30 sep

Om å beholde verdigheten

Helt fra før rettssaken mot tidligere overpolitibetjent Eirik Jensen startet, har jeg vært med i en støttegruppe for ham på Facebook.

Det har jeg vært rett og slett fordi jeg ikke tror han er verken korrupt eller har medvirket til hasjsmugling i store eller små mengder. Dette er jeg like sikker på selv etter at Tingrettens dommer, Kim Heger, framsa dom på 21 års fengsel nettopp på grunn av korrupsjon og medvirkning til smugling av hasj.

Hvordan kan jeg være så sikker på det? Jeg kan ikke være mer sikker enn det som taler for at han er uskyldig dømt. Det finnes ikke et eneste fellende bevis. Det begynner å bli en belastning for enkelte å gå ut og støtte Jensen etter at dommen falt. Den er ikke rettskraftig, da den skal ankes til Lagmannsretten. Men flokken begynner å tvile. Noen, i hvert fall.

Det pussige var at dommer Heger sa at de ikke tilla forklaringen til hasjbaron Gjermund Cappelen noen vekt, bortsett fra i de tilfeller hans forklaring var sammenfallende med det Spesialenheten hadde funnet ut av. Og hvordan hadde de funnet ut av sine ting? Jo, nettopp ved å lytte til den samme Cappelen.

I denne saken finnes mye skrik og mye ull, og vi kommer aldri til å få den hele og fulle sannhet. Til det sitter det for mange mæktige venna, som tidligere LO-leder Gerd Liv Valla truet med da det begynte å svi rundt ørene på henne. Menn i høye posisjoner både i embetsverket og kanskje også i politikken. Jeg vet ikke, men har en uggen følelse. Jeg velger å tro på full frifinnelse av Eirik Jensen til syvende og sist. Og det står jeg på, så lenge det går blod igjennom meg.

Det finnes også mange andre saker oppe i diverse debatter for tiden som vekker manges engasjement og man bruker sterke ord og uttrykk i kommentarfeltene. Det er utrolig hvor folk har gjort av folkeskikken sin. Voksne folk som hetser både ungdom og hverandre. For helt legale standpunkter. Nå gjelder det blant annet Krf. Skulle de gå inn i regjering eller ikke. Jeg mener at det var mest redelig for partiet som så vidt kravlet seg over sperregrensen, og som så tydelig på forhånd hadde sagt at det ikke ønsket å være i regjering med FrP, å gå i opposisjon. Det samme burde gjelde Venstre. Der er man ikke like tro mot velgerne, viser det seg. Det er rart hva en statsrådstittel har å si for sitt ettermæle i politikken.

Jeg kunne også nevne maktkamp som pågår til enhver tid, akkurat nå spesielt i Arbeiderpartiet. Man posisjonerer seg for neste gang man kan nå maktens tinde.

Alle disse skjulte kamper og strider finner nok også sted blant oss vanlige borgere. Vi er alle deltakere i små eller større samfunn. Den enkleste hersketeknikk er å snakke andre ned for å fremheve seg selv. Når gjorde du ikke det sistt? Jeg synes vi opplever en overopphopning av misunnelse, baksnakking og dårlig menneskelig klima. I tillegg til mye godt også, naturligvis. Bare så det er nevnt.

Jeg vil slå et slag for å beholde verdigheten i vårt samvær med våre medmennesker. Med dette diktet av Hans Olav Mørk, som jeg fant på Facebook i dag. Jada, det er ikke bare hets og krangel der heller…

Det er den du er
og det du gjør deg til
som gir deg verdighet
ikke tingeltangel
og dingeldangel
og kanapeer
i speilsaler
Det du gjorde
fordi det var viktig
ikke for å bli sett
men fordi det var
nødvendig
Tro det tro det
Hent din ryggrad
fra det du vet er sant
fordi hjertet sier det
ikke fordi noen
applauderer
Vit det vit det
Stå i vinternatten
alene om nødvendig
og hold omkring fuglen
du fant i snøen
Varmen du gir den
skal møte deg en vårdag
i sangen fra en løvkrone
over stien du går på
Slik er verdigheten
slik

 

Del dette:
21 nov

Avskaff frykten – for de ubetydelig ting

Jeg tror vi kvinner har et ekstra godt utviklet bekymringsgen. Vi omskriver det ofte til omsorg. Men når omsorgen går over alle støvleskaft går det ut over både den som viser og mottar omsorgen.

10406510_10152433292505950_1879619642170563838_n

Med årene blir kanskje mer fornuft blandet inn i bekymringene, og dermed blir det mer normale forhold. Det er slitsomt å leve med tanken på alt som kan gå galt. Det har jeg gjort mye av livet. Det er ikke måte på hva som kan ha skjedd når mannen ikke kommer hjem til forventet tid. Og det behøver ikke dreie seg om at middagen står på bordet. Det betyr ikke at han går glipp av noen ting egentlig, så det er ikke der det ligger. Det er hva som kan ha skjedd, som jeg ikke har kontroll over. Det skal ikke lange forsinkelser til før jeg maner fram indre bilder av stygge ulykker, overfall eller andre grusomheter.

Så kommer han, da. Blid og sliten. Han har bare gjort det og det, og det tok litt lengre tid… Muligheten for å ringe inn senere ankomst hadde ikke falt ham inn et øyeblikk. Jeg har begynt å slappe av mer i forhold til dette nå. Hva kan jeg egentlig gjøre i ulykkesøyeblikket uansett? Egentlig ingen ting. Annet enn å være der. Delta, på en måte. Jeg har begynt å tenke at det sikkert ikke er noe galt. Og jeg har det litt bedre med det. Samtidig som jeg blir veldig glad når Sørensen dukker opp. Uskadet.

 

Hvis alt skulle være overlatt mitt kontrollregime, ville det knapt eksistere avvik. Så kjedelig! Så nå skal jeg gå rundt og være glad og litt likegyldig til alt som ikke går helt som jeg hadde tenkt. På den måten får man noen overraskelser også. Positive, til og med! Dermed må jeg også altså trene på å like overraskelser…

God helg!

Del dette:
31 okt

Pippi!!!!! Nå er det nok!

På Senfredag fredag kveld småprates det med Mariann Hole som ikke greide førerkorttesten. På Skavlan ble den kvinnelige hackeren nedverdiget på grunn av sitt kjønn. La du merke til hvordan de øvrige gjestene unnslapp kjønnstesten?

original_article_2

Nå må det snart være nok! Jeg er vokst opp med kvinner på barrikadene. Jeg trodde ikke jeg måtte, fordi det var så mange andre. Jo, det trengs! Særlig artister, bloggere og andre blir latterliggjort og nedverdiget på grunn av sitt kjønn! Jeg har de ti siste årene opplevd akkurat det samme. Menn sier det som passer dem, akkurat når det passer dem, og rammer kvinner med det de sier. Ofte fordekt som humor.

Det er for lenge siden Pippi herjet! Hun som kunne løfte en hest og gjøre alt mulig. Jeg tror det er på tide at vi henter fram Pippi i oss, og ikke lenger finner oss i å bli nedvurdert.

Men da må du, jente, slutte å bare poste duck face-bilder og snakke om sminke og mote. Det er fordummende! Engasjer deg i noe i den virkelige verden! Jeg skal ikke bestemme hva, men noe må du engasjere deg i! Ta plass i debattene og ha meninger om samfunnet. Dette gjelder ikke bare unge jenter, men damer i alle aldre! Ta sjanser på egne vegne! Stå opp for deg selv og dine medsøstre! Sikt mot stjernene, men forvent ikke å nå dem!

Forvent respekt, og får du det ikke, si fra. Vi er alle sammen like mye verdt. Helt kjønnsuavhengig. Og i samme slengen kan jeg også nevne rase, religion og legning.

 

Del dette:
25 okt

Livet er helt perfekt!

Når man utelater alle eventualiteter som brå død, sykdom, ulykker og selvmord, har vi det helt fint!

IMG_2595

– Golf er fremdeles fint. Mer sjeldent enn tidligere, men likevel fint!

Da jeg var 20 år tenkte jeg ikke mye på hvordan livet som 60-åring ville arte seg. Ikke tenkte jeg på at jeg skulle dø heller. Det var så langt unna! Livet skulle leves! Risikoen for tidlig død svinner hen for hvert år som legges til min livslengde. Statistisk sett har jeg i realiteten bare noen-og-tjue- år igjen…

Nå har jeg nemlig levd en god stund. Jeg må innrømme at livet har bydd på flere nedturer enn jeg hadde forventet. Men når man passerer dem, og finner ro med seg selv i en ny fase eller sfære, blir det litt spennende uansett.

Vi har noen planer, Sørensen og jeg. De skal stemme ut med livslengde og livsglede. Kan du tenke deg en vanskeligere funksjon? Hvor skal x og y plasseres? Jeg er redd det blir for usikre beregninger. Alt er usikkert. Derfor må vi bare stå opp, leve dagen, og være glade for at vi fikk nok en aften å dele. Eller noe sånt.

Med sosiale medier har trangen til å fremstille livet som noe mer enn grå hverdager trengt seg fram for folk flest. Jeg ser av og til litt vel glamorøse statuser. Ikke at jeg misunner dem som har det fantastisk hele tiden. Men det er litt unaturlig, synes jeg.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg har fulgt med på noen bloggere den siste tiden. Mest for å følge med i hva som rører seg. Jeg blir litt skremt. En 19 år gammel 2-barnsmor tyr til lettkledde bilder og selvrettferdige uttalelser. Hun poster kanskje fem eller seks linjer. Og får over 100.000 lesere per dag. Hva er i veien med folk?

En Paradise Hotel-taper blogger med iøynefallende titler. Hun trekker sikkert lesere i første omgang. Men jeg leser i kommentarfeltene at de er svært betenkte. Tenk. Blogglesere er svært betenkte! Da burde resten av landet også være det! Er det jakten på berømmelse og ære som får dem til å holde på? Jeg har innsett at mitt bloggprosjekt nok ikke kommer til å medføre noe som helst på inntektssiden. Det er mer et sted for å tømme min private tenketank. Eller teste ut hva andre tenker.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå er mitt empiriske studium av rosabloggere over. Jeg for min del skal blogge mer om krangler og ting jeg ikke får til. Som en motvekt til alt det perfekte. Tror jeg. I morgen.

vi gikk som vi var bærføtte mot livets hemlighet (hvilken sang er dette fra?)

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
2 mai

Halvveis og vel så det

Da vi dro til Gran Canaria i midten av januar var det i den hensikt å tilbringe seks måneder her. Jeg hadde et vikariat ut skoleåret å forholde meg til.

Det er en fantastisk øy! Her på vestsiden - bratt og utilgjengelig, i motsetning til i sør.
Det er en fantastisk øy! Her på vestsiden – bratt og utilgjengelig, i motsetning til i sør.

Vi skjønte ganske raskt at dette var et sted vi godt kunne tenke oss å tilbringe mer tid. I skrivende stund er det for lengst klart at jeg har fått jobb også neste skoleår. Jan finner seg i det, trives, og er fornøyd med at vi har dette bostedet han også. Han er dessuten nå formelt tidligpensjonist, og har mottatt første forsendelse fra NAV. Herlig! Men han vil jobbe, da! Det skal bli!

Trivsel på høyt plan
Trivsel på høyt plan

Fra 1. juli flytter vi til Los Caideros. Det er i gangavstand fra skolen. Selv om jeg frykter kakerlakker, tror jeg det skal gå fint… Om det kommer noen, bestiller jeg full rensing av hele området prompte!!!

Skolearbeidet har bare blitt bedre og bedre. Ikke hver eneste time overgår den forrige, men stort sett er jeg fornøyd. Jeg klarer ikke helt å vende meg til at elevene ikke bestandig er like entusiastiske som meg, men det er kun unntaksvis at gjesp og uro er forstyrrende elementer for mine multimediashow…. En og annen time er de kanskje mer entusiastiske enn meg også?

Jeg lider litt under min totalt manglende tekniske innsikt. Jeg liker best tekniske innretninger når det kun er plug & play. Heldigvis finnes det elever som kan dette mye bedre enn meg!

Vårt opphold på Gran Canaria har medført mange positive følger. Den mest åpenbare er fysisk form. Jeg er i bedre form enn på mange år. Det toppet seg for vel en uke siden da vi spilte 9 hull golf og jeg BAR bagen. På forhånd var det tatt ut noen køller, men likevel, dah!

Man går i temmelig bratte bakker!
Man går i temmelig bratte bakker!

Vi tilbrakte en snau uke i København i slutten av mars, formedelst min plutselige høyt fremskredne alder. Det var en fantastisk uke! Selv om det var kjempekaldt, og hotellet var under pari. Festen fredag kveld med både venner og familie var et absolutt høydepunkt sammen med konserten med The Real Group onsdag kveld.

Nå går det mot innspurt på skoleåret. Det er alvorlig at elevene mine kan komme opp i noen av de fagene jeg har undervist i. De siste ukene skal brukes til god repetisjon. Så blir det også tid til litt kos på slutten. Sørensen har vært med både faglig og sosialt. Det er hyggelig både for meg og  klassen!

Jan skal være vikar på hjelpefronten, og kjøre ut matvarer til trengende en gang i uka i mai måned. Det er mange som setter pris på en ekstra håndsrekning her også.

Lærergjerningen er fascinerende og meningsfull. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Teamet JaSol skal også trives og gledes i disse prima omgivelsene. Fra 1. juli i Casita JaSol. (Casita = et lite hus) Casa JaSol består og leies fortsatt ut til hyggelig folk fra Hønefoss og omegn.

 

Del dette:
16 nov

Jeg er hekta!

Lenge har jeg sett på dataspill som noe helt utrolig dumt! Noe som tilhører en annen generasjon, og som er tomt fritidssyssel for våre oppadvoksende mennesker som skal styre landet etter hvert.

De siste to ukene har jeg blitt hekta på dataspill. På Candy Crush! Noe så teit!

Diagnosekrevende fritidssyssel
Diagnosekrevende fritidssyssel

Drops og sjokolade som skal fjernes fra geleen sin, eller motsatt. Akkurat det har jeg ikke skjønt. Og så må du få det vekk i løpet av så og så mange trekk. Helt håpløst! Til det løsner en bråttsjø av greier (her mangler jeg faguttrykk), som gjør at jeg klarer brettet og blir sendt videre i sagaen.

Egentlig foretrekker jeg Saga Norén framfor disse dropsene…

Men det fasinerende med dette spillet er at du bare kan legge fem brett om gangen. Så er det slutt. Da må du gjøre noe annet. Fornuftig, fortrinnsvis. Dette er helt sikkert for at man ikke skal gå lei. Hvis du blir for utålmodig, kan du bare kjøpe deg videre, imidlertid. Kjøpe deg ut av trøbbelet. Akkurat som den nye regjeringen i Norge skulle ha hatt en finger med i spillet. Ja, nettopp spillet!

Noen ganger tror jeg at man kommer lengre i Candy Crush Saga om man tenker strategisk. Klarer å se for seg hvordan dropsene faller ned. Spesielt i disse dager, hvor Magnus Carlsen sitter der nede i India og spiller sjakk. Men sannheten er at det er helt tilfeldig hva som detter ned i din veg. I Candy Crush. Det er det ikke for Carlsen og han andre Anand, eller hva han heter. De er skikkelige strateger. Som det må være en drøm å ha i posisjoner, politisk.

– Kan Carlsen komme til dansegulvet og flytte kongen!

Nå blander jeg sammen hummer og kanari!

Det er ikke greit på en lørdagskveld, når det er så mange inntrykk som skal fordøyes!!

For øvrig holder Sørensen med Carlsen. Og jeg er snart på olympisk nivå i min dropsboble.

Og i morgen blir det sykkeltur…

Del dette:
23 okt

En porsjon, takk!

Jeg er ganske underlig sammenskrudd. Jeg har bare to knapper: Full fres og Død.

Jeg er jo vant til dette, men når sant skal sies har det tæret på gjennom årenes løp. Å brenne sitt lys i begge ender har vært en hverdagssport. Jeg skjønte det selvfølgelig ikke før det tippet over en gang eller to.

Det kan muligens ha vært snakk om flere ganger enn én eller to… I hvert fall har jeg i ettertid skjønt at det lønner seg å porsjonere ut. Det er en fin ting, for de som klarer det.

Konsekvensen av min lærdom har vært at jeg heretter sier nei. Fordi jeg VET at jeg bare er utstyrt med disse to knappene.

Det kalles sunn egoisme.

 

Del dette:
9 jul

Bekreftelse

Vi er ikke veldig dårlige til å bekrefte hverandre, Sørensen og jeg.

Siden vi begge har levd før, bærer vi med oss historier som ikke nødvendigvis blir delt i detalj. Desto bedre er det de fragmentene av øyeblikk da vi bekrefter overfor hverandre at vi er så fornøyd med tingenes tilstand, tross alt.

Disse «tross alt» er det som oftest jeg som må forklare. Jeg har et livlig temperament og er utstyrt med rikelig med ord. Det kan senke hvem som helst av og til.

Mest av alt lar jeg meg provosere av folk som ikke tar til motmæle. Derfor må vi hente oss inn av og til, Sørensen og jeg. Ikke at han er feig! Det ville jeg aldri påstått. Bare at han kanskje har andre løsningsforslag enn de rent verbale?

Nuvel, han tåler meg. Og har verbalt arsenal når det trengs. Til andre formål. Velsigne Sørensen!

Del dette: