21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
14 jun

På nett eller ikke på nett

Som mormor burde jeg kanskje sitte i gyngestol og strikke sokker til jul. Vel, det gjør jeg ikke. Men jeg er kjempeglad når barnebarna sender meg glimt fra sin hverdag gjennom sine digitale kanaler.

Her kan man også være på nett
Her kan man også være på nett

Hadde vi ikke hatt facetime, skype, imessage eller Facebook, hadde det blitt stusselig med kontakt. Både med barn og barnebarn. Det er den nye verden. Og jeg aksepterer og lever i den.

Trenger du leiebil for å besøke familien? Klikk her.

Jeg var faktisk en av de første i min familie som la meg inn på Facebook i 2006. Og hadde før det vært beboer både på en særdeles aktiv Dagblad-chatteside ved årtusenskiftet, Blink og Nettby. Jeg var og er ganske virtuell av meg. Det må man være når man bor 6000 kilometer fra barn og barnebarn.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell i nærheten av barnebarna dine. Alltid godt utvalg.

Så får det heller være at det glipper litt på noen av de nye mulighetene. Snapchat tror jeg aldri blir min greie, for eksempel. Det kaller jeg ekstremsport. Kanskje fordi yngste barnebarnet skulle lære meg det i fjor sommer. Det gikk i en slik fart at jeg ikke oppfattet noen ting, faktisk. Men jeg klarer meg uten, da. Dessuten tror jeg det finnes sosiale medier jeg ikke har hørt om en gang. Det er helt greit! Jeg har faktisk innsett at jeg ikke kan ha oversikt over alt.

Det er en god erkjennelse. Er du mye på nett?

Del dette:
15 des

Jul, jul, strålande jul!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar,

himmelens kronor med gnistrande ljus,

glimmande bågar i alla Guds hus,

psalm som är sjungen från tid till tid,

eviga längtan till ljus och frid!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar!

 

Kom, kom, signade jul!

Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!

Kom, kom, signade jul,

sänk dina vita vingar.

(Edvard Evers/Gustaf Nordqvist)

Sittende med palmesus, strålende sol fra klar, blå himmel som utsikt fra vinduet mitt, blir det en kontrast til den nydelige julpsalmen jeg har sitert ovenfor.

Lengselen etter julefred er uavhengig av temperaturer og klima. Julefreden finnes inne i oss, og er veldig forskjellig til stede, alt etter hvilken fase man er i i livet.

Min fase er den gode lengselen etter kjært møte med barnebarna. Strålende barneøyne som uttrykker full begeistring over gjensynet. Gleden over å vise fram det som er oppnådd i skole og fritid. Kosestunder med tett kontakt og deling av små hemmeligheter før julefreden senker seg.

Men kanskje blir det aller største i år å være med bonusbarnebarnet og bake pepperkaker. Jeg har sett synet for meg nå i lengre tid. Det er derfor jeg instendig har bedt bestefar ta med seg tøy som tåler mel…

Julefreden senker seg over gammel og ung, små og store, ensomme og ulykkelige. Kanskje kan min og din omtanke og nærvær bidra til et glimt av strålande jul for flere enn våre aller nærmeste.

En strålende jul ønskes deg!

Del dette:
1 mai

To måneder

De blir sammen med oss to måneder i sommer. Prinsessene. Hvilket privilegium! Dette kunne aldri ha skjedd om vi hadde bodd i Norge! Nei, da hadde mormor jobbet 8 timer pr dag og til sammen hatt fem uker ferie.

Men nå! Nå kommer de her! Ikke at jeg skal skrive lister over aktiviteter hver dag. Det gjorde jeg i fjor… Da hadde vi nemlig bare 10 dager til rådighet før vi skulle reise oppover.

Nå, derimot. Har vi et hav av tid! Herlig! Det skal bli gode hverdager!

Og jeg kan starte nedtellingen – det er snart bare en måned igjen…

Del dette:
31 okt

De ubetydelige skritt

DSC_7001Vi har det med å regne verdi i livet ut fra de store hendelser i verden. Det er så feil!

Da jeg så bildet av min yngste datterdatter som hadde mistet sin første tann, var det et betydelig momentum i verdenshistorien.

Da hennes storesøster planla juleforbedredelser med mormor til stede, som baking av pepperkakehus og kakemenn,  var det et annet momentum.

Av og til spiller det ingen rolle hva verdens ledende politkere sier og finner på. Man har sin egen agenda, for søren!

Del dette:
30 jul

Privilegert mormor

De kom for vel en uke siden, mine yndlingsprinsesser. Flybårne fra Stavanger. Alene.

Huset har vært fylt av liv, kjærlighet, tillit og glede disse dagene. Det er det forsåvidt ellers også, men dette har vært i en annen divisjon. Fokuset har flyttet seg fra våre egne ting til de to prinsessene.

Vi har god kontakt ellers. Via Skype eller telefon. Men vi ses for sjelden. Derfor er det en lykke av dimensjoner at vi kan få til dette besøket. Og måtte vi få det til hver sommer heretter….

De er fem og sju år, jentene. De har ikke lengtet hjem en dag!

– Vi har det jo så bra her, forkynte eldstejenta i dag.

Ja, det har de! Vi har funnet på en del ting, men det har også vært hverdager. Flere dager har de vært med mormor på jobb i Vikingposten. Enten det har dreid seg om kontorarbeid eller arbeid i felten.

Mest stas har det vært når BesteJan har vært med i bassenget. Han er så lett å velve uti! Frydefullt lettvint! Og han tar dem på ryggen og svømmer i vei, uten at det gjør noe at han dukker under av og til. Mormor vil helst ha hodet over vann, og det respekterer de!

Nå skal vi snart ut på en lang reise. Med bil. Helt fra Spania til Norge. Vi har sett på kartet i dag, og sett på forskjellen det er å reise fra Stavanger til Oslo, mot Spania til Oslo.

– Me har mykje løye å finna på, sant?

Ja, sant! Det er pedagogen i meg som skal utfordres når vi legger ut på 350 mil fredag morgen.

Men altså! Så deilig å få følge disse to disse ukene! Jeg blir høytidsstemt ved tanken. Å være i det, være nær dem, få respons og ha gode dager.

Dette kunne aldri ha skjedd om jeg bodde i Norge. Sånn er det bare. Det er et privilegium å ha dem her. Og de kan tenke seg å komme neste sommer også!

Himmel! Hvilken lykke!

DSC_7001

Del dette: