24 mar

10 tegn på at du befinner deg i et trygt ekteskap (kjærlighetsforhold)

Den verste forelskelsen er over, og forholdet er for lengst gått over i mange nye faser. Vi kjenner til det. Men kan det være at noen av disse påstandene er gjenkjennbare for flere?

Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.
Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.

 

  1. Han husker bursdagen din, og er helt klar for å gjøre noe spesielt utav dagen. Selv om han ikke har forslagene selv, er han fortsatt åpen. Du synes også det er koselig å gjøre noe spesielt ut av bursdagen hans. Forskjellen på dere er kanskje at du husker dagen hans av deg selv, mens han har den notert diskret, men tydelig  nok, i smarttelefonen sin…
  2. Dere synes begge at den andre er verdens beste reisefølge på tur. I årenes løp har dere tilpasset dere til hverandres ønsker og behov når dere er ute og reiser. Til og med hverdagslige særheter (les: geocaching, eller andre spesielle interesser) aksepteres til en viss grad når dere er på fremmede steder.
  3. Det går fint an å sitte på hver sin mac med hodetelefoner å se på/høre på det som er ditt/hans favoritt, uten å belemre den andre med det. La oss bare innse det – når man har nådd middagshøyden og så videre, kan det fort hende at man har utviklet egne særegenheter (les: geocaching eller andre spesialiteter), som man ikke trenger å utsette sin kjære for. Derfor er hodetelefoner en kjekk ting. MEN ikke hele tiden!
  4. Dere har utviklet en kollektiv latskap. Når dere er i en god prosess, sitter forslagene om å gå, til og med løpe (!) en tur, løst. Eller ta en sykkeltur, fjelltur, eller hva det skulle være. Når endorfinene har gått inn i hvilemodus, er felles latskap så utpreget at den er til å ta og føle på. Den varer helt til neste raptus med energiske øvelser settes i gang. Denne syklusen kan påvirkes, men det kan være at forholdet dere i mellom er så trygt at begge kvier seg for å avbryte kosen.
  5. Telepati ses ikke lenger på som noe overnaturlig. Hvor mange ganger har det ikke skjedd deg at du går og tenker på noe, og så kommer partneren med et forslag om akkurat det. Dette kommer under kategorien telepati. Og ikke at du er i ferd med å invadere tankene til mannen din. En naturlig følge av et langt samliv som har medført at dere til en viss grad vet hva den andre tenker og føler i gitte situasjoner. En kjekk sak!
  6. Man blir ikke oppfattet som uforskammet om man ikke kvitrer “god morgen” daglig. Er man litt taus om morgenen, så er man det. Man tilpasser seg tidspunkt på døgnet for de dype og inderlige samtalene. Hos oss kommer de som regel etter midnatt.
  7. Alt er ikke ute om man prumper høylytt. Selv som dame. Det å kunne prumpe i hverandres nærvær er på et tidlig stadium i forholdet helt utenkelig. Særlig for damer. Men når man sitter trygt og godt i det, er det helt greit å la det stå til. Men kun i tosomhet!!
  8. Det går an å ha forskjellige interesser uten at det blir sett på som en trussel. Det kan til og med være berikende. Men bare om man forteller litt summarisk fra egne ekspedisjoner og unngår alle detaljer (les: om geocaching). Drømmer for øvrig fortsatt om at vi kan lese høyt for hverandre om kvelden. Det hadde vært koselig det.
  9. Når man kommer opp i årene er man ikke så glad for overraskelser. Det kommer godt med når man har vært i et forhold over lang tid. Da er hverdagene best. De jevne, gode, gjentakende. Uten de store bølgetoppene eller bølgedalene. Og når man er i et forhold med en man er glad i, oppfattes ikke disse hverdagene som kjedelige.
  10. Med alderen innser man at man ikke kommer til å leve evig, eller ha hverandre livet ut. For oss har i hvert fall det resultert i at vi tidt og ofte samtaler om hvilke opplevelser vi ønsker å få til mens vi har hverandre. Og ikke utsette dem.

For lesere som ikke vet hva geocaching er: Det er et slags tidsfordriv der man med kart og kompass, eller GPS, leter etter totalt uinteressante og ubetydelige “skatter” som er gjemt rundt i trær og busker over hele verden. Sørensen har gjemt 30 stykker bare her i byen vi bor. Det sier seg selv at dette kun er noe for spesielt interesserte…

Har du flere punkter på lista? Eller kjente du deg igjen?

Del dette:
19 jul

Sørensen er min helt

Det er omtrent akkurat ti år siden jeg møtte Sørensen. Han skrev til meg:  “do you want to be my favorite waste of time”. Da var jeg solgt. Jeg som elsker ord.

Det finnes ingen bedre turkamerat på sykkeltur, fjelltur, golftur eller storbytur enn Sørensen!
Det finnes ingen bedre turkamerat på sykkeltur, fjelltur, golftur eller storbytur enn Sørensen!

Ja, vi skrev først. Internett var funnet opp, dog ikke Facebook. Men vi hadde våre metoder, vi som lette etter felles skjebner og felles trøst den gangen også.

Det ble bare de ordene der, med noen få tillegg. Skriftlig. Så møtte jeg opp.

Så spilte vi spill og spiste reker og pratet, og faktorenes rekkefølge var helt likegyldig. Etter noen måneder begynte det å bli seriøst.

Før det, var det min tur til å skrive (sms denne gang): “Har du lyst til å tilbringe litt kvalitetstid ved Middelhavet”?

Jeg var på jobb, og deretter ferie. I Frankrike.

Bruk booking.com neste gang du vil invitere din tilkommende på tur ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Sørensen møtte opp.

I løpet av noen måneder drøftet vi hvordan vi ønsket vår felles framtid. For å gjøre en lang historie kort, ble vi enige om å flytte til Spania. Jeg, som alltid hadde hatt fast jobb, var svært betenkt. Noe av betenkeligheten forsvant da vi begge solgte våre respektive leiligheter skyhøyt over takst. Vi kunne kjøpe hus i Spania og enda være gjeldfrie. Og det på et tidspunkt da prisene var på sitt høyeste i Spania.

Når man infiltrerer seg med noen på ekteskapelig vis i godt moden alder, kan det dukke opp mye rart. Man har tross alt ervervet en del uvaner selv underveis i livet. Sørensen har sin rettferdige andel. Jeg også, sikkert…

Det Sørensen først og fremst skal ha ros for er hans utrettelige fleksibilitet. Jeg har mye rart for meg når det gjelder livsinnstilling, kosthold og levemåte. Tenk deg en mann, godt oppe i 50-årene. Ikke veldig fleksible vanligvis. På mange måter er min Sørensen veldig fleksibel. Jeg har funnet ut at det først og fremst gjelder områder som han ikke har så veldig sterke meninger om. På andre områder, derimot, er det svært lite fleksibilitet å se. Når vi skal ut på tur, for eksempel, er det ikke bare å snøre sin sekk og spenne sine ski. Neida! Da skal fire, fem forskjellige tekniske innretninger innstilles på opptak. GPS i minst to versjoner, pulsklokker, skritteller samt egen klokke som tar tiden. Med Sørensen går man ikke bare en tur! Man inviteres inn i en verden der hvert skritt vi tar registreres, loggføres og brukes mot en for all framtid. Kanskje. Hvem vet?

Jeg er også blitt introdusert for golf etter Sørensens inntreden i mitt liv. Det har vært til stor glede, og enorm frustrasjon. Er det noe jeg hater, så er det å øve. Derfor ble jeg aldri noen god pianist, derfor blir jeg heller aldri en god golfer. Etter hvert har jeg innsett at dette med trening og spilling henger sammen. Stort sett løser jeg det ved å se golf på TV for deretter å gå ut på banen. Da slår jeg fantastisk bra! Tidvis…

Har du bruk for leiebil til og fra golfbanen, eller på lengre tur? Klikk her.

Han stiller opp, Sørensen. Lar sine egne diller vike. Til tider. Svinger seg rundt og blir med på både det ene og det andre. Av og til blir jeg også med på hans ting også, selv om jeg ikke hadde tenkt å dra akkurat dit akkurat nå. Vi har det egentlig veldig bra! Når jeg bruser opp som en hissig svane, er det kun for bagateller. Vi er et godt team! Og det skal vi fortsette med. Der er vi helt enige. Vi gidder ikke flere skilsmisser og sånt.

Jeg unner alle en Sørensen i sitt liv! Bare ikke min! Han er opptatt!

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
28 jul

Hvem skal stelle mor?

Ragnar Thorseth – eventyreren, vet du – har fått seg en ny kone. Hyggelig det! Etter å ha hatt en stygg ulykke og blitt helt arbeidsufør.

Kona er 28 år yngre, og kommer fra Thailand.

Thorseth anbefaler alle å gjøre det samme. Det finnes en grense for hvor unge disse konene kan være mener han, men 30 års aldersforskjell er helt greit.

Den gamle eventyreren slår et slag for fornuftsekteskapet. Der han, gamlefar, har en ung og sprek kone som kan ta seg av ham når han nå blir mindre og mindre sprek, og rett og slett gammel, etter hvert. Han er 65 år nå, men altså ganske preget av fallulykke for noen år siden.

Men hvem skal ta seg av henne, da? Når hun blir gammel? Når hun har pleiet ferdig Thorseth er hun vel strengt tatt for gammel til å bli tatt til hustru i et nytt, norsk ekteskap, der en gammel mann, som ikke kan greie å leve med en jevnaldrende, norsk kvinne, trenger en ny kone til å ta seg av ham.

Dette er mannssjåvinisme på høyt nivå. Og damene selv er med på det. De ønsker seg en rik mann som kan forsørge dem, og hele slekta, som er igjen i Thailand. Da er alder ingen hindring. Og de er jo ikke så godt vant, så om mannegrisen er både ekkel og slem, holder de likevel ut. Jeg mistenker ikke Thorseth for dette, men man har lest om mange slike forbindelser, der kvinnen angret bittert på de grønne skogene og gullet som ble lovet.

Jeg kan altså ikke forstå at norske menn skal adoptere kulturen fra Østen ved å behandle sin hustruer som hushjelp og omsorgsarbeider.

Del dette:
19 apr

Manglende nærvær

Jeg har vært plaget av det i hele ettermiddag og kveld. Det er noe som mangler. Jeg blir mer og mer smertelig klar over at det er selveste Sørensen som er årsaken til det manglende nærværet.

Han er på et årlig sammentrede med golffolk. Sikkert både interessant og hyggelig, og jeg unner ham det. Men det er da så TOMT HER! Jeg blir meg plutselig bevisst at selv om vi ikke utøver dyp og meningsfull konversasjon 24 timer i døgnet, så er nærværet viktig. At vi er til stede og tilgjengelige. Man kan ta time outs eller en matpause, eller til og med jobbe utenfor husets fire vegger. Fordi man egentlig er her.

Når man ikke er her, begge to, er det svært tomt. Når jeg nå (midlertidig, heldigvis) har gått tom for jobbeideer, merkes det enda sterkere.

Velsignet være fellesskapet, som av og til kan fortone seg vel hverdagslig!

Sørensen er helt min type, assa!
Sørensen er helt min type, assa!
Del dette:
3 okt

Når ga De Deres mann en avsugning sist?

Problemstillingen er oppstått etter tidligere omtalte Anna Ankas Sveriges-tur for en stund siden. Hun mente at alle kvinner burde stille opp for en liten blow-job. Hver morgen, om så er.

Nå er jo hun gift med en noe tilårskommen mann. Han får det vel ikke til på andre tider av døgnet, muligens. Av samme grunn er det nok helst litt oppskryt av avsugningen skjer HVER ENESTE DAG. Det blir litt kjedelig, blir det ikke? Og litt rutinepreget.

For meg høres “avsugning” ut som en teknisk affære. På linje med oppstaking av kloakken eller fjerning av flomvann. Det hører med til hverdagslivets pliktmessige gjøremål når noe har tettet seg.

En sånn ensidig tjeneste har lite med et levende samliv å gjøre, hvis det foregår hver dag. Annenhver dag også, for den del. Ritualer er trygt og godt for autister og eldre. Ja, nettopp. Eldre! Stakkars, Paul Anka må jo med sine 68 år regnes inn i gruppen eldre. Og liker rutiner.

Jeg tror at menn generelt vil være litt uenig med meg, rent teknisk sett. Ingen mann vil kanskje nekte en avsugning, om det så er daglig… Men det er altså noe med settingen her. Kanskje sammen med det øvrige budskapet til fru Anka.

Her i huset praktiserer vi litt hygge, varme og samhørighet når vi gleder oss med våre ekteskapelige eskapader. Det holder for oss.

Del dette: