9 sep

Fremmed fugl i blå-blått landskap

Nordmenn i Spania er ikke en totalt ensartet gruppe, men jeg har nesten til gode å møte folk som ikke toner et blå-blått flagg.

Jeg sier nesten. Det finnes hederlige unntak. Men de aller fleste ønsker seg Carl I Hagen tilbake, og heier på Sylvi så de blir hese. Vi vil jo ikke ha svenske tilstander i Norge, der svartmuskete muslimer har dannet parallellsamfunn og lever ut sine motbydelige tradisjoner og planlegger terroranslag i annenhver leilighet bortover! De klumper seg sammen og vil ikke integreres.

Disse kritikerne er de samme menneskene som har tatt seg til rette og breiet seg ut i lokalsamfunn i Spania. Man flyter rundt i rødhvite, bare  overkropper langt oppi bybildet, samles på “norske” barer som ikke har skjenkekontroll på agendaen og løser verdensproblemer, det vil si baktaler naboen, som de misliker over alle grenser. Her spres rykter og nye sannheter oppstår. Akkurat som i de minste og verste bygdesamfunnene i Norge. Man gremmes over de rødgrønne partiene i Norge, og Jens Stoltenberg i særdeleshet. Han er den mest håpløse av alle. Han er både pen og rik og har kommet gratis til alt. Akkurat som Gro og alle andre i arbeiderpartiet. Nå seiler jo Jonas opp som en god nummer to med alle sine pengeplasseringer og dårlig skjulte finanskrumspring.

Ikke er man så interessert i å lære seg spansk heller, selv om man ikke lenger sier høyt at spanjolene burde lære seg norsk. Man er integrert nok! Man går på spanske restauranter og barer (om det egentlig er russiske eller engelske spiller jo ingen rolle, så lenge de ikke er norske), og møter opp på markeder hver uke for å støtte “det lokale næringsliv”.

Det man har til felles er personfokuseringen. Både på politikere på venstresiden og de norske naboene i Spania. For de er sikkert ikke på samme politiske side som “oss”. Og da kan de ha det så godt! Har man vært så uheldig å få et falskt rykte på seg her på den “norske” costaen er du stemplet for alltid. Og ingen bryr seg om å finne ut om det finnes snev av sannhet i ryktet. For å være vellykket selv, må man ha noen å hate. Man må ha et verdenssyn som går på “dem og oss”, ellers blir man litt usikker på hvordan ting henger sammen.

For de av dere som har lest helt hit, kan jeg opplyse at ovennevnte er en sterkt overdrevet utblåsing etter en lang og trettende valgkamp og etter snart 12 år i Spania. Det er ikke så gæli, men det var godt å få det ut! 🙂 

Del dette:
17 okt

Erna har full tillit…

Det er ikke gått mange timene, men allerede er tabloidavisene fulle av sitater fra de nye statsrådenes blemmer fra sosiale medier i tiden før regjeringsskiftet.

– Dette kunne jeg også gjort, sier Erna jovialt.

Nei, Erna! Det kunne du ikke! Du har aldri vært plump i dine uttalelser. Det er noe helt annet å være spissformulert.

Nå skal vi få sju ministre fra de blåeste av de blåe, som har litt av hvert å svare for. Det er ikke snakk om bare sleivbemerkninger på en kveld med rørevin på twitter. Dette er faktisk holdninger vi kjenner igjen fra utallige debatter.

Erna får nok å gjøre med å rydde i eget reir! Det er min spådom. Det kan bli langt mellom politiske seire med slikt mannskap om bord!

Del dette:
3 okt

Smått og ubetydelig fra de blå-blå

De sitter og forhandler, Erna og Siv. Til en mindretallsregjering. Redde for å trå feil, slik at alle skal si “hva var det jeg sa”.

Det er allerede grunn til å stille klare spørsmål ved det som er kommet ut.

– Vi har som mål å få ut noe konkret hver dag, sa Erna.

I dag har vi fått “go” for snøscootere, og ja til proffboksing i Norge.

Er det flere som føler seg snytt? Hvor ubetydelig går det an å bli?

I går kom lovbestemte assistenter til funksjonshemmede som har behov for det, og der den funksjonshemmede selv er den avgjørende makt. Et godt tiltak, men neppe banebrytende.

Nå venter vi på innfrielse av valgløfter! De store!

 

 

Del dette: