25 jul

Ola Kleiven Jr – en nettsvindler

Dette er en gapestokk. Ovennevnte har fått anledning til å gjøre opp for seg innen rimelig frist. Når så ikke skjer, ser jeg ingen grunn til å avstå fra å fortelle om min erfaring med vedkommende.

Ola Kleiven Jr er en oppegående mann, som driver selskapet RIG – et riksikoanalyseselskap, som spesialiserer seg på blant annet nettkriminalitet.

Han holder ellers hus på Tjuvholmen, og det er klart hodet mitt får en del bilder av typen når han omgås hedersmenn som partyfikser Sverre Goldenheim…

Hvorfor skal Kleiven i gapestokken, spør du?

5. Juli i år kom jeg over et blogginnlegg signert Kleiven Jr. Det var markedsført gjennom Nettavisen.no, med et bilde som for meg var ganske kjent. Det var nemlig jeg som tok dette bildet til en artikkel jeg skrev for fire år siden.

Faksimile fra blogginnlegget til Ola Kleiven Jr.
Faksimile fra blogginnlegget til Ola Kleiven Jr.

Risikoanalytiker Ola Kleiven Jr hadde rett og slett bare knabbet bildet, og brukt det som sitt eget i bloggen sin. I journalistkretser er dette tyveri. Det er det forresten betraktet som i alle kretser. Et foto er et åndsverk som beskyttes av loven. Det anmeldes daglig folk for brudd på åndsverksloven. Siden internett er fullt av bilder og tekster som noen har begått, er det ekstra viktig at man forholder seg redelig. Spesielt når man mener å ha spesiell kompetanse på nettkriminalitet.

Det opprinnelige bildet, foto: undertegnede, publisert i Vikingposten i 2009
Det opprinnelige bildet, foto: undertegnede, publisert i Vikingposten i 2009

I sakens anledning oppsto det en liten dialog mellom Kleiven Jr og undertegnede den 5. juli.

Ola Kleiven: hei Solveig, så meldingen din. Jeg fikk bildet fra en kompis som sa at han hadde tatt det. Beklager sterkt om det er ditt bilde. Han ba meg bruke det i bloggen min. Trodde derfor at det var ok. Beklager så meget. Det er forresten ikke Nettavisen, men jeg personlig som derfor benyttet bildet. Jeg skriver ikke for Nettavisen, men i privat regi.

Solveig Langmoen Kalbakk: Da ber jeg om navn og nummer på kameraten. Tyveri er det uansett, og han vil måtte betale honorar og straffehonorar (etter råd fra Norsk Journalistlag) for dette. Jeg har allerede sendt faktura til Nettavisen, siden de ikke svarte på min henvendelse.

Ola Kleiven: Du får sende faktura til meg privat i så fall, min feil. Burde ikke ha stolt på han. Hvor mye har du fakturert dem? Som sagt, min feil.

Solveig Langmoen Kalbakk: Jeg har fakturert 400 euro – det er dobbel pris av hva jeg tok for bilder da jeg jobbet frilans. Vedlagt faktura – vil du ha flere detaljer med adresse etc. får du sende det til meg. Imøteser betaling innen fristen.

Dagene går, og det skjer ingen ting. 19. juli sender jeg en ny henvendelse via facebook og etterspør betalingen. Den ble lest av Kleiven, men pengene uteblir.

Hva er dette for en fyr som råder og maner folk til dette og hint, men unntar seg selv fra vanlig folkeskikk?

Skamme seg, Kleiven Jr!

Har du noe råd om hvordan jeg skal få Kleiven til å betale?

Del dette:
25 mar

Har du gitt tapt for +versjonene?

Et nytt fenomen på norske nettaviser i år er +versjonene. De du må betale for å kunne lese. Både VG og Dagbladet har dem. Har du gitt opp og betalt det de krever?

Jeg har hatt et prinsipp – jeg skal ikke betale for å lese nyheter på nett. Jeg har vært borti amerikanske sider som krever at du abonnerer og betaler, men har funnet ut at jeg godt kan klare meg uten.

I den siste tiden har begge de tabloide marerittene i Oslo fristet den gemene hop med godsaker som koster penger. Hittil har jeg stått i mot, men jeg vedder nesten på at innen året er omme har jeg punget ut, jeg også…

Et eksempel til etterfølgelse? I løpet av fem år har kanskje Mitt Spania også sine betalte artikler?

Er det en riktig retning? Jeg vil ha debatt!

Del dette:
18 jun

Telenor er et funn i forhold til storebror Telefonica

For andre gang på et halvt år mistet vi telefonlinje og internett i går morges. Ganske katastrofalt for en journalist som skal forholde seg til deadlines og redaksjoner i Norge og ellers.

Første gang det skjedde var i januar. Beløpet vi skulle betale var ikke trukket fra kontoen vår. Det vil si at telegiganten ikke hadde tatt seg bryet med å sørge for at vårt “nye” kontonummer ble med inn i 2011. Selv om det hadde vært der halve 2010 også.

I Spania er det nemlig slik at man må inngå avtale om direkte trekk på telefon, strøm, vann, forsikringer og slikt. Ikke noe galt i det, så lenge de får med seg endringer i kontonummer hvis det skulle skje.

I går skjedde det altså igjen. Jeg strenet ned i banken for å høre hvorfor fakturaene ikke var trukket. Den tyggegummityggende damen som fant det nødvendig endelig å ekspedere meg når det ikke var noen annen råd, trakk på skuldrene og visste ingen ting. Hun gikk til nød med på å sjekke gjennom kontoen for å se når det var trukket sist. Det var i mars.

Jeg hadde med meg fakturaene og det dreide seg om nesten 200 €. Jeg kunne godt betale i banken der, men det var lurt å ringe Telefonica først, mente hun. Om hun kunne gjøre det? Næsj, hun måtte ta seg av kundene…

For å gjøre en lang historie kort. Telefonica kunne bekrefte at alt var betalt. Det manglet bare et lite beløp på 8,51 €. For hva?? Nei, det visste de ikke.

På postkontoret kan man betale slikt. Det går da en automatisk melding til Telefonica. I løpet av en time eller to er alt oppe og går igjen.

Fremdeles er det nesten 200 € vi ikke har betalt Telefonica. Er det du som har betalt dem???

Og dere i gamlelandet klager over at Telenor har problemer? Hoho!!

Del dette: