14 okt

Førstereis med forviklinger – men uten komplikasjoner

Så har vi vært på tur. Førstereis på to hjul i svingene, og ellers. Deler av høstferien gikk med, og turen gikk til Tenerife. For deg som enda ikke har vært på motorsykkeltur, kan det muligens være et par tips å plukke opp.

IMG_2675

– Fred Olsen har fergetrafikk mellom Kanariøyene, og har raske båter og effektivt mannskap. 

  1. Vi som bor i Syden tenker sjelden på været. Det er rundt 350 soldager her på Gran Canaria, og da vi skulle til naboøya, tenkte vi ikke i vær-baner i det hele tatt. Forskrekkelsen var derfor stor da vi sto opp til silende regn i Agaete søndag morgen. Vi hadde intet regnutstyr whatsoever! En nødløsning ble langtidslån av et lite håndkle fra hotellet, for å tørke av seter etc. Det fikk vi bruk for flere ganger, for å si det slik… Tenerife kan ikke skilte med soldager i samme antall som Gran Canaria, tydeligvis. Det kom en skur rett som det var. Tunge, mørke skyer hang dessuten nedover fjellsidene hele tiden. For oss noviser var det nok til å bli skeptiske.
    IMG_2689
    – Det så ikke akkurat lovende ut da vi la ut på fergetur i øsende regnvær.
  2. Båt fra Agaete til Santa Cruz er en fantastisk rask og effektiv måte å hoppe på. Etter å ha sjekket inn, var det bare å vise pass både på tur og retur. Båten tar fra mellom 60 og 80 minutter, avhengig av vindretning. Man sitter i gode stoler med utsikt til havet. Havet så helt flatt ut, men det var gode dønninger likevel. Ikke skremmende på noe vis, siden vi møtte dem forfra, og ikke fikk dem sidelengs. Fra Tenerife kan man øyhoppe videre. Det kommer vi til å gjøre en annen gang. Helt sikkert!
  3. Kommunikasjonsutstyr er faktisk både nyttig og hyggelig. Det var blitt montert inn høyttalere og mikrofon i min nye hjelm. Den var på ingen måte bygget for dette utstyret. Resultatet var at jeg satt med nedbrettede ører i over en time. Det var temmelig smertefullt, om jeg selv må si det. Hele greia ble derfor avmontert i min hjelm. Sørensen har en annen type hjelm, med plass til høyttalere. Han hadde derfor full kontakt med dette damemennesket som viser deg veg via google maps. Ikke helt presis, men vi fant hele tiden fram. Det må vel være et mål å få seg tom-tom på øret, tenker jeg… Det kan være hyggelig å småprate når man tøffer av gårde på små veger, men i full fart på motorveiene, er det lite man oppfatter uansett. Vi får seg om det bedrer seg med bedre utstyr.
  4. Selv om dette var min andre tur til Tenerife på en uke, var jeg ikke kjent. Man blir ikke lokalkjent av å mellomlande på en flyplass… Vi var derfor helt avhengige av GPS. Den førte oss til La Laguna, der vi hadde booket “det” hotellet for to døgn. Vi måtte gå både en og to ganger rundt kvartalet før vi fant noe hotell, og i mellomtiden hadde jeg prestert å legge fra meg reisemappa med pass og papirer. Jeg ble nesten hysterisk! Men fant den heldigvis igjen. Hotellet var 4 stjerners, akkurat som det i Agaete (Puerto de las Nieves). Rommet var stort. Det var det. Verken frokost eller ekstratilbud kunne måle seg med SPAet (med gratis tilgang til basseng) i Puerto de las Nieves.
    Byen var kjempefin, og vi koste oss virkelig. Mandag skulle være den store utfluktsdagen, men den opprant med regn… Akk, igjen, altså! Hva gjør man da? Vi fant ut at det beste var å utforske kollektivtransporten. Det er jo noe vi ellers alltid gjør på våre reiser. Vi fant rutebilstasjonen. Vi spurte i luka, etter buss til Orotava, og fikk beskjed om at den skulle gå om fem minutter. Vi møtte opp på bussen – neida, den gikk ikke til Orotava. Etter et par forsøk til uten å finne noen buss som gikk til Orotava, vurderte vi situasjonen som så stabil, at vi ville forsøke oss på motorsykkelen likevel….
    IMG_2696
    – Ut på tur, aldri sur!

    Turen til Orotava var kjempefin! Den tok ikke mer enn 30 minutter, på motorvei nær sjøen på vestsiden av øya. Etter sightseeing og lunsj, bestemte vi oss for å ta en mindre veg oppi fjellene, og kanskje over til Güimar, der Tor Heyerdahl har satt sine spor med pyramidebygging etc. Vi tok fatt, men møtte duskregn og tunge skyer. Å snu er ingen skam, så vi tok oss tilbake til La Laguna. Dette var mandag 12. oktober, som er en av Spanias to nasjonaldager. Man feirer Cristopher Colombus, eller Cristóbal Colón, som han heter på spansk. Dagen kalles ellers både Día de Hispanidad og Día del Pilar. Altså var det meste stengt. Vi samtalte oss gjennom ettermiddagen, og avsluttet dagen med middag på en lokal restaurant.

  5. Avreise var allerede tirsdag. Da hadde vi tenkt å surre rundt i Santa Cruz i det dårlige været… Men denne dagen opprant med strålende solskinn. Vi tok derfor hjelmene på og satte av gårde til Güímar. Vi nådde dit, og forsøkte å finne pyramidene. Konsentrasjonen ble nok litt forstyrret av voldsomme, svarte skyer. Vi liker dem ikke, spesielt i kombinasjon med motorsykkel. Igjen snudde vi, dro ned til sjøen, fikk oss en cola zero og kunne studere de innfødte, før vi dro tilbake til Santa Cruz og fergen. Det var for øvrig et kapittel for seg… Det sto INGEN skilt om hvor vi skulle kjøre. Det ble derfor ganske stresset, men vi nådde det!
    IMG_2698
    – Kjekt med tohjuling i bytrafikken, og andre trafikanter viser respekt.
  6. Jeg har lært meg å like fart på motorvegene. Det går mellom 90 og 100 nå. Kanskje skal vi komme så langt at vi fyller fartsgrensen helt til 120. Hvem vet? Kanskje skal vi også med tiden investere i gore tex bukser, som gjør at vi kan komme oss tørrskodde fram i all slags vær.
Del dette:
18 des

London etter 37 års fravær

Du verden, som tiden flyr!

Sist jeg var i London, var i lærerskoletiden på slutten av 70-tallet. Anslagsvis i 1978. Altså en ganske stor mengde år siden.

Vi bestemte oss i oktober, for London i desember. Julestemning på hvert hjørne, tenkte vi.

Vi valgte oss midten av desember. Og ankom Englands hovedstad fredag den 13. Det var ikke mye som gikk feil den dagen. Kanskje bare det faktum at Sørensen manglet sin koffert på Gatwick. Vi måtte overlate våre håndkofferter til lasterommet av ukjent årsak da vi sjekket inn med Monarch, nettopp fredag 13. Min koffert kom ganske raskt. Sørensens uteble. Jeg påpekte en koffert som lignet hans, men, neida, det var ikke hans!

Etter å ha sett denne look-a-like kofferten 5 ganger på båndet  bestemte Sørensen seg for å ta den resolutt av, og sjekke om det var noen personalia gjemt. Det måtte jo være noen som hadde forbyttet koffert!

Stor var overraskelsen da denne passasjerens koffert hadde akkurat samme innhold i lommen på forsiden som Sørensen sin….

Neste utfordring var tog til London sentrum. Det gikk helt glitrende!

Vi sjekket inn på vårt Apex Temple Hotel etter å ha spasert noen hundre meter fra togstasjonen Blackfriars.

Nydelig, myk seng! Terningkast 6
Nydelig, myk seng! Terningkast 6

Hotellet var strålende! Makan til seng har vi vel aldri opplevd utenfor Casa JaSol! Sentralt med diskret service døgnet rundt.

Vi bodde altså midt i Temple-bydelen. Her holder de fleste av Londons advokater hus.  Vi følte oss ganske trygge! Mange flotte bygninger, som det er i London, også i dette kvarteret.

Elefanten passet på inngangen vår
Elefanten passet på inngangen vår

Fredag kveld ruslet vi rundt for å finne egnede steder å sitte med. Londonerne holder julebord akkurat på lik linje med nordmennene! Og dette var helgen! Vår Fleet street  var stappfull av reinsdyrkledde og engler som skulle ut og feire.

Etter å ha forkastet en del alternativer, ble det til slutt en ekte pub med fish ‘n chips etc. I et spetakkel lydmessig uten videre.

Vi hadde utsikt til St. Pauls katedralen med en gang vi trådte ut i Fleet Street utenfor hotellet. Litt urolig, men magisk bilde!
Vi hadde utsikt til St. Pauls katedralen med en gang vi trådte ut i Fleet Street utenfor hotellet. Litt urolig, men magisk bilde!

Sørensen var litt fornærmet over at vi returnerte til hotellrommet allerede rett etter klokken 21 lokal tid…

Lørdag opprant med fornyet energi etter en god natts søvn i den deilige sengen. Det betyr millioner for undertegnde!

Vi satset på Hyde Park i første omgang. Der var det Winter Wonderland, og vi lot oss drive med i køen… Etter en passende omgang oppsøkte vi Speakers Corner. Der hadde undertegnede forberedt en tale (ja, særlig!!). Men vi fant da aldri noe egnet sted! Det var en gruppe mennesker der på stedet som spilte inn en prank-film. Vi gjennomskuet dem raskt, og lo ikke med…

Noen var håpløse, andre var nesten håpløse... Vi holdt oss på trygg grunn!!
Noen var håpløse, andre var nesten håpløse… Vi holdt oss på trygg grunn!!

Vi tok bussen på lykke og fromme, og gikk av ved Harrods. Der har jeg vært før. For snart 40 år siden. Det var noe helt annet nå. Praktfulle vinduer!

Sørensen hadde ett ønske for turen, og det var å oppsøke en pub i Camden – Brewerdog Bar. Vi fant denne baren, og koste oss i flere timer. Imponerende av et helt nytt bryggeri å gjøre det så sterkt i det engelske markedet.

Kveldens middag ble fortært på en fransk restaurant. Utbyttet var sånn middels.

Søndagen opprant, og man skulle hjem. Men det var da noen timer til! Så vi tok apostlenes hester i bruk og travet mot Covent Garden. Morsomme boder, med det ble mer og mer folk!!!

For første gang i Covent Garden! Magisk!
For første gang i Covent Garden! Magisk!

Plutselig, i en sidegate inne i markedet, trer de fram, badekåpene over alle badekåper!

For å gjøre en lang historie kort – jeg kjøpe en! Harliga London!

Hjemreisen sto for tur. Vi tok en brunch rundt Covent Garden, og deretter toget til Gatwick.

Der opplevde  vi over en times forsinkelse på veg hjem. Kjempeteit! Og da vi ankom Casa JaSol hadde hovesikringen gått… Grrrrr.

Men turen var fin!

Del dette:
7 aug

En langhelg i Dublin

– Det var hva vi fikk til av sommerferieutskeielse utenlands i år. Ikke dumt i det hele tatt! Irland har vært et reisemål vi har drømt om. Denne helgen fikk vi en smakebit, som ga mersmak. Bli med på en rundtur i Dublin.

Vi hadde egentlig tenkt oss til nord i Spania i sommer. I slutten av august. Men så fikk jeg jobb på den norske skolen, og må dermed forholde meg til ferier og arbeidsdager der. Fryd og glede!

Med full oppakning av barnebarn og datter (min) og svigersønn, samt at Sørensen har hatt mye å gjøre på golfbanen, som sedvanlig er på sommeren, anså jeg ferieturen som tapt…

Vi fant en åpning. En langhelg. Til Dublin. Wow! Vi angrer ikke!

Ryanair er et uunngåelig valg når man skal til Irland. Denne flighten var helt upåklagelig. Til og med maten var god! Jeg mistenker dog O’Reilley for å tulle med tidene. Han setter dem såpass fleksibelt at man er nødt til å komme for tidlig… Helt greit når man først er på tur!

Hotellet var sjarmerende! Schoolhouse Hotel i en stille forstad, med bussforbindelser.

Komfortable senger, god frokost og hyggelig betjening. Hva mer kan man ønske seg av et hotell?
Komfortable senger, god frokost og hyggelig betjening. Hva mer kan man ønske seg av et hotell?

Med tredagers kort på Dublin-bussene og hyggelig informasjon fra medpassasjerer eller andre, dro vi i veg på vår første oppdagelsesreise i den irske hovedstaden etter en god natts søvn på vårt drømmehotell.

Mange av husene var pyntet vakkert, særlig pubene.
Mange av husene var pyntet vakkert, særlig pubene.
Levende musikk gjør seg på ekte puber. Stemningen var høy allerede tidlig på dagen fredag.
Levende musikk gjør seg på ekte puber. Stemningen var høy allerede tidlig på dagen fredag.

Temple Bar er den sagnomsuste puben i Dublin. Hele området heter for øvrig Temple Bar, og inneholder mange småbutikker, puber og restauranter. Vi ilte rett dit, og Sørensen fikk sin første Guinness. Jeg foretrakk stort sett cola light på turen. Av og til avbrutt av et glass rødvin eller et glass Kilkenny.

Guinness smaker best i Irland!
Guinness smaker best i Irland!

Fredag var også tiden for å oppsøke nettopp Guinness-bryggeriet. Der var det omvisning for de spesielt interesserte. Jeg fant det mer interessant å hvile mitt legeme, så Sørensen dro inn i de mørke kjellere uten meg. Han var godt fornøyd, og hadde blant annet lært kunsten å tappe Guinness. Det skal ikke gjøres som med andre øl-sorter. Nyttig å ha på cv-en…

Etter en god og lang siesta på hotellet, inkludert en rosévin med isbiter, dro vi av gårde med buss nummer 7 igjen. Denne gang med The Church som mål. Dette er rett og slett en kirke som er tatt over av en restaurant. Nede er det pub, og siden vi ikke hadde bestilt bord, måtte vi vente litt der før vi kunne stige opp på galleriet.

Bildet er tatt nede fra baren i The Church.
Bildet er tatt nede fra baren i The Church.

Det ble et fantastisk måltid. Sørensen hadde en fornydelig and til forrett, mens jeg spiste gravet laks. Det var så lite, men du verden, så godt!

Gravet laks - lite, men godt!
Gravet laks – lite, men godt!

Etterpå ble det lammefilet på meg og biff på Sørensen. En god rødvin smakte godt til. Det var forholdsmessig rimeligere med en flaske rødvin i stedet for å kjøpe glass, faktisk. Vin er ikke tingen i Irland. Vi valgte spansk vin, for øvrig…

Lørdagen opprant med strålende sol. Vi var heldige med været. De regnskurene som innfant seg, dalte ned mot bakken mens vi var innendørs.

Klar for flere typiske irske drikkevarer.
Klar for flere typiske irske drikkevarer.
400 euro er den uansett ikke verdt!
400 euro er den uansett ikke verdt!

Denne dagen var det klart for nok et museumsbesøk – denne gang på Old Jameson Destillery. Igjen valgte Sørensen å bli med på tokt i de indre gemakker, mens jeg valgte shoppen og finværet ute. Denne gangen var han med på whiskey tasting. Han måtte kjenne forskjell på en Jack Daniels, en single malt whisky og Jameson. Barneskirenn for whisky-kjenneren Sørensen!

Vi hadde bestemt oss for å spise lunsj på Elephant Castle. Der er kyllingvingene spesielt berømte. Sørensen valgte dette, mens jeg ønsket en omelett for dagen. Kyllingvingene var visst utrolig gode og spicy. Det var stinn brakke, og god stemning blant gjestene.

Det ble litt vindusshopping i byens handlegater før vi igjen vendte tilbake til hotellet for en hvil.

Kveldens middag ble inntatt på Bull & Castle, etter anbefaling. Maten her ble en skuffelse i forhold til kvelden før. En ordinær entrecote, med kald bernaise (som ikke var i nærheten av den som produseres i Casa JaSol). Salaten var utrolig god! Og vi unngikk poteter denne gangen.

Vi dro hjem til hotellet og hang litt i baren, der det var en fyr som sang. Forholdsvis tidlig gikk vi til sengs, og våknet søndag morgen til busstreik. Vi hadde mistanker, så vi hadde en plan B. Den gikk ut på å tilbringe formiddagen i loungen på hotellet, for deretter å ta drosje til flyplassen. Det ble slik. Drosjeturen tok ekstra lang tid, fordi det skulle være et storoppgjøre på fotballstadion. Da bussene sto, måtte folk ta til apostlenes hester. Dette sinket en irritert, men dog hyggelig, sjåfør.

Rundt 100.000 tok seg råd til å dra på fotballkamp søndag. 35 euro for billetten er ganske dyrt i et kriserammet Irland.
Rundt 100.000 tok seg råd til å dra på fotballkamp søndag. 35 euro for billetten er ganske dyrt i et kriserammet Irland.

Irland har vært i dyp krise, som Spania. Alt var mye dyrere der enn her. Vi lot oss fortelle at gjennomsnittslønnen lå rundt 10 euro. Det var før skatt var trukket. Det vil si at de ikke tjener mye mer der enn her. Så med de prisene, må det være ille for mange. Nå tror jeg ikke at den jevne ire går på disse populære pubene så ofte, men de går på pub. Og en pint Guinness koster 4,50 euro. Det er altså mer enn en halv netto timelønn.

Vi har lyst til å reise tilbake, og da for å se mer av landet. Det grønne Irland. Det fikk vi ikke med oss denne gang.

Del dette: