28 nov

Er dette å gå over streken?

Ikke bare har jeg drevet seriøst nettmagasin i flere år. I tillegg har jeg blogget i mange flere år. Dette året har jeg også utfordret Sørensen til å begynne å blogge. 

Kjøkkenbordet er vårt studio.
Kjøkkenbordet er vårt studio.

 

Nå er vi ikke så regelmessige på tastaturet som vi egentlig hadde ønsket oss, men man trenger litt overskudd for å finne gode temaer. Noe av vitsen med bloggingen er at noen leser. Ellers kunne man like godt skrevet dagbok, ikke sant? Det er svært varierende antall lesere på bloggen min. Jeg har hatt over 6.000 lesere på ett og samme innlegg, men også nede mot 40.

I alle år har Sørensen og jeg hatt stor glede av å samarbeide, jobbe med felles prosjekter. Som antydet i hans blogginnlegg nylig, er det noe nytt på gang. Vi tilbyr små, korte lydspor til forlystelse og tidtrøyte for de som ønsker å lytte.

Det kalles podcast, og etter hvert er det ganske mange som driver med denne moderne formen for radio. Til forskjell fra radioprogrammer, kan du lytte til podcastene når som helst og hvor som helst. Flere ganger, eller en gang. Du kan også la være, hvis du ikke er interessert.

Vi har laget én podcast, som vi nå deler med deg. Her er den. Du kan jo merke deg adressen, men vi kommer nok til å legge ut en lenke på facebooksiden hver gang vi har laget en ny. Hva synes du?

Jeg, og antakelig Sørensen også, kommer til å fortsette med bloggingen. Når vi har noe på hjertet.

Ha en fin helg!

Del dette:
25 okt

Livet er helt perfekt!

Når man utelater alle eventualiteter som brå død, sykdom, ulykker og selvmord, har vi det helt fint!

IMG_2595

– Golf er fremdeles fint. Mer sjeldent enn tidligere, men likevel fint!

Da jeg var 20 år tenkte jeg ikke mye på hvordan livet som 60-åring ville arte seg. Ikke tenkte jeg på at jeg skulle dø heller. Det var så langt unna! Livet skulle leves! Risikoen for tidlig død svinner hen for hvert år som legges til min livslengde. Statistisk sett har jeg i realiteten bare noen-og-tjue- år igjen…

Nå har jeg nemlig levd en god stund. Jeg må innrømme at livet har bydd på flere nedturer enn jeg hadde forventet. Men når man passerer dem, og finner ro med seg selv i en ny fase eller sfære, blir det litt spennende uansett.

Vi har noen planer, Sørensen og jeg. De skal stemme ut med livslengde og livsglede. Kan du tenke deg en vanskeligere funksjon? Hvor skal x og y plasseres? Jeg er redd det blir for usikre beregninger. Alt er usikkert. Derfor må vi bare stå opp, leve dagen, og være glade for at vi fikk nok en aften å dele. Eller noe sånt.

Med sosiale medier har trangen til å fremstille livet som noe mer enn grå hverdager trengt seg fram for folk flest. Jeg ser av og til litt vel glamorøse statuser. Ikke at jeg misunner dem som har det fantastisk hele tiden. Men det er litt unaturlig, synes jeg.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg har fulgt med på noen bloggere den siste tiden. Mest for å følge med i hva som rører seg. Jeg blir litt skremt. En 19 år gammel 2-barnsmor tyr til lettkledde bilder og selvrettferdige uttalelser. Hun poster kanskje fem eller seks linjer. Og får over 100.000 lesere per dag. Hva er i veien med folk?

En Paradise Hotel-taper blogger med iøynefallende titler. Hun trekker sikkert lesere i første omgang. Men jeg leser i kommentarfeltene at de er svært betenkte. Tenk. Blogglesere er svært betenkte! Da burde resten av landet også være det! Er det jakten på berømmelse og ære som får dem til å holde på? Jeg har innsett at mitt bloggprosjekt nok ikke kommer til å medføre noe som helst på inntektssiden. Det er mer et sted for å tømme min private tenketank. Eller teste ut hva andre tenker.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå er mitt empiriske studium av rosabloggere over. Jeg for min del skal blogge mer om krangler og ting jeg ikke får til. Som en motvekt til alt det perfekte. Tror jeg. I morgen.

vi gikk som vi var bærføtte mot livets hemlighet (hvilken sang er dette fra?)

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
14 okt

Vil du blogge?

I dag er det to personer som bidrar med blogginnlegg til denne facebook-siden. Vi er interessert i komme i kontakt med flere!

DSC_5215

– Det er mange flotte steder å vise bilder fra i Spania, eller her, som i Teror på Gran Canaria

Har du en blogg, eller kunne du tenke deg å begynne og blogge? Nå kan du publisere dine innlegg om Spania eller livet som godt voksen med gode historier og tips til gode reisemål, aktiviteter eller andre ting. Vi tar det forbeholdet at du holder deg innenfor vanlige retningslinjer som gjelder på facebook.

Gjør Mitt Spania til et sted mange gjerne stikker innom i løpet av dagen for å få sin dose gode ord, en god latter eller annet.

Velkommen!

Del dette:
18 sep

Hvor ble det av bloggleden?

Etter at jeg la ned nettmagasinet Mitt Spania i juli, var planen å fortsette å skrive. Men i et annet format. Bloggformatet. Jeg la trøstig i veg, og fikk kjemperespons. På det meste 6.000 lesere av en artikkel.

3201.jpg:

– Alltid oppmuntrende med intelligente og krevende lesere!

Nå har hverdagene innhentet meg, fokuset er på helt andre ting enn blogg, og dermed har en viss form for skrivevegring utviklet seg. Det er hyggelig at så mange liker det jeg skriver. Det har vært kjempeflott å lese gode tilbakemeldinger både her og der. Noen nettroll har jeg også støtt på, men selv om de forsurer dagen, har jeg bestemt meg for å neglisjere dem. Spesielt fordi de utgjør et så forsvinnende lite antall, er det dumt å hefte seg ved dem.

At dere følger meg i tankegangen og forstår mine underfundigheter gjør at jeg tror jeg har helt spesielle lesere. Det er noe å bygge videre på!

Blir det flere innlegg? Jeg tror det. Men ambisjonene om å poste noe nytt hver dag, har jeg lagt fra meg. Jeg er ikke slik at jeg bare kan lire av meg noe, eller trylle fram lesverdige bloggerier på løpende bånd. Det blir nok helst betraktninger fra en lun veranda, som jeg startet opp med i 2006. Jeg har blogget sammenhengende helt siden da, og tenker at det må være tillatt å ha seg en pust i bakken også. Betraktninger om livet, døden og kjærligheten – et utømmelig tema. Ispedd mine tanker om hendelser fjernt eller nært. Jeg har fortsatt noe å ytre.

Nå som valget er over i Norge kan man kanskje hente litt saftige avisartikler å raljere med, om ikke annet. Kanskje jeg også skal dele glimt fra mitt nye hverdagsliv.

I mellomtiden – god helg! Kanskje rammes jeg av skrivekløe igjen – vi ses plutselig!

Del dette:
17 jul

Svar på dine spørsmål

Takk for interessen du har vist ved å stille meg spørsmål! Det var en spesiell, men flott erfaring. Her skal jeg forsøke å svare etter beste evne. Ikke alle spørsmål egner seg for et slikt format, men jeg har tatt med de aller fleste. Jeg ønsker ikke å bli privat, men svarer så personlig jeg kan.

Over skyen er himmelen alltid blå
Over skyen er himmelen alltid blå

Hvorfor tror du at du kan blogge, bare fordi du har vært journalist?

Det er ingen direkte forbindelse mellom journalistyrket og blogging. Jeg tror likevel jeg har såpass vidt ordforråd og mye på hjertet at jeg kan passe inn i flere formater. Først og fremst er dette et forsøk. Det blir jo opp til dere lesere å avgjøre om det er noe jeg skal satse på i lengre tid.

Hvorfor valgte du Spania når du skulle flytte til utlandet?

Spania var ett av flere land som var med i betraktningene da vi skulle bestemme oss. Vi vurderte også flere steder i Norge. Men varmen tiltrakk oss. Og vi innså, både Sørensen og jeg, at vi måtte flytte til et område der det var nordmenn, og/eller skandinaver. Vi måtte jo finne noe å jobbe med. Og hva vi ville jobbe med hadde vi begge gode tanker og ideer om før vi dro. Det er viktig for alle som tenker å flytte til Spania eller et annet land. Man må vite hvordan man vil forsørge seg selv. Hvis man da ikke har sponsingen klar fra før.

Hvorfor slutter du med Mitt Spania?

Jeg har fått jobb som tilsier at den tar mye av tiden min. Derfor kan jeg ikke fortsette med Mitt Spania. Skal man drive et nettmagasin med gode, nye og oppdaterte artikler, krever det mye oppmerksomhet og reisevirksomhet. Hvilket er vanskelig når man er knyttet opp til en annen jobb. Jeg kan faktisk blogge om en del av de samme temaene, men da blir det ikke like omfattende, ikke like juridisk forfinet, om vi kan si det slik. Ikke at jeg vil publisere noe som jeg ikke kan stå inne for, og kanskje kan dette utvikle seg slik at jeg kan invitere gjester til å skrive innlegg. Eksempelvis jurister. God ide, spaniasol!

Er det ikke mulig å være litt mindre belærende?

Er jeg så belærende, da? Som jeg har proklamert, skyter jeg litt til høyre og venstre, og av og til fra hoften. Det er noen som absolutt ikke liker min stil. Noen misforstår meg og mener jeg er belærende framfor ironisk eller til og med morsom. Det får jeg og de leve med. Dette er min stil. Egentlig er jeg ganske ydmyk. Det skinner kanskje ikke alltid igjennom. Jeg kan dog si at jeg er aldri ondartet. Hvis noen tolker meg sånn, må de tenke om igjen.

Hva interesserer du deg for?

Først og fremst familien. Jeg har barnebarn som betyr uendelig mye for meg, og barn. Når man bor i utlendighet er fraværet hyppigere enn nærværet, men når vi først treffes er det veldig hyggelig. Ellers har jeg blitt en fjellgeit etter at jeg flyttet til Gran Canaria. Her er det mange gode turstier, ofte litt bratte, men man overlever det også. Dessuten leser jeg en del skjønnlitteratur, og har stadig planer om nye reiser sammen med Sørensen min. En gang i blant spiller jeg også golf.

Hvor lenge skal du bo i Spania?

Jeg har sagt at når jeg blir pleietrengende døgnet rundt, vil jeg til Norge, og på et norsk sykehjem. Helst i nærheten av barnebarna mine, (som da sikkert er voksne og sykepleiere….). Jeg vil gjerne være nær mine nærmeste da, hvis jeg blir så gammel og syk. Men ellers håper jeg at jeg kan bli her lenge, lenge. Det er større muligheter for å holde seg sprek og i form her enn på glattisen i Norge.

—————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette:
15 jul

Hvem er hun?

Å gå fra saklig journalist med informasjon og opplysningsarbeid som hovedingredienser, til å bli blogger med friske fraspark og humor er en befrielse for skribenten, men kan være vanskelig å takle for den som ikke har lært seg koden.

Hvem er så denne Spaniasol?

I 2006 kom hun flyttende til Costa Blanca med sin Sørensen. Sa opp godt betalt lederjobb og solgte leilighet. Uten returbillett, uten sponsor. I over ni år har hun altså tjent til livets opphold ved Middelhavets bredd. Stort sett ved hjelp av tastaturet. Hun har levert stoff til Vikingposten, drevet Boligmagasinet som Vikingposten hadde en kort periode, skrevet artikler for norske aviser og magasiner, og etter hvert drevet sitt eget nettmagasin – Mitt Spania.

Gjennom disse årene har hun truffet fantastisk mange flotte mennesker, men også observert mye rart. Da er det kanskje ikke rart at en farende skrivefant finner inspirasjon til noen sleivspark hit og dit.

Den som kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorligt
Han og Hun har faktisk fattet
begge deler dårligt

Piet Hein

Det kan være krevende å lese en del av mine innlegg, om du ikke evner å se det som står mellom linjene. Det vil jeg helt sikkert få en del pepper for. Men vit det, kjære leser, at om du har en dårlig dag og velter ut eder og galle, tar jeg det ikke så høytidelig. You can’t win them all! Det aller meste jeg skriver er dessuten mine opplevelser. Veldig udiskutabelt dette med opplevelser. Noen av artiklene fra Mitt Spania vil jeg republisere gjennom bloggen. De tidløse.

Vinteren 2015 flyttet vi til Gran Canaria. Det var meningen vi skulle være her i seks måneder. Nå blir vi på ubestemt tid. Jeg har full jobb ved siden av, og dermed måtte jeg skrinlegge mitt ektefødte barn; Mitt Spania. Men skrive må jeg jo. Det er selve livet! Derfor denne bloggen. På disse få ukene jeg har holdt på aktivt, har jeg fått enestående respons fra dere lesere. Noen kan sikkert tro at jeg hater Spania og alt dets vesen. Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg synes det er helt naturlig å kunne si fra om det jeg misliker. Gjerne med en snert og med smilet på lur. Det gjelder både spanske forhold, og nordboere som inntar territoriet og kaller det sitt.

Det er morsomt å blogge når man er 60 år. Jeg vet ikke om så mange andre. Jeg tenker ikke ta opp konkurransen med Norges toppbloggere, som stort sett henvender seg til barn og tenåringer. Jeg kommer ikke til å legge ut «dagens antrekk» og slike ting. Men jeg synes det er et spennende prosjekt å se hvor høyt opp på Blogglisten jeg kan komme. Foreløpig har jeg snappet borti 69-plassen. Dette prosjektet går parallelt med at jeg har behov for å ytre meg. Noe blir aldri postet offentlig. Andre ting synes nok noen aldri burde vært postet offentlig…

Har du spørsmål eller forslag til temaer jeg kan blogge om, send meg gjerne en mail på sol@jasol.eu. Så svarer jeg på spørsmålene i et eget innlegg.

Takk for interessen! Uten dere hadde jeg like godt kunnet skrive en dagbok.

Del dette:
25 jul

Ola Kleiven Jr – en nettsvindler

Dette er en gapestokk. Ovennevnte har fått anledning til å gjøre opp for seg innen rimelig frist. Når så ikke skjer, ser jeg ingen grunn til å avstå fra å fortelle om min erfaring med vedkommende.

Ola Kleiven Jr er en oppegående mann, som driver selskapet RIG – et riksikoanalyseselskap, som spesialiserer seg på blant annet nettkriminalitet.

Han holder ellers hus på Tjuvholmen, og det er klart hodet mitt får en del bilder av typen når han omgås hedersmenn som partyfikser Sverre Goldenheim…

Hvorfor skal Kleiven i gapestokken, spør du?

5. Juli i år kom jeg over et blogginnlegg signert Kleiven Jr. Det var markedsført gjennom Nettavisen.no, med et bilde som for meg var ganske kjent. Det var nemlig jeg som tok dette bildet til en artikkel jeg skrev for fire år siden.

Faksimile fra blogginnlegget til Ola Kleiven Jr.
Faksimile fra blogginnlegget til Ola Kleiven Jr.

Risikoanalytiker Ola Kleiven Jr hadde rett og slett bare knabbet bildet, og brukt det som sitt eget i bloggen sin. I journalistkretser er dette tyveri. Det er det forresten betraktet som i alle kretser. Et foto er et åndsverk som beskyttes av loven. Det anmeldes daglig folk for brudd på åndsverksloven. Siden internett er fullt av bilder og tekster som noen har begått, er det ekstra viktig at man forholder seg redelig. Spesielt når man mener å ha spesiell kompetanse på nettkriminalitet.

Det opprinnelige bildet, foto: undertegnede, publisert i Vikingposten i 2009
Det opprinnelige bildet, foto: undertegnede, publisert i Vikingposten i 2009

I sakens anledning oppsto det en liten dialog mellom Kleiven Jr og undertegnede den 5. juli.

Ola Kleiven: hei Solveig, så meldingen din. Jeg fikk bildet fra en kompis som sa at han hadde tatt det. Beklager sterkt om det er ditt bilde. Han ba meg bruke det i bloggen min. Trodde derfor at det var ok. Beklager så meget. Det er forresten ikke Nettavisen, men jeg personlig som derfor benyttet bildet. Jeg skriver ikke for Nettavisen, men i privat regi.

Solveig Langmoen Kalbakk: Da ber jeg om navn og nummer på kameraten. Tyveri er det uansett, og han vil måtte betale honorar og straffehonorar (etter råd fra Norsk Journalistlag) for dette. Jeg har allerede sendt faktura til Nettavisen, siden de ikke svarte på min henvendelse.

Ola Kleiven: Du får sende faktura til meg privat i så fall, min feil. Burde ikke ha stolt på han. Hvor mye har du fakturert dem? Som sagt, min feil.

Solveig Langmoen Kalbakk: Jeg har fakturert 400 euro – det er dobbel pris av hva jeg tok for bilder da jeg jobbet frilans. Vedlagt faktura – vil du ha flere detaljer med adresse etc. får du sende det til meg. Imøteser betaling innen fristen.

Dagene går, og det skjer ingen ting. 19. juli sender jeg en ny henvendelse via facebook og etterspør betalingen. Den ble lest av Kleiven, men pengene uteblir.

Hva er dette for en fyr som råder og maner folk til dette og hint, men unntar seg selv fra vanlig folkeskikk?

Skamme seg, Kleiven Jr!

Har du noe råd om hvordan jeg skal få Kleiven til å betale?

Del dette:
25 mar

Stol på deg selv!

I 2009 besøkte jeg en landsens kommune i Spania sammen med min spanske venninne, Rosa, for å få innsikt i hvordan man planlegger og gjennomfører påskefeiringen på tradisjonelt vis i Spania.

Jeg fikk gode sitater, gode bilder og syntes jeg hadde en god sak. Jeg snakket med en av de jeg trodde hadde greie på ting, i Norge, og spurte hvor jeg burde henvende meg for å kunne selge en dyptgående artikkel om Påsken i Spania.

– Det er det ingen interesse for i Norge, var svaret…

Pr i dag har 3.500 lest artikkelen på min blogg og nettsteder, og det er økende for hvert år. Hva i huleste skal man med sånne rådgivere?

Har du tro på en idé, gjør noe ut av den!

Del dette:
5 nov

Hva skal man tåle når man ytrer seg?

Elin Ørjasæter har sluttet å twitre. Hun er drittlei all sjikanen hun er blitt utsatt for i etterkant av kommentarer hun har publisert under Vågå-saken.

Elin Ørjasæter er blitt fast kommentator/blogger for TV2 Nettavisen.

Jeg hadde ikke trodd at akkurat Elin skulle bukke under for twitter-troll og andre nettbeist. Men det er til å forstå at å bli så massivt slaktet av en god del mennesker, gjør noe med en.

Selv har jeg vært både begeistret for Elins blogginnlegg, og ikke fullt så begeistret. Jeg har sagt fra i begge tilfeller. På en ordentlig måte.

Under min kommentar i det siste innlegget til Elin, er det mang lumre kommentarer. I mine yngre år hadde jeg sikkert gått rett i strupen på disse. Nå har jeg forholdt meg taus. Fordi mange av dem er veldig spesielle i forhold til mitt verdisett. At noen finner grunn til å benytte min spalte på en måte, blir likevel litt provoserende. Hvor mye mer provoserende er det da ikke når hele bloggen blir nedrent av auberginer (dette var et ord som datt ned i meg akkurat nå. Det er jo egentlig en nydelig grønnsak, men akkurat nå følte jeg det kunne brukes som et skjellsord, gitt).

Å by på seg selv, koster. Å ytre seg, koster. Å fordumme kommentarfelter på internett burde også koste. Søppel er uinteressant.

La mangfoldet blomstre, men hold deg for god til å bli en kommentarbølle.

Nå er jeg spent på hvor mange som leser min blogg…

Del dette:
10 feb

Blogger Trine Grung i fylla?

Hun har vært ute og slengt med leppa igjen, Trine Grung. Denne gangen var det bloggere generelt, og Tone Damlie Aaberge spesielt som fikk gjennomgå.

Grung tar den helt ut og kliner sin personifiserte kritikk utover sin egen blogg. I ettertid pynter hun på uttalelsene, og forsøker å bagatellisere dem.

http://www.tv2underholdning.no/gkn/trine-grung-jeg-staar-inne-for-alt-jeg-sier-3412950.html

Å angre når man får se hvor stor effekt et innlegg har fått er noe vi bloggere har gjort en eller annen gang. Og så formulerer vi oss annerledes neste gang vi vil ta opp noe som kan bli oppfattet kontroversielt. Eller så provoserer vi bevisst, og står med ryggen rak.

Det Trine Grung gjør er med på å sette den siste spikeren i troverdighetskisten hennes. Hvem kan ta henne seriøst etter dette? Eller har hun rett og slett blogget i fylla? Da er ikke alle selvkritiske antenner veldig skjerpet, som vi vet.

Del dette: