1 aug

Innflytt i Spania – for andre gang

Som mange av dere har fått med dere har vi de siste 2,5 årene bodd på Gran Canaria. Kanariøyene, sammen med Balearene (Mallorca, Menorca og Ibiza bl.a.) er en del av Spania. Av landet Spania. Men dette landet har sine egne autonome regioner, hvilket betyr at man må gjøre alt på nytt når man flytter. Kanariøyene er en region, Valencia er en annen region.

Derfor har vi den siste uken brukt en del tid på offentlige myndigheter, og andre. Det første vi gjorde var å gå til Social Seguridad (trygdekontoret) for å melde adresseforandring. Deretter måtte vi få nytt bostedsbevis i kommunen. Dette var nødvendig for å kunne få fastlege. I løpet av to dager var faktisk dette på plass. Og det tror jeg vi klarte fordi vi visste at vi måtte gjøre dette i den rekkefølgen.

Etterpå har det vært en del andre utfordringer; som internett. Vi har hele tiden erfart at Kanariøyene ligger langt bak fastlands-spania når det gjelder mange ting. Men der vi bodde de siste to årene hadde vi internett via fiber. 300 Gb opp og ned, som det heter. Da blir du litt bortskjemt. Det vi kom tilbake til var skarve 2 – 3, selv om det var oss lovet minst 6. No! Ingen ting av det vi foretok oss på nett på øya var mulig her. Som å se nettserier via Sumo etc. Nå har vi bedt selveste Movistar om hjelp, og kjøpt oss 8. Og når fiber blir bygt ut hos oss her i provinsen, ca 5 km utenfor den relativt store byen Torrevieja, får vi det, uten å bestille på nytt.

En annen ting var at høyttrykkspyleren som vi kjøpte brukt for mange år siden, streika. Sånn kan ikke Sørensen ha det! For å gjøre en lang historie kort, endte det opp med ny Kärcher, ny evigvarende slange, såpe og hadde jeg nær sagt, neglelakk. Ikke det siste da, men alt det andre. Fordi vi venter besøk til helgen har jeg anmodet om at vi venter med spylinga til freddan. Det kommer noen regndråper, og har de Saharakladder (calima, som vi kalte det der nede i Afrika), må vi jo spyĺe en gang til.

Vi har hatt gode og truvæluge (soløruttrykk for kjekke) mennesker som leietakere. De har imidlertid ikke hatt den ringeste respekt for hvordan asjetter og glass skal settes i skap. 🙂  Alt tar tid. Så har vi også klart å forhandle fram en nokså god avtale med Olympieza Professional Cleaning. De skal komme her og vaske for oss. Og det er jeg glad for. Det siste halve året på GC holdt jeg på å gi opp renholdet. Kroppen er utrent og uegnet for denslags. Jeg SKAL trene den opp til golf og annet, men renhold får de som kan det ta seg av. Det har jeg bare innsett. Jeg har nok også arvet ryggen til far.

Stranda hadde jeg tenkt å oppsøke fort. Det blir ikke noe før i september. Jeg har aldri opplevd sånn trafikk på vegene her. Det er helt sinnsykt. Og en fryd når man feier forbi på motorsykkel. Men det betyr at jeg har forlengst mistet motet når det gjelder egen kjøring. Jeg har jo nesten ikke kjørt bil på tre år. Og så er det altfor varmt.

Det er jo det som er så fantastisk her. Når alle reiser hjem fra ferie er det fortsatt mange måneder med gode temperaturer til aktivt uteliv her. Klart jeg føler meg privilegert. Og i motsetning til Gran Canaria, har vi forskjell på årstidene her. Det ser jeg fram til.

Del dette:
11 aug

En sommer er over

Vi er inne i femte uka, og på torsdag er det slutt. Da drar de igjen. Datter, prins og to prinsesser. Etter nok en god sommerferie sammen.

Jentene (eller prinsessene som deres egentlige betegnelse er) kom 9. juli. Vi hadde bare en drøy uke før mamma’n og Jonny skulle komme. Derfor måtte vi bruke tiden godt. Hovedutflukten gikk til Terra Mitica. En ganske lang søndag tilbrakte vi der. Og det var før det ble skikkelig varmt… Grenser ble testet for hva man tørr, og vi koste oss skikkelig i varmen.

Dette var av de mindre avskrekkende øvelsene på Terra Mitica.
Dette var av de mindre avskrekkende øvelsene på Terra Mitica.

Vi rakk også å dra på wok-buffet før “de gamle” kom.

Etter det har vi kost oss masse på stranden. Kveldene har gått med til matlaging, god prat og litt Video Star for jentenes del. Innimellom har det blitt slått noen slag yatzy. Vi har utforsket restaurantlivet hver fredag.

En dag på Tabarca var et høydepunkt. Miljøet var annerledes, og vi koste oss med kjentfolk fra fastlandet. Hopping fra klippe 7 meter over havet var en spenningstopp. Prinsen selv sto for dette i vårt følge. At han turte!

Første gang hoppet han, andre gang STUPTE han!
Første gang hoppet han, andre gang STUPTE han!
Jentene var stolte av prinsen sin.
Jentene var stolte av prinsen sin.

Båtturen dit var verdt et kapittel for seg, egentlig. Altfor høy sjø gjorde at mannskapet hadde sitt fulle hyre med å besørge spyposer til folket. Så var hjemturen desto mer behagelig. Sjøen er flott når den er stille…

Det gjenstår litt tatoering og bowling, og noen strandturer, før hele gjengen forsvinner fra Alicante lufthavn tidlig torsdag morgen.

Takk for i år, og velkommen igjen!

Hasta la vista!
Hasta la vista!
Del dette: