21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
7 jan

Despedida es morir un poco

Å skilles er å dø litt – vi pakker ned, kaster, gir bort, og pakker med oss.

Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!
Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!

Etter nesten ni år er det ganske mye vi overhodet aldri har skjenket en tanke, men som _måtte_ med da vi flyttet til Spania.

Nå skal huset leies ut, og vi skal avprivatisere det. Samtidig skal vi leve i seks måneder et annet sted. Uti Atlanteren på en holme. En merkelig situasjon.

Jeg har alltid hatt holdningen at der jeg bor, der er hjemme. Jeg er spent på om det holder denne gangen også. Jeg skal tross alt ikke ha med meg spisebordet, som har fulgt meg i 15 år. Enn si glass, gjenstander, bilder og annet, som har fulgt meg i 50 år, kanskje.

Kasting og bortgiving av klær har gått greit. Smoking, svartdress og en hel haug med annet, som tilhørte helt andre størrelser er forsvunnet fra skap og skuffer. Til glede for andre.

At jeg skal ta fatt på undervisning i fagområder jeg trenger å sette meg inn i, er fortsatt litt fjernt. Norsk. Det holder ikke å skryte av at man fikk 6 til eksamen artium, som det het den gangen. Men jeg tror det skal gå helt fint!

Nå er jeg mest bekymret for om jeg klarer å lære meg veien til skolen fra der vi skal bo. For går det som Sørensen planlegger, kommer han til å  frese rundt på en firehjuling, mens jeg skal manøvrere Mærsja på smale fjellveger (innbiller jeg meg), langt utenfor folkeskikken. Han skal veksle mellom nære og fjerne golfbaner, mens mitt eneste mål for dagene er Bjørn Lyngs vei 4. Enda mer skremmende er dog om det var JEG som måtte kjøre firehjuling. Jeg kom til å styre mot den første og beste skråningen (utenfor vegen, altså).

Det er verdt å merke seg at mens Sørensen  drømte om å futte rundt på en scooter da han skulle flytte til Spania i sin tid, er altså drømmen adskillig mer vidløftig nå.

Når sånne detaljtanker er over, gleder jeg meg. Til å oppleve noe helt annet. Andre naboer, annet landskap og annet miljø. Vi kommer til å bruke dette halvåret godt!

Og det beste er: hva som venter rundt neste sving er helt ukjent, foreløpig. Spennende å leve sånn – jeg som tidligere var totalt avhengig av forutsigbare rammer og fast inntekt.

Klar for nye eventyr
Klar for nye eventyr

Evig eies kun det tapte!

Del dette: