24 jul

Jippi! I dag gikk nesten alt bra!

Du husker kanskje at jeg skrev om byråkrati i Spania og om hvor eitrende sint jeg blir på meg selv når jeg ikke har nok ord til å gjøre meg forstått?

– Har man penger og humør, går det meste bra til slutt

I dag gikk det meste glatt. Vi skulle hente bostedsbevisene våre, og søke om reisesertifikat.

Ingen kø. Ny mann i skranken fortalte at vi måtte betale våre gebyrer etter hva vi skulle bruke disse sertifikatene og bevisene til.

Har du bruk for leiebil for å la deg betjene av spansk byråkrati eller annet? Klikk her.

I alt fem stk. Ble betalt i automat, og vi takket oss selv for at vi ikke bare hadde en ny ti-euro seddel. Den tar ikke maskinen. Det er mange automater som ikke tar den nye ti-euroen for øvrig.

Etter betaling fikk vi bostedsbevis OG reisesertifikat. Alle sorger ble slukket på det kontoret.

Full av selvtillit og optimisme dro vi videre til Centro de Salud (legesenteret) for å få fastlege. Der var det ny kø. Vi hadde nummer 26, mens nummer ni ble ekspedert da vi satte oss.

Endelig vår tur. Jeg leverte inn padron (bostedsbevis), residencia og arbeidskontrakt med trygdenummer på. Jeg ba tynt om å få en fastlege som kunne litt engelsk. Det er så mye bedre, må jeg innrømme. Det er så godt at vi kan gå over til engelsk når mine spanske gloser har tatt slutt.

Jeg fikk mitt Centro Salud-kort, påført fastlege Oscar. Yey!!!

Verre var det med Sørensen. Som ikke er ansatt og som har lagt ned firmaet sitt, fordi han nå er pensjonist. Det var en verre nøtt å knekke. Her til lands aksepteres det ikke at man er pensjonist som 62-åring. Mange og lange prosedyrer må til, og han må betale sine trygdeavgifter, 60 euro per måned fram til han er 65 år, som for tiden er spansk pensjonsalder.

Nja… Er dette så lurt? Han er jo ikke syk, Sørensen. Skulle han bli akutt syk, er han dekket, selvfølgelig. Men til andre, ikke akutte ting, kan han, de gangene det eventuelt måtte være aktuelt, gå til privatpraktiserende lege. Han kan betale temmelig mye der, og enda spare penger.

Vi får tenke oss om, og så får han skaffe seg en god rådgiver, som kjenner både norske og kanariske forhold over sommeren. I tiraden fra ekspeditøren i informasjonen på helsesenteret kan det ha gått meg et par ord hus forbi…

Men det meste gikk bra, altså.

Her kan du lese om mine tidligere frustrasjoner: Jeg er eitrende sint og Spansk byråkrati i sommervarmen 

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
7 jul

Spansk byråkrati i sommervarmen

Hvis noen har levd i den tro at alt fungerer likt samme hvor i det spanske territoriet du befinner deg, kan jeg herved avkrefte det. Det er en god stund siden jeg kunne ha gjort det, faktisk. Ble i dag påminnet om at byråkrati på sitt mest sendrektige er utålelig uansett. Og calima med stillestående luft og varme grader hjelper ikke på…

Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.
Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.

Når man bosetter seg i en spansk kommune over tid (faktisk om du oppholder deg mer enn tre måneder om gangen), skal du søke om bostedsbevis. Det er noe du vanligvis får utstedt over disk når du har med deg de nødvendige papirene. Sånn var det da vi flyttet til Torrevieja i sin tid, da vi flyttet til Mogán kommune i januar, og sånn trodde vi det ville bli når vi skulle melde oss inn i manntallet i San Bartelomé de Tirajana, der vi nå bor.

Har du bruk for leiebil? Kankje for å finne offentlige kontorer i Spania eller andre land? Klikk her.

NEI DA! Vi stilte oss i riktig kø med en gang, og kom etter 20 minutter fram til saksbehandler. Vi burde jo allerede der ha skjønt at dette var noe spesielt. Bare én? Som skulle betjene alle? Og ganske riktig. Vi fikk beskjed om at vi måtte dra hjem og fylle ut noen skjemaer, for så å vende tilbake med kopi av pass og det meste av papirer vi har ervervet gjennom ni år i Spania.

Sørensen hadde bestemt seg for at vi skulle få dette unna i dag, så vi returnerte mens svetten silte, fem minutter før stengetid. Ingen kø, og jeg leverte stolt alle våre kopier. I farger. Damen sorterte og stiftet sammen bunker, og det begynte å se lovende ut.

– Ta med dette bort der, pekte hun.

Vi gikk raskt bort, leverte papirene, og fikk dem stemplet.

– Jaha. Hva skjer nå? Hvor skal vi nå, spurte jeg enfoldig.

– Señora! Dere har levert en søknad. Kom tilbake om ti dager!

– Jamen, hva med reisesertifikatet? (Dette er noe vi som bor på en spansk øy blir velsignet med. Et sertifikat som gjør reiser til fastlandet og andre øyer rimeligere. Faktisk helt ned til halv pris) Vi trenger det raskt!!

– Det får dere når bostedsbeviset er i orden. Om ti dager!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vi vet at her er ti dager mer enn ti dager. Ti dager er ti ARBEIDSDAGER. Det skal holde hardt at alt er i orden til vi skal reise med ferge over til fastlandet 25. juli. Ti dager kan faktisk også overstige ti arbeidsdager. Om vi er riktig uheldige.

Dette kan bli en liten føljetong… Og en annen dag skal jeg fortelle hvordan det kan gå når man vil forsøke å få seg fastlege.

—————————————————————————————————————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

8B157471-D023-46D1-913A6F91803D1053-40102A79-4A29-4DC3-A27F29B9BC295F87

Del dette: