seksuelt? At 90 prosent føler seg presset, fordi de jo ikke ønsker å gå glipp av det politiske miljøet og arbeidet rundt det? At freidige unge jenter ikke føler at sex er en naturlig del av politisk kommunikasjon? At jentene som ble med på leken har fått ødelagt viktige biter i sjelen sin? For alltid!

Jeg spyr!

Del dette:
16 aug

Om å ta sin hatt og gå

«Ta ansvar». Det har vært et ofte brukt uttrykk i det siste. Etter den knusende rapporten fra kommisjonen, du vet.

I dag kom jeg til å tenke på min fortid i staten. Ikke som embetsmann, men som leder av en lokal avdeling i en statsstyrt etat.

Jeg arbeidet der i 14 år. Og var toppleder på det lokalnivået de fleste av disse årene. Jeg søkte, og ble ansatt på grunn av mine kvalifikasjoner. Jeg tenkte aldri at jeg var heldig, og hadde fått en jobb jeg ikke hadde sko til å fylle.

Som en del av en statlig etat er du ofte også i en beredskapsplan. Jeg visste hvilken rolle jeg og mitt kontor skulle spille i krig. Men jeg var aldri med og trente på det. Jeg hadde oversikt over de jeg kunne utkalle til spesielle oppdrag om en krigslignende situasjon skulle skje.

På et tidspunkt i livet fant jeg ut at jeg ikke hadde motivasjon nok til å fortsette ledelsen av kontoret. En brikke i det store spillet. Da søkte jeg meg vekk. Det falt meg aldri inn å innrømme at jeg kunne tenke meg å trekke meg tilbake til en rådgiverposisjon eller konsulent av uviss størrelse. Den gangen var jeg i overkant av 40 år. 

Jeg vet om mange som har stått i stillingen sin mye lengre. I offentlig sektor. I staten. I kommunen. Mange har sikkert hatt motivasjon lenger enn jeg hadde. Men noen har ikke hatt det. Det gjelder alle nivåer. Jeg vet det. Jeg har snakket med dem.

Først de siste dagene er jeg blitt klar over at det også gjelder de folkevalgte. Den politiske ledelsen. Statsrådene. Det er veldig skremmende. Hva er det de tror de har gått til? En jobb hvor man klipper snorer og drikker cava når anledningen byr seg?

I skrivende stund kommer jeg ikke på EN ENESTE EN av våre rikspolitikere som jeg beundrer. For deres mot, for deres politiske innsats. Det er nedslående. Kanskje er det fordi de er mennesker…

Nei. Som ledere har de plikt og rett til å vurdere seg selv i forhold til oppgavene de er satt til. Føler de at motivasjonen svikter skal de tre av. DET tror jeg mange har latt være.

I motsetning til VG og flere markante medieprofiler den siste tiden, er jeg villig til å se om denne oppvåkningen som rapporten har skapt, vil føre til endring. Jeg vil se det an i noen få uker. Ser jeg ikke tendenser da, gir jeg opp. Da er jeg villig til å melde meg som politiker med hud og hår – en slags Florence Nightengale som har målet klart uten å vente på rundskriv når det gjelder middelet.

Del dette:
10 mar

Best uten ball

Den siste ukas hendelser har bevist tydelig at det ikke er alle som skal ha regjeringsmakt. Det krever litt mer enn gode tanker og snakketøy.

Ikke før har vi fordøyd Lysbakkens amatørmessige styring av sitt departement før den ene katta etter den andre raser ut av SV-sekken. Dette i samme døgn eller nær på, som de skal reorganisere sitt politiske være.

Jeg mener vi har behov for et SV. Akkurat som Rødt. Folkvord har betydd mye for norsk politikk, selv om han har stått håpløst utenfor maktens korridorer. SV har inntatt de samme og bevist med all tydelighet at de ikke har forstått hva det dreier seg om å forvalte fellesskapet penger. Det er avslørende.

Gå tilbake til start, og bli der! Det er mitt råd.

I serien andre partier som egner seg best uten ball kan nok også nevnes FrP. Selv om dette innlegget ikke skulle handle om dem.

Del dette:
13 aug

Vei i vellinga…?

Han gikk til generalforsamlingen, hadde fått seg tolk, og kom hjem og forkynte at han var den nye presidenten.

Det var aldeles for mye for meg å fordøye en fredag kveld. Vi bor i en totalt spansk urbanisasjon. De fleste har sitt sommerhus her, og det var for å forhindre at noen av de skulle bli president at min Sørensen stilte seg til disposisjon.

Min Sørensen som er veldig dårlig i spansk, men desto bedre i kroppsspråk, som han ofte påpeker.

Jeg ble sjokkert. Jeg innrømmer det. Jeg startet en øyeblikkelig problematiseringsprosess. Som førte ham i vanry, og meg med. Kanskje.

Så måtte jeg ta inn over meg at det ikke var noen som var interessert i vervet. Det minte meg om gamle dagers valg av tillitsvalgt eller elevrådsformann. Ingen ville da heller. Jeg ble ofte den som ble valgt, fordi jeg viste ansvar.

Det er jo det Sørensen har gjort i dag. Vist ansvar. For at presidenten skal være en som bor her hele året.

Kanskje kan det være duket for å få  vekk de ekle, helt meningsløse «parkeringforbudt skiltene» rundt omkring?

Kanskje følger det med store privilegier som president? Det tror jeg ikke. Har ikke sett at tidligere president har byttet bil så lenge vi har bodd her….

Hvordan han skal takle utfordringene som kommer vet jeg ikke. Jeg får bare si som min datter sa da hun døpte snekka vår for mange, mange år siden: «Måtte hell og lykke følge deg på alle dine hav»…

Del dette: