Førstereis med forviklinger – men uten komplikasjoner
Så har vi vært på tur. Førstereis på to hjul i svingene, og ellers. Deler av høstferien gikk med, og turen gikk til Tenerife. For deg som enda ikke har vært på motorsykkeltur, kan det muligens være et par tips å plukke opp.
– Fred Olsen har fergetrafikk mellom Kanariøyene, og har raske båter og effektivt mannskap.
- Vi som bor i Syden tenker sjelden på været. Det er rundt 350 soldager her på Gran Canaria, og da vi skulle til naboøya, tenkte vi ikke i vær-baner i det hele tatt. Forskrekkelsen var derfor stor da vi sto opp til silende regn i Agaete søndag morgen. Vi hadde intet regnutstyr whatsoever! En nødløsning ble langtidslån av et lite håndkle fra hotellet, for å tørke av seter etc. Det fikk vi bruk for flere ganger, for å si det slik… Tenerife kan ikke skilte med soldager i samme antall som Gran Canaria, tydeligvis. Det kom en skur rett som det var. Tunge, mørke skyer hang dessuten nedover fjellsidene hele tiden. For oss noviser var det nok til å bli skeptiske.
– Det så ikke akkurat lovende ut da vi la ut på fergetur i øsende regnvær. - Båt fra Agaete til Santa Cruz er en fantastisk rask og effektiv måte å hoppe på. Etter å ha sjekket inn, var det bare å vise pass både på tur og retur. Båten tar fra mellom 60 og 80 minutter, avhengig av vindretning. Man sitter i gode stoler med utsikt til havet. Havet så helt flatt ut, men det var gode dønninger likevel. Ikke skremmende på noe vis, siden vi møtte dem forfra, og ikke fikk dem sidelengs. Fra Tenerife kan man øyhoppe videre. Det kommer vi til å gjøre en annen gang. Helt sikkert!
- Kommunikasjonsutstyr er faktisk både nyttig og hyggelig. Det var blitt montert inn høyttalere og mikrofon i min nye hjelm. Den var på ingen måte bygget for dette utstyret. Resultatet var at jeg satt med nedbrettede ører i over en time. Det var temmelig smertefullt, om jeg selv må si det. Hele greia ble derfor avmontert i min hjelm. Sørensen har en annen type hjelm, med plass til høyttalere. Han hadde derfor full kontakt med dette damemennesket som viser deg veg via google maps. Ikke helt presis, men vi fant hele tiden fram. Det må vel være et mål å få seg tom-tom på øret, tenker jeg… Det kan være hyggelig å småprate når man tøffer av gårde på små veger, men i full fart på motorveiene, er det lite man oppfatter uansett. Vi får seg om det bedrer seg med bedre utstyr.
- Selv om dette var min andre tur til Tenerife på en uke, var jeg ikke kjent. Man blir ikke lokalkjent av å mellomlande på en flyplass… Vi var derfor helt avhengige av GPS. Den førte oss til La Laguna, der vi hadde booket «det» hotellet for to døgn. Vi måtte gå både en og to ganger rundt kvartalet før vi fant noe hotell, og i mellomtiden hadde jeg prestert å legge fra meg reisemappa med pass og papirer. Jeg ble nesten hysterisk! Men fant den heldigvis igjen. Hotellet var 4 stjerners, akkurat som det i Agaete (Puerto de las Nieves). Rommet var stort. Det var det. Verken frokost eller ekstratilbud kunne måle seg med SPAet (med gratis tilgang til basseng) i Puerto de las Nieves.
Byen var kjempefin, og vi koste oss virkelig. Mandag skulle være den store utfluktsdagen, men den opprant med regn… Akk, igjen, altså! Hva gjør man da? Vi fant ut at det beste var å utforske kollektivtransporten. Det er jo noe vi ellers alltid gjør på våre reiser. Vi fant rutebilstasjonen. Vi spurte i luka, etter buss til Orotava, og fikk beskjed om at den skulle gå om fem minutter. Vi møtte opp på bussen – neida, den gikk ikke til Orotava. Etter et par forsøk til uten å finne noen buss som gikk til Orotava, vurderte vi situasjonen som så stabil, at vi ville forsøke oss på motorsykkelen likevel….
– Ut på tur, aldri sur!Turen til Orotava var kjempefin! Den tok ikke mer enn 30 minutter, på motorvei nær sjøen på vestsiden av øya. Etter sightseeing og lunsj, bestemte vi oss for å ta en mindre veg oppi fjellene, og kanskje over til Güimar, der Tor Heyerdahl har satt sine spor med pyramidebygging etc. Vi tok fatt, men møtte duskregn og tunge skyer. Å snu er ingen skam, så vi tok oss tilbake til La Laguna. Dette var mandag 12. oktober, som er en av Spanias to nasjonaldager. Man feirer Cristopher Colombus, eller Cristóbal Colón, som han heter på spansk. Dagen kalles ellers både Día de Hispanidad og Día del Pilar. Altså var det meste stengt. Vi samtalte oss gjennom ettermiddagen, og avsluttet dagen med middag på en lokal restaurant.
- Avreise var allerede tirsdag. Da hadde vi tenkt å surre rundt i Santa Cruz i det dårlige været… Men denne dagen opprant med strålende solskinn. Vi tok derfor hjelmene på og satte av gårde til Güímar. Vi nådde dit, og forsøkte å finne pyramidene. Konsentrasjonen ble nok litt forstyrret av voldsomme, svarte skyer. Vi liker dem ikke, spesielt i kombinasjon med motorsykkel. Igjen snudde vi, dro ned til sjøen, fikk oss en cola zero og kunne studere de innfødte, før vi dro tilbake til Santa Cruz og fergen. Det var for øvrig et kapittel for seg… Det sto INGEN skilt om hvor vi skulle kjøre. Det ble derfor ganske stresset, men vi nådde det!
– Kjekt med tohjuling i bytrafikken, og andre trafikanter viser respekt. - Jeg har lært meg å like fart på motorvegene. Det går mellom 90 og 100 nå. Kanskje skal vi komme så langt at vi fyller fartsgrensen helt til 120. Hvem vet? Kanskje skal vi også med tiden investere i gore tex bukser, som gjør at vi kan komme oss tørrskodde fram i all slags vær.
