13 nov

Spania midt inne i sitt tapte tiår

Spania fikk finanskrisen midt i fjeset for fire år siden. Ikke i noe annet land i Europa var boligbyggingen kommet slik ut av kontroll som her (og Irland). Det måtte sprekke. Og det gjorde det til gangs.

Byggsektoren er infiltrert med mange andre sektorer. Da entreprenørene sluttet å bygge boliger, gikk det ut over tjenesteleverandører til sektoren, som rørleggere, eletrikere, malere, møbelhandlere foruten restauranter og forretninger for øvrig.

Arbeidsledigheten har steget fra 8 % i 2007 til 22 % av arbeidsstyrken i år. De som har greie på det mener at arbeidsledigheten vil fortsette å ligge på rundt 20 % fram til minst 2014. I løpet av de årene er en hel ungdomsgenerasjon tapt for arbeidsmarkedet.

Om Europa blir reddet fra en avmektig avgrunn vil bli avgjort i løpet av de kommende månedene. Vil Italia og Hellas klare å beskikke sitt bo, få ned utgiftene og betale gjelden sin? To solide teknokrater har overtatt roret i disse to landene. Det er et utrolig press på dem for å redde Europa. Vi sitter og holder pusten, nesten bokstavelig talt.

Hvis troen på Europa blir borte, blir det liten stas å være nordmann i Spania eller andre EU-land. Trolig vil Norge trekke seg fra EØS-samarbeidet hvis det går åt skogen. Da kan vi like gjerne emigrere til Marokko, hvis det er vennlig klima vi ønsker. Farvel skatteavtaler, farvel fri flyt av arbeidskraft, farvel handelsfordeler.

Foreløpig ønsker jeg ikke å være så pessimistisk. Jeg håper og tror at EU lærer at den historien de spiller en del av nå. Løsere forbindelser, respekt for egenart og mer selvstendig ansvar i medlemslandene. Kanskje det er resepten?

Del dette:
17 jun

Spania i krise – hvilken vei fører ut av uføret?

Spania er ett av landene som man har hatt liten tiltro til når det gjelder evnen til å komme seg ut av finansielle problemer. Spania har gjeld tilsvarende 55 prosent av BNP; ufattelige størrelser. Likevel ser det ut til at en viss tillit er gjenvunnet ved at statsobligasjoner ble solgt denne uka. For 3,5 milliarder euro. I overkant av hva man hadde forventet. Salget løser ikke problemene, men er med på å gi Spania tillit innen EU og verden for øvrig. Det er tross alt et land med verdens åttende største økonomi vi snakker om. Det er ikke likegyldig om dette går på ratata eller ikke!

Selv om regjeringen Zapatero har foreslått og banket igjennom en del reformer for å spare offentlige penger, er det en del uskrevne lover som er så infiltrert i samfunnet at de blir vanskelig å rokke ved.

I mitt beskjedne omfang snakker jeg med en god del mennesker i løpet av et år. Mange av dem er enten arbeidsgivere eller selvstendig næringsdrivende. Alle arbeidsgivere driver lovlig. Det vil si at de har ansatte med kontrakter. Problemet er at å gi sine ansatte en kontrakt på full tid koster så mye at det skal inn temmelig mye penger i kassa for å klare de utgiftene. Derfor får de ansatte kontrakt på få timer av sin reelle arbeidstid pr uke. Dette er selvfølgelig uheldig. Både fordi myndighetene går glipp av skatter og avgifter knyttet til ansatte, men også fordi den ansatte går glipp av sykepenger, arbeidsledighetstrygd og pensjon til syvende og sist. I riktig størrelsesorden. Samtidig er belastningen ved å ha ansatte for høy. Særlig i disse tider, da virksomheter burde ha fått stimulans til å ansette i stedet for å jukse.

Da vi flyttet hit for fire år siden var det helt vanlig, for ikke å si anbefalelsesverdig, at man måtte sørge for å ikke innberette så mye inntekter, da det ville medføre så mye skatt. Dette er det blitt endring på, selv om små virksomheter i liten grad blir etterprøvd på alle punkter. Du skal ha rimelig god omsetning for å få bokettersyn, er min erfaring.

Når det gjelder ansattes rettigheter er de så omfattende her at det er så å si umulig å si opp folk. Selv om de er overtallige. Vel å merke hvis de har vært i bedriften over en viss periode. Og mange benytter seg av dette. Så lenge de befinner seg i en midlertidig kontrakt, står de på. Når stillingen er fast, er det beina på bordet og utallige kaffepauser i løpet av dagen. For å sette det på spissen. Når Zapatero har beordret lønnsnedgang for offentlig ansatte blir det selvfølgelig bråk. Her er det ofte slik at offentlig ansatte er lønnsledende. De mange ansatte i serviceyrker har en lønn som er svært langt fra hva offentlige ansatte har.

Zapatero har vært en talsmann for åpenhet. For å få bukt med korrupsjon som Spania har vært beryktet for, er åpenhet en svært viktig vei å gå. Det er fremdeles ikke mer enn 35 år siden Franco døde. Demokratiet i Spania er ungt, historisk sett. Det vil derfor være politisk og føydalaktig adferd som ikke hører til i et moderne demokrati i enda mange år, tror jeg. Det viktige er at vi er flere som applauderer modernisering i forvaltningen og styresettet. La oss heie på PSOE, som står for en annen demokratisk tolkning enn hovedmotstanderen PP. Det er lett å bli upopulær i tider der nedskjæringer er nødvendig.

Et annet nytt poeng jeg har lest om i de siste dagene er at det nå snart skal skrives ut fiktive fakturaer når man er hos legen eller nyter godt av andre helsetjenester. Dette for å synliggjøre hva dette egentlig koster. Enkelte er redd for at dette skal være første skritt på veien til egenandel i helsevesenet her. Jeg tror en slik ordning kan bidra til at man ikke bedriver overforbruk av helsetjenester. En positiv påminning. Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det…

Jeg må også kommentere at selv om arbeidsledighetstallene nå antyder en positiv retning, er 20 % altfor høyt. Ungdomsledigheten er borti 40 % og svært ødeleggende for den oppvoksende generasjon. Og eldrebølgen er høyst gjeldende også i Spania. Hvis de unge er arbeidsudyktige på grunn av langtidsledighet, hvem skal gjøre jobben om noen år?

Dette ble noen spredte tanker. Jeg påberoper meg ikke full oversikt over situasjonen. Er det noen der ute som leser, ville det være flott med konstruktive innspill til debatten!

Del dette:
4 jul

Positiv utvikling andre måned på rad

Spania har vært versting innenfor EU i arbeidsledighet i år. Skikkelig versting. 18 prosent er ikke hyggelig. Langt over de øvrige i EU-klassen.

Både i mai og juni har tallene pekt andre veien. Statsminister Zapatero gleder seg.

Regjeringen i Spania har satt inn betydelige midler i sysselsettingstiltak. Hver kommune har fått midler i henhold til folketall. Prosjekter, som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, skal kunne finansieres gjennom gavepakken.

Mennesker i lokalmiljøet er ikke fornøyd med hvordan pengene brukes. De benyttes i noen grad til å bygge monumenter over sittende ordførere, klager opposisjonen. Uansett skjer det stadig nye ting i lokalmiljøene. Også til beste for befolkningen.

De virkelige tallene viser uansett at færre er ute på søking i arbeidsmarkedet nå. Ved utgangen av juni.

Økonomer forklarer nedgangen med økt sysselsetting i sesongbetonte sektorer.

Selv tror vi kanskje at mennesker som ikke lenger har noe å hente ved å melde seg arbeidsledig har sluttet med det, og dermed medvirker til at statistikken peker i positiv retning.

Del dette:
13 mai

Spansk arbeidsliv med brukket rygg

4 millioner arbeidsløse – 17,4 % – mer enn det dobbelte av gjennomsnittet i øvrige EU-land.

Dette er de dystre fakta ved utgangen av mars 2009. Arbeidsledigheten steg med 802.800 i 1. kvartal i år. Det er den høyeste kvartalsvise stigningen på 30 år. 

Bygg- og anleggsbransjen er hardest rammet etter at byggeboomen fikk en brå slutt i løpet av fjoråret. Ledigheten rammer i sin tur andre yrkesgrupper, først og fremst servicenæringen.

Den spanske regjeringen har etter hvert kommet med tiltakspakker. Hver kommune i landet har fått sysselsettingsmidler til igangsetting av prosjekter som skal skape midlertidige arbeidsplasser. En kommune som Torrevieja på Costa Blanca, med rundt 100.000 registrerte innbyggere, har mottatt rundt 25 millioner euro. De foreløpige beregningene tilsier at prosjektene som skal igangsettes i denne kommunen vil skape 1500 jobber, først og fremst i byggebransjen.

Denne uken har statsminister Zapatero lagt på bordet rundt 1 milliard euro bare til turistindustrien. Bilindustrien får også sitt. I tillegg skal små og mellomstore bedrifter få skattelette hvis de beholder, eller øker, antall ansatte.

 

Arbeidslediges vilkår 

De arbeidsledige i Spania får 70 % av lønnen i arbeidsledighetstrygd de første 6 månedene. Deretter 60 %. Varigheten avhenger av hvor lenge ansettelsesforholdet har vart. Maksimal tid er 24 måneder. Så skal det også bemerkes at det ikke er uvanlig at arbeidstakere bare har kontraktfestet noen få arbeidstimer per uke. Det koster nemlig skjorta i avgifter å ha folk ansatt på heltid. Dermed blir også trygden tilsvarende lavere.

Har man arbeidet i 12 måneder hos en arbeidsgiver, får man rett til én måned arbeidsledighetstrygd.

Når de pengene tar slutt, kan man få 350 euro i sosial stønad i tre måneder. Så er det slutt. 

Kirken og andre veldedighetsorganisasjoner har allerede igangsatt kampanjer for å samle inn penger til de som lider mest. Og det vil bli mange etter hvert. Ledige utviser dessuten stor kreativitet i å skaffe seg inntekter. Vi har registrert tilbud på kroppsdeler, diverse kriminalitet og tigging, blant annet. Det er stor grunn til å tro at nøden gjør at mange tyr til midler de overhodet ikke kunne tenkt tanken på tidligere. Narkotikasmugling og salg er ett eksempel. Spania er et stort mottakerland av narkotiske stoffer fra Sør-Amerika.

 

Hvordan spansk arbeidsliv fungerer 

Blir man syk, har man mulighet for sykepenger i 18 måneder. Dette utgjør 60 % av lønnen. Det samme gjelder her, som med arbeidsledighetstrygd, at grunnlaget utgjør de inntektene som er oppgitt til myndighetene. 

Man har 30 feriedager i året + 14 dager til lokale eller nasjonale fiestas. Alle offentlige feriedager/fiestaer som faller på en søndag, blir lagt til mandagen etter. 

Kvinner får 16 ukers fødselspermisjon. 

Minstepensjonen i Spania er for tiden 840 euro. 

Har man først klamret seg til en kontrakt og en fast jobb, er man sikret. Får man oppsigelse er nemlig arbeidsgiver forpliktet til å betale lønn i inntil tre år. Dette avhenger selvfølgelig av hvor lenge vedkommende har vært ansatt. 

Ordningen medfører et usedvanlig slapt forhold til jobben. Produktiviteten generelt i spansk arbeidsliv er lav.  Dette må utgjøre en alvorlig trussel mot velferd og konkurranseevne for landet som helhet.

Samtidig har spanjolene en velsignet avslappet holdning til det meste. Som antakelig er forklaringen på den relativt høye levealderen etter hvert. Menn lever i gjennomsnitt 76,96 år, og kvinner 83,48.

Snaue 30 år etter Francos død er demokratiet Spania utsatt for sine største utfordringer på mange år. Hvorvidt sosialistregjeringen får fortsatt tillit etter finanskrisen, gjenstår å se.

Del dette: