16 mar

Jeg sier det igjen – spansk administrasjon!!!!! :-(

Helt siden jeg søkte om alderspensjon ved trygdekontoret i Vecindario i november, har jeg undret meg over hvorfor spansk, eller i hvert fall canarisk, offentlig administrasjon ligger så langt bak en normal verden.

– jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte…

Jeg har tidligere hatt mine utbrudd i sakens anledning. Den gangen gjaldt det saksbehandling generelt. Denne gangen gjaldt det mulighet for å kunne ordne diverse ting på nett. Det er skjedd endringer i lovgivingen de siste månedene som skal gjøre den offentlige forvaltningen mer publikumsvennlig. Eller «publikumsvennlig». Først var jeg nede på det lokale trygdekontoret, for jeg hadde hørt at man måtte ha en «clave» for å kunne komme innenfor forhenget på siden. Men, neida! Det var ikke nødvendig! Jeg kunne skifte adresse og gjøre alt mulig rart uten noe passord så lenge jeg var registrert der med epost og mobiltelefon.

Da jeg kom hjem, ville jeg selvfølgelig teste ut dette. Var det virkelig blitt så enkelt?

Selvfølgelig ikke!

Jeg klikket på det alternativet som het «uten elektronisk sertifikat eller clave». Da kom jeg til denne siden:

Dette gedigne offentlige selskapet som har omtrent samme funksjon som NAV i Norge, altså tjenester fra vugge til grav, har konfigurert nettstedet sitt feil!!!! Jeg blir målløs! Dermed var den muligheten rett og slett utelukket.

På alle områder jeg forsøkte meg på, var det ellers nødvendig med en clave. Ok, tenkte jeg. Clave skal det bli! Jeg surfet meg fram til en side der man ved å gi noen opplysninger kunne få denne tilsendt. Jeg gikk i gang, og sendte inn. Nå gjenstår det å se når, eller om jeg får en kode i retur, som lovet på skjemaet jeg fylte ut. I november var det ikke mulig å få denne claven tilsendt elektronisk. I hvert fall i følge saksbehandleren der. Men jeg fikk jo ikke all verdens tiltro til henne, da, siden jeg måtte fortelle henne at det var korrekt at jeg, selv om jeg er norsk, skal framsette søknad om pensjon i landet jeg bor. Så, joda.

Har du noen erfaringer fra det spanske byråkratiet på lager?

 

Del dette:
24 jul

Jippi! I dag gikk nesten alt bra!

Du husker kanskje at jeg skrev om byråkrati i Spania og om hvor eitrende sint jeg blir på meg selv når jeg ikke har nok ord til å gjøre meg forstått?

– Har man penger og humør, går det meste bra til slutt

I dag gikk det meste glatt. Vi skulle hente bostedsbevisene våre, og søke om reisesertifikat.

Ingen kø. Ny mann i skranken fortalte at vi måtte betale våre gebyrer etter hva vi skulle bruke disse sertifikatene og bevisene til.

Har du bruk for leiebil for å la deg betjene av spansk byråkrati eller annet? Klikk her.

I alt fem stk. Ble betalt i automat, og vi takket oss selv for at vi ikke bare hadde en ny ti-euro seddel. Den tar ikke maskinen. Det er mange automater som ikke tar den nye ti-euroen for øvrig.

Etter betaling fikk vi bostedsbevis OG reisesertifikat. Alle sorger ble slukket på det kontoret.

Full av selvtillit og optimisme dro vi videre til Centro de Salud (legesenteret) for å få fastlege. Der var det ny kø. Vi hadde nummer 26, mens nummer ni ble ekspedert da vi satte oss.

Endelig vår tur. Jeg leverte inn padron (bostedsbevis), residencia og arbeidskontrakt med trygdenummer på. Jeg ba tynt om å få en fastlege som kunne litt engelsk. Det er så mye bedre, må jeg innrømme. Det er så godt at vi kan gå over til engelsk når mine spanske gloser har tatt slutt.

Jeg fikk mitt Centro Salud-kort, påført fastlege Oscar. Yey!!!

Verre var det med Sørensen. Som ikke er ansatt og som har lagt ned firmaet sitt, fordi han nå er pensjonist. Det var en verre nøtt å knekke. Her til lands aksepteres det ikke at man er pensjonist som 62-åring. Mange og lange prosedyrer må til, og han må betale sine trygdeavgifter, 60 euro per måned fram til han er 65 år, som for tiden er spansk pensjonsalder.

Nja… Er dette så lurt? Han er jo ikke syk, Sørensen. Skulle han bli akutt syk, er han dekket, selvfølgelig. Men til andre, ikke akutte ting, kan han, de gangene det eventuelt måtte være aktuelt, gå til privatpraktiserende lege. Han kan betale temmelig mye der, og enda spare penger.

Vi får tenke oss om, og så får han skaffe seg en god rådgiver, som kjenner både norske og kanariske forhold over sommeren. I tiraden fra ekspeditøren i informasjonen på helsesenteret kan det ha gått meg et par ord hus forbi…

Men det meste gikk bra, altså.

Her kan du lese om mine tidligere frustrasjoner: Jeg er eitrende sint og Spansk byråkrati i sommervarmen 

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
7 jul

Spansk byråkrati i sommervarmen

Hvis noen har levd i den tro at alt fungerer likt samme hvor i det spanske territoriet du befinner deg, kan jeg herved avkrefte det. Det er en god stund siden jeg kunne ha gjort det, faktisk. Ble i dag påminnet om at byråkrati på sitt mest sendrektige er utålelig uansett. Og calima med stillestående luft og varme grader hjelper ikke på…

Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.
Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.

Når man bosetter seg i en spansk kommune over tid (faktisk om du oppholder deg mer enn tre måneder om gangen), skal du søke om bostedsbevis. Det er noe du vanligvis får utstedt over disk når du har med deg de nødvendige papirene. Sånn var det da vi flyttet til Torrevieja i sin tid, da vi flyttet til Mogán kommune i januar, og sånn trodde vi det ville bli når vi skulle melde oss inn i manntallet i San Bartelomé de Tirajana, der vi nå bor.

Har du bruk for leiebil? Kankje for å finne offentlige kontorer i Spania eller andre land? Klikk her.

NEI DA! Vi stilte oss i riktig kø med en gang, og kom etter 20 minutter fram til saksbehandler. Vi burde jo allerede der ha skjønt at dette var noe spesielt. Bare én? Som skulle betjene alle? Og ganske riktig. Vi fikk beskjed om at vi måtte dra hjem og fylle ut noen skjemaer, for så å vende tilbake med kopi av pass og det meste av papirer vi har ervervet gjennom ni år i Spania.

Sørensen hadde bestemt seg for at vi skulle få dette unna i dag, så vi returnerte mens svetten silte, fem minutter før stengetid. Ingen kø, og jeg leverte stolt alle våre kopier. I farger. Damen sorterte og stiftet sammen bunker, og det begynte å se lovende ut.

– Ta med dette bort der, pekte hun.

Vi gikk raskt bort, leverte papirene, og fikk dem stemplet.

– Jaha. Hva skjer nå? Hvor skal vi nå, spurte jeg enfoldig.

– Señora! Dere har levert en søknad. Kom tilbake om ti dager!

– Jamen, hva med reisesertifikatet? (Dette er noe vi som bor på en spansk øy blir velsignet med. Et sertifikat som gjør reiser til fastlandet og andre øyer rimeligere. Faktisk helt ned til halv pris) Vi trenger det raskt!!

– Det får dere når bostedsbeviset er i orden. Om ti dager!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vi vet at her er ti dager mer enn ti dager. Ti dager er ti ARBEIDSDAGER. Det skal holde hardt at alt er i orden til vi skal reise med ferge over til fastlandet 25. juli. Ti dager kan faktisk også overstige ti arbeidsdager. Om vi er riktig uheldige.

Dette kan bli en liten føljetong… Og en annen dag skal jeg fortelle hvordan det kan gå når man vil forsøke å få seg fastlege.

—————————————————————————————————————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

8B157471-D023-46D1-913A6F91803D1053-40102A79-4A29-4DC3-A27F29B9BC295F87

Del dette:
30 okt

Jeg skulle bare ha en ny telefon…

12.10.12 Et veritabelt uvær på golfbanen rammer en åpen veske, og dermed min iPhone 3. Etter en time virket den, etter to timer var den svart. Helsvart.

Det er en sånn en jeg kanskje får, om en tid…

13.10.12 Jeg oppsøker et par butikker for å kjøpe den nye iPhone 5. Ingen har den, men jeg blir enig med Phone House på Zenia Boulevard om å kjøpe en 4S i stedet. Det skal bare porteres fra MasMovil til Orange først…

24.10.12 For å gjøre en lang historie noe kortere. Phone House er gitt opp. MasMovil nekter å oppgi tilstrekkelige data til at portering er mulig. Jeg oppsøker derfor Milar. Der kan jeg får skiftet hele regimet fra Orange ADSL, fastlinje og få mobilabonnement med gratis surfing, ringing, SMS-ing, og jeg vet ikke hva – for rimeligere peng enn vi har i dag. Joda, go for it!

– Naj… Det tar 8 uker da, før skiftingen er gjennomførbar.

Javel, så lenge vi har linje fra før, er vel ikke det noe problem.

– Det tar noen dager da, før du kan få mobiltelefonen din, mest fordi du ikke er spansk. Da må man sjekke alt mye bedre. Så det tar noen dager til…

29.10.12. I dag gikk jeg innom Milar. Tenkte at nå var alt sikkert i orden så jeg i hvert fall kunne få min HVITE iPhone 4S, som jeg var interessert i. Næsj! Jeg måtte betale 300 € i depositum for at skiftet fra Orange til Movistar kunne skje. Og da måtte jeg betale i Santander bank og fakse bekreftelsen etterpå…

I Santander kunne de ikke utføre jobben, fordi den måtte skje mellom to datoer i måneden, og dertil tidlig på morgenen, og det var slett ikke denne dagen!!! MEN jeg kunne betale fra nettbanken min!!!

Jeg gikk hjem og betalte, jeg da. Og sendte bekreftelse til Milar. Sendte nok en mail til dem for å be om bekreftelse på at min betaling var ok.

Da jeg ikke hørte noe, dro jeg innom Milar i kveld. Joda de hadde sett mailene mine, men de hadde jo ikke hørt noe fra selveste Movistar, så da var det ingen vits å informere meg.

Av hensyn til blodtrykk og den alminnelige fredstilstand i casaen, kommer jeg ikke til å nærme meg Milar før de ringer meg. Kanskje en gang på nyåret?

I mellomtiden har jeg en svart telefon, som fungerer. Det vil si at folk kan ringe meg. Når jeg er på 4-ern har jeg nytt nummer. For 4. gang etter at jeg flyttet til Spania. Yohooo!!!

Oppdatering

2.11.12 Dette har skjedd siden sist: På onsdag fikk jeg oppringing fra Milar om at de hadde fått inn noen iPhone 5, og at de ville tilby meg den ene, siden jeg hadde hatt så mye trøbbel…

Jeg sa JA TAKK!

I dag fikk jeg SMS fra Movistar om at det gikk framover med søknaden om overførsel til dem, og at jeg burde ta kontakt med «punta de venta» – altså butikken, eller Milar, som den nå er kjent som. Jeg så gjorde. Men det var jo ingen ting å hente der i dag heller. Det var jo helligdag i går, og siden det var fredag i dag, hadde jo mange tatt fri, inklusive de i Movistar.

Jeg kjenner jeg er blitt nesten apatisk. Da Gina – ja vi er blitt på fornavn nå – ville finne et nummer til meg, bare godtok jeg det første og beste. Men, neida, det ville ikke hun. Så fant hun et fin nummer, som jeg husket med en gang.

Kanskje får jeg telefonen min på mandag. Det begynner å dra seg mot en måned med svart telefon nå…

6.11.12

I dag ble dagen. Jeg dro liksågodt og hentet min iPhone 5. Den var enkel å kle opp. Sørensen sukket oppgitt over at jeg ikke trengte hjelp til noe annet enn å sette på plass sim-kortet.

Du verden, så kjekt det er å ha telefon man kan se displayet på! Og så er det et par finesser til…

Del dette:
18 jun

Telenor er et funn i forhold til storebror Telefonica

For andre gang på et halvt år mistet vi telefonlinje og internett i går morges. Ganske katastrofalt for en journalist som skal forholde seg til deadlines og redaksjoner i Norge og ellers.

Første gang det skjedde var i januar. Beløpet vi skulle betale var ikke trukket fra kontoen vår. Det vil si at telegiganten ikke hadde tatt seg bryet med å sørge for at vårt «nye» kontonummer ble med inn i 2011. Selv om det hadde vært der halve 2010 også.

I Spania er det nemlig slik at man må inngå avtale om direkte trekk på telefon, strøm, vann, forsikringer og slikt. Ikke noe galt i det, så lenge de får med seg endringer i kontonummer hvis det skulle skje.

I går skjedde det altså igjen. Jeg strenet ned i banken for å høre hvorfor fakturaene ikke var trukket. Den tyggegummityggende damen som fant det nødvendig endelig å ekspedere meg når det ikke var noen annen råd, trakk på skuldrene og visste ingen ting. Hun gikk til nød med på å sjekke gjennom kontoen for å se når det var trukket sist. Det var i mars.

Jeg hadde med meg fakturaene og det dreide seg om nesten 200 €. Jeg kunne godt betale i banken der, men det var lurt å ringe Telefonica først, mente hun. Om hun kunne gjøre det? Næsj, hun måtte ta seg av kundene…

For å gjøre en lang historie kort. Telefonica kunne bekrefte at alt var betalt. Det manglet bare et lite beløp på 8,51 €. For hva?? Nei, det visste de ikke.

På postkontoret kan man betale slikt. Det går da en automatisk melding til Telefonica. I løpet av en time eller to er alt oppe og går igjen.

Fremdeles er det nesten 200 € vi ikke har betalt Telefonica. Er det du som har betalt dem???

Og dere i gamlelandet klager over at Telenor har problemer? Hoho!!

Del dette:
16 jan

Om å skille snørr og barter

Maria Amelie – den russiske gratispassasjeren – har delt Norge i to. Hennes vesen, kompetanse og situasjon har fått folk til å gå mann av huse for å få henne til å bli. Som flyktning? Eller hva?

Saken er et typisk eksempel på norsk engasjement. Det er en voldsom mobiliseringsevne for saker man tror på, eller saker man blir fortalt at man tror på. Jeg har ikke sett maken til massesuggesjon på lang tid.

Jenta har altså oppholdt seg ulovlig i Norge over mange år. Vært en snylter, for å si det hardt og brutalt. Hun har ikke bidratt til fellesskapet ved  å betale skatt, noe vi ellers er så opptatt av. Hun kan jo ikke ha gjort det – hun er her ulovlig.

Damen med høy kompetanse og skarp penn er et typisk eksempel på hvem som ville kunne få arbeidsinnvandringstillatelse uten problemer. Hvorfor gjør hun det ikke på den måten?

Nå hausses det opp en stemning av en annen verden, som om livet skulle være forbi hvis hun må reise tilbake til Kaukasus. For en periode.

En merkelig sak.

Mens andre, som sendes ut av landet hver eneste uke på grunn av ulovlig opphold, får aldri noe demonstrasjonstog med seg. De har ikke gjort seg bemerket tilstrekkelig på den offentlige arena. Og har sånn sett ikke gjort seg «fortjent» til det.

Hvor er logikken?

Jeg ønsker Maria Amelie velkommen til Norge, jeg. På ordentlig vis. I likhet med andre som kan forsørge seg selv via arbeid. Dette gjelder arbeidsinnvandring. For min del kan det også godt løses litt opp i reglene slik at hun kan søke om arbeidstillatelse mens hun er her. Unødvendig tungt byråkrati vil vi ikke ha.

De som fortjener asyl skal også få være her.

 

Del dette:
4 nov

Byråkratisk utvikling

I dag har man søkt om fornying av europeisk helsetrygdekort per Internett! Bare for et år siden var dette utenkelig. Vanlig prosedyre har vært å møte opp grytidlig i Orihuela (for vårt vedkommende) for å stille seg i kø, trekke lapp, og håpe på at man får snakke med en saksbehandler før den tilmålte tiden for dagen er omme.

Vi fikk brevet fra Seguridad Social i posten for kort tid siden. Med beskrevet framgangsmåte. Etter å ha fylt ut nødvendig informasjon i søknadsskjemaet fikk jeg mail. Hvis kortet ikke var ankommet innen ti dager, måtte jeg ta kontakt slik og slik. Det gjenstår selvfølgelig å se om kortet kommer som det skal. Men jammen tror jeg det….

Jeg vet at man i Norge har kunnet søke om dette på nettet i mange år allerede. At vi nå kan gjøre det samme i Spania er fantastisk! Det kommer seg!

Del dette: